Hopp til innhold

Nektes å jobbe med dyr på livstid etter stikkskader

Grov dyremishandling førte til at Mattilsynet måtte reagere.

Imitasjon av rovdyrskader mot reinsdyr

IMITASJON: Dette bildet er blitt brukt som bevis mot to reindriftsutøvere.

Foto: VETERINÆRINSTITUTTET

– De viser mangel på respekt for dyrs egenverdi og mangelfull kompetanse om dyrehold, sier Mattilsynets avdelingssjef i Finnmark Siv June Hansen.

Dømte reindriftsutøvere kan miste retten

To reineierne er dømt for grov dyremishandling av Hålogaland lagmannsrett i august 2017. Retten kom fram til at de blant annet har:

  • Påført reinsdyr falske rovdyrskader ved hjelp av verktøy, altså at de har imitert rovdyrskader.
  • Sendt inn kadavrene for å få erstatning fra Fylkesmannen på uriktig grunnlag.
  • Merket om andres reinsdyr til egne merker.

Retten konkluderte med at dette har de gjort for å oppnå økonomisk vinning.

Merking av rein

OMMERKET: De er blant annet dømt for å ha merket andres reinsdyr til deres egne merker. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Den ene ble dømt til fengsel i to år og fem måneder, mens den andre i to år. Saken ble anket til Høyesterett, men anken ble avvist.

– Naturlig å gripe inn

Siv June Hansen

I grove dyrevelferdssaker kan Mattilsynet sette vedtak om aktivitetsnekt for å beskytte dyr, sier Mattilsynets avdelingssjef i Finnmark Siv June Hansen.

Foto: Mattilsynet

Mattilsynet i Region Nord har nå bestemt, på bakgrunn av dommen, å forby de dømte reindriftsutøverne å jobbe med dyr for alltid. Dette velger de å gjøre for å forhindre dyremishandling.

I grove dyrevelferdssaker kan Mattilsynet fatte vedtak om aktivitetsnekt for å beskytte dyr.

Da er det naturlig at vi går inn og bruker vårt regelverk for å beskytte dyr mot unødige påkjenninger og belastninger, sier Hansen

De dømte har anket vedtaket, og anken behandles av Mattilsynets hovedkontor.

Dyreholdere skal ivareta dyrene

Ellinor Marita Jåma

– Viktig at alle som har noe med dyr å gjøre, ivareta dyrene på best mulig måte, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforening Ellinor Marita Jåma.

Foto: PRIVAT

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Ellinor Marita Jåma sier til NRK at hun ikke kjenner til Mattilsynets vurdering i saken, men vektlegger at dyremishandling er forbudt.

– Det er viktig å forvente at alle som har med dyr å gjøre, ivaretar dyrene på en best mulig måte, også i reindrifta, sier Jåma.

NRK har ikke klart å komme i kontakt med mennene. Advokatene som representerte reineierne i retten opplyser at de ikke lenger representerer reineierne.

Korte nyheter

  • Kåfjord kommune vil ha offisiell joik

    Loga sámegillii.

    Herman Rundberg har dedikert en egen joik til Kåfjord. Nå ber kommunestyret om innspill om aktuelle joiker.

    – Kommunestyret mener det er på sin plass at Kåfjord kommune har sin egen offisielle joik, skriver kommunen på sine egne nettsider.

    Kommunestyret har til intensjon å vedta joiken som offisiell joik for kommunen på kommunestyremøtet i juni.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Gáivuona suohkan háliida almmolaš luođi suohkanii

    Les på norsk.

    Herman Rundberg lea bidjan luođi Gáivutnii. Dál dáhttu suohkan cealkámušaid eará vejolaš luđiide.

    – Gielddastivrra mielas galgá Gáivuona suohkanis leat sierra, almmolaš luohti, čállá suohkan iežaset neahttasiiddus (olgguldas liŋka).

    Gielddas lea áigumuššan dohkkehit luođi geassemánu gielddastivrračoahkkimis.

    Skilt Kåfjord kommune samisk norsk kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Fosen-saken: Ber om uavhengig granskning

    Loga sámegillii.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen, 1. vara til Stortinget for SV i Sør Trøndelag legger i dag fram forslag for Stortinget om uavhengig gransking av Fosen-saken, fra den startet og fram til i dag.

    – Grunnen til at vi ønsker en uavhengig granskning, slik også Sametinget har bedt om er at både Stortinget og regjeringen har vært for involvert i prosessen og de vedtak som er gjort, sier Gaebpie Danielsen.

    SV ber granskingen se på blant annet disse punktene:

    • Hvordan kunne rettsstaten Norge havne i den situasjonen at menneskerettighetene ble brutt?
    • Hvilken kompetanse på menneskerettigheter besittes av de som gir konsesjon til slike utbygginger og hvordan kan den forbedres?
    • Hvilke konsekvenser har det for rettssikkerheten at det gis forhåndstiltredelse til områder hvor det rettslige grunnlaget for bruken av området ikke er avklart?
    • Hvorfor tok det over 2 og halvt år før saken kom til en løsning?
    • Forslag til tiltak som sikrer at vi ikke havner i en slik situasjon igjen, hvor menneskerettighetene brytes.

    – Det trengs en uavhengig gruppe som gransker hele denne saken, fra den startet for over 20 år siden fram til i dag. Det vil være langt bedre enn om Stortinget og regjeringen skal granske seg selv, sier Gaebpie Danielsen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen