Hopp til innhold

Fritt Ords prisvinner: – Håper prisen bidrar til å sette fokus på overgrep mot barn

Den samiske frilanseren Kenneth Hætta er en av fire journalister som tildeles Fritt Ords Pris 2018.

Vinnere av Fritt Ords Pris 2018

De fire prisvinnerne er Harald Amdal, Kenneth Hætta, Thor Harald Henriksen og Eirik Linaker Berglund.

Foto: Fritt Ords Stiftelsen / Pressebilde

– Jeg tar imot Fritt Ords Pris med dyp ydmykhet og stor takknemlighet. Idealene bak denne prisen, og de som har fått prisen før meg, gjør at jeg tar den imot med stor takknemlighet, sier Kenneth Hætta til NRK.

Portrett av Kenneth Hætta

Frilanseren Kenneth Hætta.

Foto: Torgrim Halvari / Privat

Stiftelsen Fritt Ords Pris 2018 tildeles journalistene Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta for deres tillitsbaserte og konsekvensrike gravejournalistikk i Tysfjord-saken.

– Jeg forstår at jeg er den første prismottaker med samisk kulturbakgrunn. Det gjør om mulig æren enda større. Jeg håper prisen kan bidra til å sette fokus på overgrep mot barn som samfunnsproblem, og forebygge systemsvikt som rammer minoritetene i landet vårt, uttaler Hætta.

– I kjernen av journalistikkens samfunnsoppdrag

Vinnerne kommer i godt selskap. Tidligere vinnere er blant annet Andrej Sakharov, Lech Wałęsa, Annette Thommessen, William Nygaard, Shabana Rehman, Per Fugelli og Robert Mood.

Her er juryens begrunnelse:

«Tysfjord-saken befinner seg i kjernen av journalistikkens samfunnsoppdrag om å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelser, og avsløringene har fått store konsekvenser.

Grete Brochmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo

Stiftelsen Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

Foto: Ragnhild Bjørge / NRK

Tysfjord-saken er blitt fulgt opp av politi, rettsvesen, offentlig forvaltning og berørte religiøse miljøer. Den har satt søkelys på plikten til å melde fra ved mistanke om overgrep, og avvergingsplikten som går foran taushetsplikten.

Seksuelle overgrep er fortsatt et tema omgitt av tabuer og skam. Å skape tillitsrelasjoner til kilder over lang tid og gi overgrepsofre trygghet og medvirkning krever lytting og forståelse.»

– Saken er et spesielt godt eksempel på omfattende, undersøkende journalistikk med store samfunnsmessige følger. Den kan være en inspirasjon i en mediesituasjon der norske redaksjoner strever med å prioritere store og krevende prosjekter, sier Stiftelsen Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

– En taushetskultur

Lørdag 11. juni 2016 fortalte 11 personer i dokumentarreportasjen «Den mørke hemmeligheten» i VG Helg om en flere tiår lang overgrepskultur i Tysfjord i Nordland.

De fire journalistene som gjennomførte saken var Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta.

Frilansjournalistene Amdal og Hætta arbeidet grundig med saken i en masteroppgave ved Høgskulen i Volda, før de tok kontakt med VG i 2014, og Berglund og Henriksen ved VGs Tromsø-kontor gikk inn i saken. De fire prisvinnerne arbeidet så videre med saken i nær to år.

– I Tysfjord hadde det vokst frem en en taushetskultur. Og våget du å si fra, kunne du oppleve at ingenting skjedde. Disse mekanismene var det etter min mening viktig at alle skulle få vite om.

– Derfor delte jeg i 2014 mine opplysninger om Tysfjord med frilanskollega Harald Amdal, og foreslo at vi skulle ta kontakt med VGs nyhetsledelse i Oslo. Jeg mente at hele Norge måtte få vite om det som hadde skjedd i Tysfjord, foklarer Hætta.

Oppslagene førte til etterforskning

Etter publiseringen i juni 2016 ble det raskt satt i gang etterforskning, og i november 2017 oppsummerte politiet funnene slik:

151 seksuelle overgrepssaker var avdekket, med 82 fornærmede og 92 mistenkte. Ofrene var fra 4 til 75 år gamle, de mistenkte fra 10 til 80 år. Overgrepene fant sted mellom 1953 og august 2017. Fra desember 2017 har dommene begynt å komme i rettsvesenet, med lange fengselsstraffer.

Aktor Siv Remen og bistandsadvokat Hammervik

Aktor Siv Remen og bistandsadvokat Kristin Fagerheim Hammervik under en av rettssakene i kjølvannet av Tysfjord-saken.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

– I Tysfjord møtte vi mange modige mennesker som var villige til å dele sine historier. Gijtto gájkajda gudi li bihkusit ássjestisás subtsastam. Takk til alle som har stått fram og fortalt, sier Kenneth Hætta ydmykt.

