Hopp til innhold

– Noe av det mest groteske jeg har sett i hele mitt liv

Den kjente fotografen og samen Per Heimly ble forbannet over det han så.

Ari Behn og Per Heimly

Ari Behn (bak) og Per Heimly besøker et oljeutvinningsområde i dagens program på TVNorge. Heimly er forbannet over at kapitalkreftene tar seg til rette i området til Canadas urbefolkning.

Foto: Pressemelding / SBS Discovery

– Midt i det fine naturområdet er det en kjempe industri, som virkelig er noe av det mest groteske jeg har sett i hele mitt liv, forteller Per Heimly, som er fra Skånland i Troms.

Han sikter til området i Canada hvor det utvinnes olje fra oljesand. Dette området besøkte han sammen med Ari Behn, i forbindelse med TVNorge programmet «Ari og Per løser verdensproblemer».

Like stort som Norge

– Det er et område som er like stort som hele Norge i areal, som er gjennomhullet av fabrikker på fabrikker som spyr ut gift. Det er noe av det verste miljøovergrepet jeg har sett i mitt liv, fortsetter den profilerte fotografen.

Området de to besøker i dagens program, som også er premieren for programmet, er Fort Chipewyan i Canada. Et område der det bor urfolk.

– Gjør meg jævla forbanna

For Heimly var det naturlig å besøke dette området, siden urbefolkningen i området lider på grunn av oljeindustrien.

– Det som gjør meg jævla forbanna, er et det er en klassisk historie om storkapital, og store mektige pengesterke firmaer, som virkelig overkjører urbefolkninga igjen, og kjøper seg fri fra sitt ansvar.

Området i Alberta i Canada er verdens tredje største oljeområde, og norske Statoil er en av selskapene som henter ut olje der.

Beaver Lake Cree Nation har anmeldt staten, fordi de mener Canada bryter menneskerettighetene. I programmet kommer det fram at områdets ferskvann er forgiftet, fisken er uspiselig, og urbefolkningens tradisjonelle levesett er truet.

I dagens program har Per Heimly på seg kofta. Han forteller at han følte han trengte den kraften han får fra kofta.

– Jeg føler meg som en representant fra urbefolkningen her i Norge, som kommer dit, og det ga meg litt ekstra power å ta kofta på.

Glad for oppmerksomhet fra kjendisene

Samisk kirkeråd har i mange år prøvd å fokusere på oljesandutvinningen i Canada. Generalsekretær i kirkerådet, Tore Johnsen, synes det er bra at også kjendiser setter søkelys på denne saken.

Tore Johnsen, generalsekretær i Samisk kirkeråd

Tore Johnsen er glad for at oljeindustrien i Canada får oppmerksomhet fra kjente mennesker som Ari Behn og Per Heimly. (Bildet er tatt i en annen anledning.)

Foto: Berit Nystad / NRK


– Jeg kjenner ikke til innholdet i programmet, men alt i alt må jeg si at det er bra at så kjente folk også er med på å fokusere på denne saken. Det er nemlig fortsatt lite kjennskap om denne industrien blant det norske folk, og det er viktig at den norske befolkningen vet hva som skjer der.


Statoil sier til avisa Dagbladet at de hvert år lager en rapport om sin oljeutvinning i Canada, og at de ønsker å hjelpe urfolket i det aktuelle området, slik at de får kompensasjon.




Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK