Hopp til innhold

Fritt Ords prisvinner: – Håper prisen bidrar til å sette fokus på overgrep mot barn

Den samiske frilanseren Kenneth Hætta er en av fire journalister som tildeles Fritt Ords Pris 2018.

Vinnere av Fritt Ords Pris 2018

De fire prisvinnerne er Harald Amdal, Kenneth Hætta, Thor Harald Henriksen og Eirik Linaker Berglund.

Foto: Fritt Ords Stiftelsen / Pressebilde

– Jeg tar imot Fritt Ords Pris med dyp ydmykhet og stor takknemlighet. Idealene bak denne prisen, og de som har fått prisen før meg, gjør at jeg tar den imot med stor takknemlighet, sier Kenneth Hætta til NRK.

Portrett av Kenneth Hætta

Frilanseren Kenneth Hætta.

Foto: Torgrim Halvari / Privat

Stiftelsen Fritt Ords Pris 2018 tildeles journalistene Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta for deres tillitsbaserte og konsekvensrike gravejournalistikk i Tysfjord-saken.

– Jeg forstår at jeg er den første prismottaker med samisk kulturbakgrunn. Det gjør om mulig æren enda større. Jeg håper prisen kan bidra til å sette fokus på overgrep mot barn som samfunnsproblem, og forebygge systemsvikt som rammer minoritetene i landet vårt, uttaler Hætta.

– I kjernen av journalistikkens samfunnsoppdrag

Vinnerne kommer i godt selskap. Tidligere vinnere er blant annet Andrej Sakharov, Lech Wałęsa, Annette Thommessen, William Nygaard, Shabana Rehman, Per Fugelli og Robert Mood.

Her er juryens begrunnelse:

«Tysfjord-saken befinner seg i kjernen av journalistikkens samfunnsoppdrag om å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep og forsømmelser, og avsløringene har fått store konsekvenser.

Grete Brochmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo

Stiftelsen Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

Foto: Ragnhild Bjørge / NRK

Tysfjord-saken er blitt fulgt opp av politi, rettsvesen, offentlig forvaltning og berørte religiøse miljøer. Den har satt søkelys på plikten til å melde fra ved mistanke om overgrep, og avvergingsplikten som går foran taushetsplikten.

Seksuelle overgrep er fortsatt et tema omgitt av tabuer og skam. Å skape tillitsrelasjoner til kilder over lang tid og gi overgrepsofre trygghet og medvirkning krever lytting og forståelse.»

– Saken er et spesielt godt eksempel på omfattende, undersøkende journalistikk med store samfunnsmessige følger. Den kan være en inspirasjon i en mediesituasjon der norske redaksjoner strever med å prioritere store og krevende prosjekter, sier Stiftelsen Fritt Ords styreleder Grete Brochmann.

– En taushetskultur

Lørdag 11. juni 2016 fortalte 11 personer i dokumentarreportasjen «Den mørke hemmeligheten» i VG Helg om en flere tiår lang overgrepskultur i Tysfjord i Nordland.

De fire journalistene som gjennomførte saken var Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta.

Frilansjournalistene Amdal og Hætta arbeidet grundig med saken i en masteroppgave ved Høgskulen i Volda, før de tok kontakt med VG i 2014, og Berglund og Henriksen ved VGs Tromsø-kontor gikk inn i saken. De fire prisvinnerne arbeidet så videre med saken i nær to år.

– I Tysfjord hadde det vokst frem en en taushetskultur. Og våget du å si fra, kunne du oppleve at ingenting skjedde. Disse mekanismene var det etter min mening viktig at alle skulle få vite om.

– Derfor delte jeg i 2014 mine opplysninger om Tysfjord med frilanskollega Harald Amdal, og foreslo at vi skulle ta kontakt med VGs nyhetsledelse i Oslo. Jeg mente at hele Norge måtte få vite om det som hadde skjedd i Tysfjord, foklarer Hætta.

Oppslagene førte til etterforskning

Etter publiseringen i juni 2016 ble det raskt satt i gang etterforskning, og i november 2017 oppsummerte politiet funnene slik:

151 seksuelle overgrepssaker var avdekket, med 82 fornærmede og 92 mistenkte. Ofrene var fra 4 til 75 år gamle, de mistenkte fra 10 til 80 år. Overgrepene fant sted mellom 1953 og august 2017. Fra desember 2017 har dommene begynt å komme i rettsvesenet, med lange fengselsstraffer.

Aktor Siv Remen og bistandsadvokat Hammervik

Aktor Siv Remen og bistandsadvokat Kristin Fagerheim Hammervik under en av rettssakene i kjølvannet av Tysfjord-saken.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

– I Tysfjord møtte vi mange modige mennesker som var villige til å dele sine historier. Gijtto gájkajda gudi li bihkusit ássjestisás subtsastam. Takk til alle som har stått fram og fortalt, sier Kenneth Hætta ydmykt.

Fritt Ords Pris er stiftelsens høyeste utmerkelse. Prisbeløpet er på 400 000 kroner. I tillegg mottar prisvinnerne Fritt Ord-statuetten, signert Nils Aas.

Prisutdelingen finner sted onsdag 2. mai 2018 kl 19 i Den Norske Opera & Ballett i Oslo.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK