Hopp til innhold

– Urfolk føler seg forbigått

Flere urfolksgrupper i Canada føler at de ikke har fått delta i prosessen med de omdiskuterte oljesandprosjektene i deres tradisjonelle områder.

Statoils Leismer oljesandprosjekt
Foto: Statoil

First Nations i de canadiske provinsene Alberta, Saskatchewan og Northwest Territories mener at deres tradisjonelle bosetningsområder er blitt ødelagt av letingen etter og utvinningen av oljesand.

Hele denne prosessen har foregått uten at urfolkene har vært inkludert eller fått kompensasjon får å ha mistet eller fått ødelagt sine områder.

Det er etablert en egen gruppe som kjemper mot oljesandprosjektene nord i Canada, Tar Sands Watch (ekstern lenke). I gruppens argumentasjon er urfolkenes rettigheter sentral.

– Strider mot urfolks rettigheter

Representanter for urfolk i Canada har ved flere anledninger vært i Norge i håp om å få støtte til sine rettigheter i forbindelse med oljesandvirksomheten i deres tradisjonelle områder.

Magne Ove Varsi

Magne Ove Varsi i Gáldu.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Medarbeider Magne Ove Varsi i Gáldu - kompetansesentere for urfolks rettigheter, sier det er naturlig at urfolkene i området ikke føler seg behandlet godt nok av utbyggerne.

– Urfolk føler at de ikke er ikke er blitt inkludert i beslutningsprosessen i hvorvidt det skal igangsettes eller gjennomføres oljesandutbygging i deres områder. Det strider jo i mot deres rett til å delta i slike prosesser. I tillegg vil slike industriprosjekter få sterke økologiske konsekvenser, gjennom at naturen ødelegges og det vil igjen føre til at urfolk taper muligheten til å utvikle sine områder til sine tradisjonelle aktiviteter, næringsvirksomhet og så videre, forklarer Varsi.

Oljesandvirksomhet er den mest forurensende måten å utvinne olje på og skaper også digre sår i naturen. I 2009 skrev Dagbladet om at oljesandvirksomhet førte til kreftboom blant First Nations i området , fordi elvene var fulle av arsenikk og kvikksølv.

Blant indianere i landsbyen Fort Chipewyan, som ligger nedstrøms for oljesandområdet, var 30 prosent høyere enn normalt.

– Oljesand er jo den skitneste typen oljeutvinning som eksisterer i verden i dag. Da er det klart at det er skremmende for urfolk som bor der i nærheten av et slikt prosjekt, opplyser Varsi.

Statoil saksøkt av myndighetene

Det er ikke bare urfolkene som har sine betenkninger når det gjelder oljesandvirksomheten i de nordligste provinsene av Canada. I februar gikk myndighetene i Alberta til søksmål mot Statoil for miljøkriminalitet i forbindelse med selskapets oljesandprosjekt .

Greenpeace aksjon mot Statoil

Greenpeace-aksjon mot Statoil.

Foto: TODD KOROL / Reuters

Statoil har blitt anklaget for å ha overtrådt vannlisensen sin og gitt falsk eller villedende informasjon om vannuttaket sitt.

Statoil er saksøkt for 19 brudd på vannloven og risikerer en bot på mer enn 60 millioner kroner.

Anklagene fra Alberta Enviroment sier at Statoil har på ulovlig vis avledet vann fra flere vannkilder i området til bruk i produksjon ved flere anledninger i perioden mellom 2008 og 2009.

– Høringsprosessen fungerer

Statoil mener at de har sitt på det tørre når det gjelder samråd med lokale interesser i Canada, også urfolkene.

Dette skriver Statoil på sin egen hjemmeside :

«I dag fungerer høringsprosessen gjennom vårt medlemskap i ulike rådgivningskomiteer, inkludert Industry Relations Corporations of Chipewyan Prairie Dene First Nations, Fort McMurray First Nations og Heart Lake First Nations Consultation Office, og Conklin Resource Development Advisory Committee.»

Statoil mener at disse komiteene gir selskapet anledning til å diskutere sine utbyggingsplaner og motta spørsmål og betenkeligheter fra representanter for lokalmiljøet, slik at vi kan forbedre måten de gjennomfører prosjektet på.

At Statoil Canada, corporate social responsibility is about ensuring the communities in which the company operates benefit from its presence. Being a good neighbour means investing in communities surrounding Statoil’s Kai Kos Dehseh project. The company’s approach involves engaging stakeholders, providing opportunities for local business, creating employment opportunities and investing in social, cultural and community programs.

Statoil, Corporate social responsibility (2008)

Korte nyheter

  • Solgte 10 tonn multebær på to uker

    Finnmark rein foredler multebær.

    Daglig leder Are Smuk Figved opplyser til Guovdageainnu Lagasradio at de i år hadde fått inn en forhåndsbestilling på 7 tonn bær.

    Totalt kjøpte de inn 10 tonn med multebær i årets sesong.

    To uker etter innkjøpet av bær ble avsluttet, så ble de utsolgt for det som omtales som viddas gull.

    Det er Bama som er den store oppkjøperen av multebær fra Finnmark rein.

    – Vi håpet i framtiden å få utnyttet dette enda bedre, sier Smuk Figved til lokalradioen i Kautokeino.

    En hånd med multebær
    Foto: Sondre Skjelvik / NRK
  • Álta saemien jïh kveenen nommem åådtjeme

    Les på norsk.

    Áltan tjïelteståvroe staaren saemien jïh kveenen nommem nænnoestamme.

    Áltan tjïelten saemien nomme daelie Álttá suohkan jïh åenehksnomme Álta.

    Áltan tjïelten kveenen nomme daelie Alattion kunta jïh åenehksnomme Alattio.

    Tjïelte sov nedtesæjrosne bïevnese Stedsnavnloven nommem dåhkasjehti.

    ALTA 20200115. 
Nordlyskatedralen Alta kirke i Alta.
Foto: Lise Åserud / NTB
    Foto: NTB
  • Mistanke om smittsom virussykdom hos laks i Troms

    Det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten Dåvøya i Karlsøy kommune i Troms, melder Mattilsynet.

    Lokaliteten eies og driftes av Lerøy Aurora Sjø AS.

    Det var oppdrettsselskapet som varslet om funn som var forenelig med ILA på fisk ved lokaliteten.

    Mattilsynet opplyser at de planlegger snarlig inspeksjon på anlegget.

    – For å begrense smittespredning er lokaliteten ilagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse. Dersom mistanken blir bekreftet kan Mattilsynet pålegge tømming av lokaliteten, eventuelt deler av lokaliteten.