Maria Louise Sara er en av mange som har møtt på bjørn. Hun liker ikke at bjørnen er så nær bygda.
– Når sønnen min skal ut for å løpe ber jeg han alltid ta med hunden og jeg lar han ikke høre på musikk så han klarer å følge med på det som skjer rundt han, sier hun.
Sara har møtt på bjørn tre ganger, og har stor respekt for dyret.
Et av møtene hennes med bjørn skjedde kun et par hundre meter fra bygda, i nærheten av noen hus.
– Jeg var på løpetur med hunden min, så ser jeg på hunden at den merker noe. Plutselig kom det fram en bjørn på skiløypa, sier hun.
I fjor traff hun igjen på en stor, nærgående bjørn på et kjent turområde på sørsiden av Karasjok. Pulsen og adrenalinet økte, forteller hun.
Møtet gikk imidlertid bra.
Har sett en økning
Seniorrådgiver i SNO Oddleif Nordsletta sier at de har sett en økning på bjørnebestanden i Karasjok kommune.
– Det blir levert flere DNA-prøver fra bjørn, men også flere observasjoner, sier han.
Oddleif Nordsletta er seniorrådgiver i Statens Naturoppsyn. han ber innbyggerne å gi raskt beskjed hvis de har bjørneobservasjoner.
Foto: Elvi Rosita NorvangFør var det kun bjørn på sørsiden av Kárášjohka, elven som renner gjennom Karasjok. Men ifølge Nordsletta får de nå også inn DNA og observasjoner fra nordsiden av elven.
– Det er registrert bjørn i nye områder, vi har DNA-analyser som viser at folk finner bjørnebæsj og hår i nye områder.
Nordsletta ber også innbyggerne gi beskjed når de møter på bjørn slikt at det skal være lettere å analysere bjørnebestanden.
– Det skjer ofte at jeg får beskjed en dag etter observasjonen, noen ganger får jeg vite det via sosiale medier og når jeg da kommer til området så er det for seint.
Lasse Andre Anti var i vår på tur til reinflokken da han møtte på tre bjørner.
Folkemøte i Karasjok
Bjørnebestanden i Karasjok har økt drastisk de siste 10 årene. Dette har ført til flere møter mellom menneske og bjørn.
Mange av disse møtene har skjedd nært boligfelt og bebyggelsen i Karasjok.
Mange hadde tatt turen til bjørnefryktmøtet i Karasjok 12. oktober.
Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK SapmiSámeálbmot Bellodat inviterte derfor Karasjoks befolkning til et folkemøte. Temaet var bjørn i nærområdet/bjørnefrykt.
På møtet var det mange som tok til orde for å fortelle om deres møter med bjørn og frykten de opplever.
Det kom tydelig fram at befolkningen opplever bjørnefrykt.
Registrert 16 nye bjørner det siste året
Bjørnebestanden i Karasjok har økt med nesten 50 prosent fra 2021 til 2022. I fjor var det registrert rundt 20 bjørner i Karasjok kommune.
I år har dette antallet økt til 36 bjørner og det kan bli registrert flere med tanke på at det har vært hårfelleprøver i Karasjok som ikke har blitt undersøkt.
Det er ikke kun i Karasjok man ser en økning av bjørnebestanden. Tall fra rovdata viser at bjørnebestanden i Norge har økt med 23 bjørner fra 2012 til 2021.
Til tross for denne økningen ønsker fortsatt staten enda flere bjørner, hvor bestandsmålet er 13 ynglinger i Norge hvor 6 av dem skal være i Troms og Finnmark.
Rovviltforvalteren ønsker folk tilbake på multemyra
Rovviltforvalter Rasmus Kristoffer Høyning var på folkemøtet for å høre hvordan folk opplever bjørnefrykten.
– Jeg har full forståelse for at folk kjenner på det at det er ubehagelig med bjørn og det er også veldig lov å kjenne på den frykten, sier han.
Markus Kristoffer Høyning er rovviltforvalter i Troms og Finnmark, og hadde tatt den lange turen fra Vadsø til Karasjok for å delta i møtet.
Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK SapmiHan har et ønske om at folk skal føle seg komfortable med å leve sammen med bjørnen i Karasjok.
– Vi vil jobbe for at folk skal unngå å føle på frykt og kan ta tilbake multemyra og komme seg av asfalten igjen, sier han.
Ønske om kurs
Høyning har et ønske om å få til et kurs på hvordan man skal oppføre seg om man møter bjørn.
– Hvis folk ønsker det så tror jeg det kan være en kjemperessurs at man får opplæring og mer kunnskap i hvordan man skal opptre hvis man møter bjørn, sier Høyning.
Sara er ikke enig i at det er befolkningen i Karasjok som skal kurses om bjørn.
– Jeg syns ikke at det er rett at lokalbefolkningen skal dra på kurs og at vi skal godta at bjørnen lusker så å si i hagene våre. Jeg lurer på om dette hadde vært akseptabelt sørpå, sier hun.
– Hvorfor skal vi alltid lære hvordan man skal leve og ikke kunne leve på våres egen måte?, spør Sara.