Fritt Ords Pris er stiftelsens høyeste utmerkelse. Prisbeløpet er på 400 000 kroner. I tillegg mottar prisvinnerne Fritt Ord-statuetten, signert Nils Aas.

Prisutdelingen finner sted onsdag 2. mai 2018 kl 19 i Den Norske Opera & Ballett i Oslo.

Korte nyheter

  • Suopma cuiggoduvvo go gidde rájá Ruššii

    Amnesty International cuiggoda Suoma go gidde rájá Ruššii. Sin mielas lea váttis oaidnit movt Suopma dál ollašuhttá gáibádusaid mat gusket vuoigatvuhtii ohcat dorvobáikki.

    Suopma giddii rájá gaskaboddosaččat go máŋga čuođi olbmo bohte rájá rastá ohcat dorvvu. Hálddahusváldit lohket sivvan dán giddemii lea nášunala oadjebasvuohta.

    Sii meidnejit ahte Ruošša sádde dorvoohcciid Supmii iešdáhtos, ja lea gohčodan dan hybridafalleheapmin.

  • Ovttajienalaš lávdegoddi doarju sámegiel nama Osloi

    Stuorra eanetlohku Oslo gieldda politihkkáriin dáhttot Oslo gávpogii ja Oslo gildii sámi nama.

    Nu bođii ovdan gieldda kulturlávdegotti čoahkkimis otne, mii ovttajienalaččat doarjjui ovddit gávpotráđi dahje gielddastivra evttohusa áššis.

    – Oaivegávpot galgá čájehit ahte Norggas maid leat álgoálbmogat, deattuha lávdegotti njunuš Sunniva Holmås Eidsvoll.

    Nu mo lea evttohuvvon juo ovddit gávpotráđi beales, de šaddá Oslove almmolaš sámi namma Oslos. Ja dasa lassin áigu gielda ohcat ráđđehusas almmolaš sámi nama maid Oslo gildii.

    Gieldda almmolaš namma golmma sámegillii šattašii de máttasámegillii Osloven tjïelte, julevsámegillii Oslo suohkan ja davvisámegillii Oslo suohkan dahje Oslo gielda.

    Guhtta sámesearvvi Oslos leat ráđđádallan Oslo gielddain dán áššis (dárogillii). Sii dat ovttajienalaččat leat ákkastallan dan nammačovdosa ovddas maid Oslo gieldda politihkkárat ge leat dorjon.

    Gieldda beales maid rámidit Oslo sámiid go nu vuđolaččat ja bures leat bargan áššiin.

    Nammaáššis leat maid leamaš digaštallamat das makkár máttasámegiel čállinvuogi galgá geavahit namas. Earret eará lei Sámi báikenammanevvohat rávven eará čovdosa.

    Sii čujuhedje dasa mii dábálaččat lea sojahanminsttar máttasámegielas, ja sii maid oaivvildit ahte eai gávdno nu olu gáldut dan Oslove-čállinvuohkái.

    Oslo-sámit ges leat ákkastallan ahte gávdnojit doarvái gáldut, ja ahte dien nama geavahit juo sihke searvvit ja ásahusat Oslos.

    Oslo gávpotstivra meannuda loahpalaččat dán ášši ovdalaš juovllaid.

    Ovddádusbellodat ja guokte sorjjasmeahttun áirasa leat maid dalle mielde meannudeamen nammaášši.

    Dattetge lea dál juo čielggas ahte maiddái gávpotstivrras lea eanetlohku dása, go juo buot bellodagat mat leat ovddastuvvon gieldda kultur - ja oahpahuslávdegottis (oslo.kommune.no) dorjot árvalusa.

    Kultur- og utdanningsutvalg i Oslo bystyre
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • «Oslove» blir Oslos samiske navn

    Det offisielle samiske navnet på Oslo by blir «Oslove».

    Det er klart etter at et enstemmig kultur- og utdanningsutvalg i Oslo bystyre gikk inn for å bruke den nyere sørsamiske navneformen onsdag.

    Navnevalget har skapt stort engasjement i de samiske miljøene. De samiske Oslo-organisasjonene har understreket at det er symbolsk viktig at det er forskjell på det norske og det samiske navnet på byen.

    De har samstemt gått inn for «Oslove» og legger vekt på at dette navnet brukes av mange samiske Oslo-folk i dag.

    Navnet «Oslove» på Oslo by blir endelig vedtatt i Oslo bystyre i desember.

    Det vil være i strid med anbefalingen fra Sametingets stedsnavnstjeneste. De påpeker at byen Oslo ikke har et eget tradisjonelt navn på noen av de samiske språkene.

    Oslo-politikerne vil også søke Kommunaldepartementet om egne samiske navn på «Oslo kommune».

    Kommunenavnet det søkes om er Osloven tjïelte på sørsamisk, Oslo suohkan på lulesamisk og Oslo suohkan eller Oslo gjielda på nordsamisk.

    Oslove - Oslo skilt på Samisk hus.
    Foto: Mette Ballovara / NRK