Hopp til innhold

Depressiv av dataspill

Sosionom frykter at ungdom som bruker mye tid på dataspill kan bli svært syke.

Dataspill
Foto: www.colourbox.com

– Ofte kommer ungdommene inn til oss med tristhet, depresjon og adferdsproblemer. Når man da spør nærmere, finner vi ut at de har problemer med dataspill, sier klinisk sosionom Turid Susegg ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Levanger sykehus .

Det skriver Dagens Medisin på sine nettsider . (ekstern lenke)

Pengetrøbbel og løgner

World of Warcraft

Onlinespillet World of Warcraft har cirka 11 millioner abonnenter. Kilde: Wikipedia.

Foto: THOMAS LOHNES / AFP

Susegg har jobbet med barn som har problemer med ulike typer spill i mange år.

– Også når det gjelder dataspill, som World of Warcraft, ser vi at det kan bli økonomiske problemer. Barn stjeler visakortene til foreldrene for å kjøpe effekter online. Løgn er også en viktig del av dette, sier Susegg.

– Blir en ond sirkel

Det er en stor overvekt av gutter blant dem som spiller mye dataspill. Mange av ungdommene mener selv at de ikke har et problem.

– Men vi ser at det ofte utvikler seg til en ond sirkel. Barn som i utgangspunktet har noe sosial vegring, bruker nettet fordi de mestrer denne arenaen. Dermed øker den sosiale vegringen og nettspillene tar overhånd. Dette rammer etter hvert skolearbeidet. En del slutter etter hvert å gå på skolen fordi det ikke er interessant, sier Susegg.

Her mener hun det er viktig at skolen griper inn. Hun tror også at skolene er kanskje ofte for tilpassingsdyktige.

– Noen ungdommer får bare slenge og gå som de vil uten at de får med seg det faglige. Her er det viktig at skolene tar grep, sier hun.


Korte nyheter

  • Ávžžuhit olbmuid molsut dálvedeahkaide ovdalgo muohttá

    Les på norsk.

    Stáhta geaidnodoaimmahat ávžžuha biilavuddjiid davvin leahkit earenoamáš várrogasat dál maŋŋit čakčat.

    Vaikko leat lieggagrádat, de sáhttá geainnu alde leat minusgrádat. Lávttadagas sáhttá čáhci jikŋot ja geaidnu sáhttá šaddat hui gálja, nu čállá Stáhta geaidnodoaimmahat preassadieđáhusas.

    Otná beaivvi rájes lea lohpi vuodjit biikadeahkain golbma davimus fylkkain.

    Stáhta geaidnodoaimmahat čállá ahte dálvi lahkona dál, iige leat viera vuordit deahkaid molsuma. Dalle go muohttágoahtá, soaitá leat jo beare maŋŋit.

    En vei med snø på siden
    Foto: Johan Isak Niska / NRK
  • Sámediggi: Ođđa dievasčoahkkima jođihangoddi válljejuvvon

    Les på norsk.

    Sandra Márjá West NSRas válljejuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Dasa lassin válljejuvvojedje čuovvovaš áirrasat: Knut Wingstad (Nkf), Gry Warth (Nkf), Tor Gunnar Nystad (NSR) ja Kristin Sara (NSR).


    Bearjadaga ovdal dievasčoahkkima dieđihuvvui ahte eanetlogubellodagat NSR, Johttisápmelaččaid Listu ja Sámeálbmot Bellodat háliidit dán virggi ja West evttohuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Ovdal lea opposišuvdna ožžon dán posišuvnna.

    West jođihišgoahtá dál čoahkkimiid Tom Sottinena sajis, guhte lea maŋimuš gávcci jagi jođihan dievasčoahkkimiid. Dievasčoahkkima jođiheaddji lea ollesáiggevirgi Samedikkis.

    Fem sametingsrepresentanter oppstil i plenumssalen til Sametinget. Disse er valgt i plenumsledelsen.
    Foto: Mona Solbakk / NRK
  • Finnmárkkus leat báhčán 576 ealgga

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhčon 576 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat Deanu gielddas báhčán 121 ealgga maŋŋel go bivdu álggii čakčamánu 25. beaivvi. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Kárášjogas leat báhčán nubbin eanemus ealggaid. Dán rádjai leat gielddas báhčán 109 ealgga, ja gieldda ollislaš earri lea 168 ealgga.

    Sihke Bearalvágis ja Báhcavuonas lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat goappáge gielddas báhčán 9 ealgga.

    Oktiibuot Finnmárkkus lea lohpi báhčit 840 ealgga.

    et esel som står i en blomsteråker
    Foto: Paul Kleiven / NTB