Hopp til innhold

Nektes å jobbe med dyr på livstid etter stikkskader

Grov dyremishandling førte til at Mattilsynet måtte reagere.

Imitasjon av rovdyrskader mot reinsdyr

IMITASJON: Dette bildet er blitt brukt som bevis mot to reindriftsutøvere.

Foto: VETERINÆRINSTITUTTET

– De viser mangel på respekt for dyrs egenverdi og mangelfull kompetanse om dyrehold, sier Mattilsynets avdelingssjef i Finnmark Siv June Hansen.

Dømte reindriftsutøvere kan miste retten

To reineierne er dømt for grov dyremishandling av Hålogaland lagmannsrett i august 2017. Retten kom fram til at de blant annet har:

  • Påført reinsdyr falske rovdyrskader ved hjelp av verktøy, altså at de har imitert rovdyrskader.
  • Sendt inn kadavrene for å få erstatning fra Fylkesmannen på uriktig grunnlag.
  • Merket om andres reinsdyr til egne merker.

Retten konkluderte med at dette har de gjort for å oppnå økonomisk vinning.

Merking av rein

OMMERKET: De er blant annet dømt for å ha merket andres reinsdyr til deres egne merker. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Den ene ble dømt til fengsel i to år og fem måneder, mens den andre i to år. Saken ble anket til Høyesterett, men anken ble avvist.

– Naturlig å gripe inn

Siv June Hansen

I grove dyrevelferdssaker kan Mattilsynet sette vedtak om aktivitetsnekt for å beskytte dyr, sier Mattilsynets avdelingssjef i Finnmark Siv June Hansen.

Foto: Mattilsynet

Mattilsynet i Region Nord har nå bestemt, på bakgrunn av dommen, å forby de dømte reindriftsutøverne å jobbe med dyr for alltid. Dette velger de å gjøre for å forhindre dyremishandling.

I grove dyrevelferdssaker kan Mattilsynet fatte vedtak om aktivitetsnekt for å beskytte dyr.

Da er det naturlig at vi går inn og bruker vårt regelverk for å beskytte dyr mot unødige påkjenninger og belastninger, sier Hansen

De dømte har anket vedtaket, og anken behandles av Mattilsynets hovedkontor.

Dyreholdere skal ivareta dyrene

Ellinor Marita Jåma

– Viktig at alle som har noe med dyr å gjøre, ivareta dyrene på best mulig måte, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforening Ellinor Marita Jåma.

Foto: PRIVAT

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Ellinor Marita Jåma sier til NRK at hun ikke kjenner til Mattilsynets vurdering i saken, men vektlegger at dyremishandling er forbudt.

– Det er viktig å forvente at alle som har med dyr å gjøre, ivaretar dyrene på en best mulig måte, også i reindrifta, sier Jåma.

NRK har ikke klart å komme i kontakt med mennene. Advokatene som representerte reineierne i retten opplyser at de ikke lenger representerer reineierne.

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad