Hopp til innhold

– Kanskje må vi kreve eiendomsrett

Nytt selskap har søkt om å lete etter mineraler. – Kanskje må vi kreve eiendomsrett til våre beiteområder, sier reinbeitedistrikt.

Bilde

Norges største reinbeitedistrikt frykter ødeleggelse av nye beiteområder i Karasjok.

Foto: Kenneth Hætta

– Jeg er redd det vil komme stadig flere selskaper med regjeringens nordområdepolitikk og satsing på mineralvirksomhet, sier styreleder Nils Johan J. Gaup i reinbeitedistrikt 16-Karasjok vest.

Var ikke klar over nye selskap

I reinbeitedistriktet er lederen ikke klar over at det Bærum-registrerte firmaet Klosters Rederi AS har søkt om undersøkelsesrett til store områder i Karasjok og Kautokeino.

Bilde

Nils Johan J. Gaup frykter ødeleggelser.

Foto: Eilif Aslaksen/NRK

– Våre erfaringer er at slik arbeid kan føre med seg store ødeleggelser, sier Nils Johan J. Gaup.

1200 søknader

Klosters Rederi AS er et Bærumregistretr selskap, med Bernt Stillulf Karlsen som administrerende direktør. Ifølge avisen Nordlys har selskapet nærmere 1200 søknader inne om undersøkelsesrett angjeldende et område på nærmere 11.000 kvadratkilometer i Nord-Norge.

Det har søkt om områder i Narvik, Pasvik, Karasjok og Kautokeino, men de største arealene er i Kautokeino og Karasjok. Norges største kommune i areal, Kautokeino er på 9700 kvadratkilometer.

Ingen kommentar

– Jeg ønsker ikke å si noe om disse undersøkelsesrettighetene fordi de ikke er våre ennå, sier Bernt Stillulf Karlsen. Han ber NRK ta kontakt etter 16. januar som er fristen for å sikre seg rettighetene.

Gullklump

Nærmere 10 millioner kroner må selskapet Klosters Rederi AS ut med for å sikre seg rettighetene for alle omsøkte områder.

Foto: Dieter Hawlan / Coulourbox.com

Han har heller ingen kommentar til reinbeitedistriktet uttalelser.

Glad for ny virksomhet

Fylkesordfører Runar Sjåstad i Finnmark er glad for all ny mineralvirksomhet i fylket og har hørt at dette selskapet Klosters Rederi AS vil starte med undersøkelser i Finnmark.

– Vi ønsker nye slike virksomheter, men samtidig forstår jeg frykten som eksisterende næringer i Finnmark, som reindrifta føler, sier Sjåstad.

Han krever at alle nye aktører skal ha god dialog med de eksisterende, men er veldig åpen om ønsket for mineralvirksomhet.

Kommer flere

Næringsminister Trond Giske har signalisert at det skal satses på mineralleting i nord, og har lovet 100 millioner kroner til dette.

Denne satsingen gjør at flere ønsker undersøkelsesrett i Finnmark, tror fylkesordfører Runar Sjåstad.

– Det er nok flere som vil satse i disse områdene på bakgrunn av regjeringens ønske, tror Sjåstad.

Egil Olli

Sametingspresidenten kjenner ikke til selskapet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Sametinget har mye å si

Sametingspresident Egil Olli tror også at det vil komme mange nye aktører på banen, men er glad for at det er spesielle regler i mineralloven som gjelder i Finnmark (ekstern kopling).

Vi har fortsatt noen kjøreregler for nye selskap som ønsker å etablere seg i Finnmark, men i Troms og Nordland kan vi ikke gjøre så mye, sier Olli.

Må stå på barrikadene

Sametingspresidenten merker at det er større interesse for letevirksomhet i Finnmark, men er glad for at selskap fortsatt må ha dialog med Sametinget ved virksomhet i dette fylket.

Reinbeitedistrikt 16-Karasjok vest uttrykker skuffelse over det de mener er trusler mot reindrifta med regjeringens velsignelse.

– Når vi også selv må stå på barrikadene mot de ødeleggelsene vi kjenner til kan komme med ny mineralleting, så tar det på. Vi vil bruke alle lovlige midler for å få stoppet dette før de starter ødeleggelsene, sier Nils Johan J. Gaup.

Gaup sier han bare stoler på Sametinget i dette arbeidet, og mener kommuner heller tenker på profitt enn på eksisterende næringer.

– Vi kan bli nødt til å ha nye tanker i slike saker. Kanskje må vi kreve eiendomsrett til våre beiteområder, om det er eneste mulighet.

Korte nyheter

  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring
  • Ulovlig laksefiske fortsatt utbredt – Nord-Norge topper statistikken

    Ulovlig laksefiske er fortsatt et omfattende problem i Norge.

    Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Så langt i 2025 har Statens naturoppsyn registrert 226 brudd på fiskereglene.

    Det er nesten like mange som i hele 2024.

    Nord-Norge er hardest rammet, med 126 av sakene.

    – Ulovlig laksefiske er miljøkriminalitet mot våre felles verdier. Villaksbestandene våre er på et kritisk lavt nivå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

    Det ulovlige fisket skjer både i elver og innsjøer, men det er særlig garnfiske i sjø som bekymrer myndighetene.

    I Moskenes i Nordland ble det nylig beslaglagt 350 meter garn i et vassdrag der all fiske er forbudt.

    – Det er et sørgelig eksempel på miljøkriminalitet som bokstavelig talt kan utslette en hel bestand, sier Morten Kjørstad, avdelingsdirektør i Statens naturoppsyn.

    Villaksen er klassifisert som «nær truet», og 2024 ble et rekordsvakt år for innsiget av laks til norske vassdrag.

    Ifølge Miljødirektoratet kan ulovlig fiske føre til strengere regler og forlenget fiskeforbud i utsatte områder.

    Oppsynsarbeidet fortsetter utover høsten.

    Fiskegarn trekkes opp av vannet
    Foto: Statens naturoppsyn