Uskikket

I 2020 var 9247 barn under barnevernets omsorg i Norge.

Samme år ble 201 barn tilbakeført til biologiske foreldre.

Med andre ord: I 2020 ble om lag 2 prosent av barna under barnevernets omsorg tilbakeført til foreldrene sine.

Hvorfor er det så få?

I en liten leilighet på Jæren sitter 34 år gamle Linn Cathrin. På veggen henger det bilder av en liten jentebaby. På kjøleskapet henger det barnetegninger og malerier. I et av rommene er det redd opp med Hello Kitty-sengetøy. Det er fullt av leker.

Men det har aldri bodd et barn her.

Telefonen til Linn Cathrin ringer. Klokken er 17.15 fredag 29. januar. Dette er en telefon hun har ventet på. Det neste kvarteret får hun være mor igjen.

– Hei, Sofia. Hvordan har du det?

– Jeg har det bra, sier ni år gamle Sofia i den andre enden. Sofia er et ikke jentas virkelige navn.

– Hva gjør du på?

– Jeg sitter og maler med søsknene mine.

– Gjør du?

Linn Cathrin smiler. Selv om jenta i den andre enden ikke merker det, går Linn Cathrin gjennom store deler av følelsesaspektet de neste minuttene. Hun smiler og ler. Men til tider sliter hun med å holde tårene tilbake. Samtalen går til den kommer til en naturlig avslutning.

– Jeg hører at du er litt distrahert. Vil du fortsette med malingen, så kan vi snakkes?

– Ja.

– Den er grei. Jeg gleder meg til å se deg igjen. Jeg er veldig, veldig, veldig glad i deg.

– Jeg og.

Datteren til Linn Cathrin legger på telefonen. Neste gang hun får snakke med datteren er om fire uker. Den siste fredagen i måneden. Klokken 17.

– Det er en stjålen tid. Disse minuttene.

Linn Cathrin kikker ut i lufta og blir stille.

Datteren hennes har i bodd i fosterhjem i over sju år. Linn Cathrin har aldri vært enig i at hun mistet omsorgen.

Derfor er denne telefonsamtalen hun nettopp har hatt en liten seier.

Et skritt i riktig retning.

I de fleste av disse sju årene har Linn Cathrin fått treffe datteren fire ganger i året i to timer hver gang. Nylig fikk hun utvidet samværene til seks ganger seks timer i året.

Et skritt i riktig retning for Linn Cathrin.

I tillegg til disse månedlige telefonsamtalene.

Flere ganger de siste sju årene har Linn Cathrin gått til Fylkesnemnda for å få datteren tilbake. Hver gang har hun tapt.

For åtte år siden ble hun definert som en dårlig mor. Stemplet som «uskikket».

Varer et sånt stempel livet ut?

«Emosjonell vanskjøtsel»

Det var flere grunner til at barnevernet grep inn hos Linn Cathrin i 2013. Hun hadde vært i kontakt med barnevernet i Hå kommune fra før datteren hennes var født i 2011.

Hun slet psykisk og økonomisk.

Hun fikk oppfølging for depressive tanker. I november 2011 bodde datteren i et beredskapshjem i en drøy måned da Linn Cathrin måtte legges inn på psykiatrisk på grunn av depresjon.

Hun hadde hatt en tøff oppvekst selv, preget av mobbing. En oppvekst som hadde satt spor.

Barnevernet så en kvinne som var sliten og deprimert. Datterens far var tidligere straffedømt og hadde kun samvær med tilsyn. Han døde i 2013.

Barnevernet prøvde flere hjelpetiltak. Både Hå kommunes barnevern og Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) var inne i bildet. Linn Cathrin fikk også hjelp med avlastning.

Hun ble tilbudt å leie en kjellerleilighet hos en som jobbet i barnevernet. Utleieren hjalp til med avlastingen, og fungerte som støttefamilie.

Det Linn Cathrin ikke visste, var utleieren meldte fra om henne til barnevernet.

Tilbakemeldingene til barnevernet i Hå var ikke gode. