Hopp til innhold

– Urfolk føler seg forbigått

Flere urfolksgrupper i Canada føler at de ikke har fått delta i prosessen med de omdiskuterte oljesandprosjektene i deres tradisjonelle områder.

Statoils Leismer oljesandprosjekt
Foto: Statoil

First Nations i de canadiske provinsene Alberta, Saskatchewan og Northwest Territories mener at deres tradisjonelle bosetningsområder er blitt ødelagt av letingen etter og utvinningen av oljesand.

Hele denne prosessen har foregått uten at urfolkene har vært inkludert eller fått kompensasjon får å ha mistet eller fått ødelagt sine områder.

Det er etablert en egen gruppe som kjemper mot oljesandprosjektene nord i Canada, Tar Sands Watch (ekstern lenke). I gruppens argumentasjon er urfolkenes rettigheter sentral.

– Strider mot urfolks rettigheter

Representanter for urfolk i Canada har ved flere anledninger vært i Norge i håp om å få støtte til sine rettigheter i forbindelse med oljesandvirksomheten i deres tradisjonelle områder.

Magne Ove Varsi

Magne Ove Varsi i Gáldu.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Medarbeider Magne Ove Varsi i Gáldu - kompetansesentere for urfolks rettigheter, sier det er naturlig at urfolkene i området ikke føler seg behandlet godt nok av utbyggerne.

– Urfolk føler at de ikke er ikke er blitt inkludert i beslutningsprosessen i hvorvidt det skal igangsettes eller gjennomføres oljesandutbygging i deres områder. Det strider jo i mot deres rett til å delta i slike prosesser. I tillegg vil slike industriprosjekter få sterke økologiske konsekvenser, gjennom at naturen ødelegges og det vil igjen føre til at urfolk taper muligheten til å utvikle sine områder til sine tradisjonelle aktiviteter, næringsvirksomhet og så videre, forklarer Varsi.

Oljesandvirksomhet er den mest forurensende måten å utvinne olje på og skaper også digre sår i naturen. I 2009 skrev Dagbladet om at oljesandvirksomhet førte til kreftboom blant First Nations i området , fordi elvene var fulle av arsenikk og kvikksølv.

Blant indianere i landsbyen Fort Chipewyan, som ligger nedstrøms for oljesandområdet, var 30 prosent høyere enn normalt.

– Oljesand er jo den skitneste typen oljeutvinning som eksisterer i verden i dag. Da er det klart at det er skremmende for urfolk som bor der i nærheten av et slikt prosjekt, opplyser Varsi.

Statoil saksøkt av myndighetene

Det er ikke bare urfolkene som har sine betenkninger når det gjelder oljesandvirksomheten i de nordligste provinsene av Canada. I februar gikk myndighetene i Alberta til søksmål mot Statoil for miljøkriminalitet i forbindelse med selskapets oljesandprosjekt .

Greenpeace aksjon mot Statoil

Greenpeace-aksjon mot Statoil.

Foto: TODD KOROL / Reuters

Statoil har blitt anklaget for å ha overtrådt vannlisensen sin og gitt falsk eller villedende informasjon om vannuttaket sitt.

Statoil er saksøkt for 19 brudd på vannloven og risikerer en bot på mer enn 60 millioner kroner.

Anklagene fra Alberta Enviroment sier at Statoil har på ulovlig vis avledet vann fra flere vannkilder i området til bruk i produksjon ved flere anledninger i perioden mellom 2008 og 2009.

– Høringsprosessen fungerer

Statoil mener at de har sitt på det tørre når det gjelder samråd med lokale interesser i Canada, også urfolkene.

Dette skriver Statoil på sin egen hjemmeside :

«I dag fungerer høringsprosessen gjennom vårt medlemskap i ulike rådgivningskomiteer, inkludert Industry Relations Corporations of Chipewyan Prairie Dene First Nations, Fort McMurray First Nations og Heart Lake First Nations Consultation Office, og Conklin Resource Development Advisory Committee.»

Statoil mener at disse komiteene gir selskapet anledning til å diskutere sine utbyggingsplaner og motta spørsmål og betenkeligheter fra representanter for lokalmiljøet, slik at vi kan forbedre måten de gjennomfører prosjektet på.

At Statoil Canada, corporate social responsibility is about ensuring the communities in which the company operates benefit from its presence. Being a good neighbour means investing in communities surrounding Statoil’s Kai Kos Dehseh project. The company’s approach involves engaging stakeholders, providing opportunities for local business, creating employment opportunities and investing in social, cultural and community programs.

Statoil, Corporate social responsibility (2008)

Korte nyheter

  • Bevilger støtte til nordsamisk språkopplæring

    Sametinget bevilger 175 000 kroner i støtte til ABC-COMPANY E- skole AS og 40 000 kroner til Loppa Sameforening for at de skal holde nordsamisk språkkurs til voksne. – I Norge er det mange folk, som ønsker og trenger undervisning i samisk. Mange har et passivt språk og de behøver trygge rammer for å begynne å bruke språket, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en pressemelding.

  • Doaibmabijuid goavvejagiid várás

    Dán jagi leamašan garra goavvejahki mii lea čuohcan garrasit bearrašiidda ja boazodoalloservodahkii sihke ruđalaččat ja dearvvašvuođa dáfus. Norgga Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta leat čoahkkinasttán dainna áigumuššan ahte geahčadit mo sáhttet ásahit bissovaš veahkkefálaldagaid sápmelaččaide. Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto dadjá, ahte Davvi Dearvvašvuođas áddejit dan duođalaš dili mii leamaš, ja leatge dál fárrolaga iskamin gávdnat bistevaš doaibmabijuid ja fálaldagaid dán hárrái.

    Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr
  • Luoitiba lávlaga ráfi birra

    Soai leaba balus leamaš ovdalgo dál álmmuheaba sudno ođđa šuoŋa go lea ráfi birra ja nubbi sudnos ássá Ruoššas. Nu muitala Emil Karlsen, go son lea dáhkan šuoŋa ovttas Ekaterina Efremovan, gii ássá Murmánskkas Ruoššas. Lávlla lea golmma gillii, «Min áiggis – Ближе, чем кажется (In Our Days – Closer Than it Seems)». Dát šuokŋa oainnat lea ráfi birra ja dat ahte galggašii ráfálaččat gulahallat. Gula Emil Karlsena Veaigesáddagis otne muitaleamin dán lávlaga birra ja doppe maid gulat ođđa šuoŋa.

    Samiske Emil Kárlsen slipper det som ble en ekstra aktuell protestlåt sammen med russiske Ekaterina Efronova fra Murmansk. En av verselinjene lyder: "Vi er nødt til å holde den skjøre verden i håndflata vår". Foto: Evgeny Velichko / Ørjan Marakatt Bertelsen NTB kultur
    Foto: Evgeny Velichko / Ørjan Marakatt Bertelsen NTB kultur