Hopp til innhold

Begynner på presidentskolen

Fisker skal styre samene og sjøl mener han at han er den rette mannen til å gjøre det nå. Beaska Niillas (32) fra Tana, ble i dag valgt som ny leder av Norske Samers Riksforbund (NSR).

Beaska Niillas

Beaska Niillas (32) er valgt som ny leder i NSR.

Foto: Mette Ballovara / NRK Sápmi

Beaska Niillas sier han er klar over hvilket ansvar han påtar seg nå når han skal lede en av de største samiske organisasjonene.

– Jeg tenkte lenge på om jeg kunne kombinere et så stort verv med mitt yrke som fisker, men tanken om at noen må påta seg ansvaret for at vi fremdeles skal kunne snakke samisk med våre barn og barnebarn, og at vi fremdeles har en natur som kan ikke er ødelagt fordi naturressursene er oppbrukt., sier han.

Beaskka Niillas er kjent for å bruke sterke ord og ha klare meninger når det gjelder å bevare samiske tradisjoner og næringer. Han blir ofte betraktet som en radikal samepolitiker. Selv mener han at det av og til må brukes sterke ord for å oppnå fokus på saker som angår samene.

Språket viktigst

For Beaska Niillas må det norske språket vike til fordel for samisk.

– Jeg vil bruke samisk i så å si alle sammenhenger. Hvis tidsnødhet på møter begrunnes for å ikke bruke samisk, så vil jeg aldri godta det, da må de andre forholde seg til at jeg snakker samisk, sier han. Niillas sier at foruten næringer, er samisk språk det viktigste sak for han.

Presidentskole

Mange på NSRs landsmøte nevner at ved å velge Beaska Niillas som ny leder også betyr at han vil være deres neste sametingspresidentkanidat. Selv har han sånn smått begynt å tenke om det.

Beaska Niillas og Aili Keskitalo

Beaska Niillas sammen med sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Mette Ballovara / NRK Sápmi

– Nå vil jeg først være en god leder for NSR, så for tiden vise om jeg lykkes og presidentvervet tenkte jeg overhodet ikke på da jeg ble forespurt om stille som lederkandidat for NSR. Men nå har jeg skjønt at det kanskje er noe i det at jeg nå har begynt på presidentskolen sier Beaska Niillas.

Han understreker at NSR har nå en så dyktig sametingspresident at for han er det helt utenkelig å stille seg som konkurrent mot Aili Keskitalo.

– Hvis Aili Keskitalo ønsker å fortsette som vår sametingspresidentkandidat ved neste valg, så vil jeg absolutt ikke stille opp som motkandidat mot henne. Men jeg skjønner at noen kanskje ønsker meg som presidentkandidat engang i fremtiden og den tanken skremmer meg ikke, sier den nye lederen i NSR, Beaska Niillas til slutt.

Korte nyheter

  • Ávžžuhit olbmuid molsut dálvedeahkaide ovdalgo muohttá

    Les på norsk.

    Stáhta geaidnodoaimmahat ávžžuha biilavuddjiid davvin leahkit earenoamáš várrogasat dál maŋŋit čakčat.

    Vaikko leat lieggagrádat, de sáhttá geainnu alde leat minusgrádat. Lávttadagas sáhttá čáhci jikŋot ja geaidnu sáhttá šaddat hui gálja, nu čállá Stáhta geaidnodoaimmahat preassadieđáhusas.

    Otná beaivvi rájes lea lohpi vuodjit biikadeahkain golbma davimus fylkkain.

    Stáhta geaidnodoaimmahat čállá ahte dálvi lahkona dál, iige leat viera vuordit deahkaid molsuma. Dalle go muohttágoahtá, soaitá leat jo beare maŋŋit.

    En vei med snø på siden
    Foto: Johan Isak Niska / NRK
  • Sámediggi: Ođđa dievasčoahkkima jođihangoddi válljejuvvon

    Les på norsk.

    Sandra Márjá West NSRas válljejuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Dasa lassin válljejuvvojedje čuovvovaš áirrasat: Knut Wingstad (Nkf), Gry Warth (Nkf), Tor Gunnar Nystad (NSR) ja Kristin Sara (NSR).


    Bearjadaga ovdal dievasčoahkkima dieđihuvvui ahte eanetlogubellodagat NSR, Johttisápmelaččaid Listu ja Sámeálbmot Bellodat háliidit dán virggi ja West evttohuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Ovdal lea opposišuvdna ožžon dán posišuvnna.

    West jođihišgoahtá dál čoahkkimiid Tom Sottinena sajis, guhte lea maŋimuš gávcci jagi jođihan dievasčoahkkimiid. Dievasčoahkkima jođiheaddji lea ollesáiggevirgi Samedikkis.

    Fem sametingsrepresentanter oppstil i plenumssalen til Sametinget. Disse er valgt i plenumsledelsen.
    Foto: Mona Solbakk / NRK
  • Finnmárkkus leat báhčán 576 ealgga

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhčon 576 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat Deanu gielddas báhčán 121 ealgga maŋŋel go bivdu álggii čakčamánu 25. beaivvi. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Kárášjogas leat báhčán nubbin eanemus ealggaid. Dán rádjai leat gielddas báhčán 109 ealgga, ja gieldda ollislaš earri lea 168 ealgga.

    Sihke Bearalvágis ja Báhcavuonas lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat goappáge gielddas báhčán 9 ealgga.

    Oktiibuot Finnmárkkus lea lohpi báhčit 840 ealgga.

    et esel som står i en blomsteråker
    Foto: Paul Kleiven / NTB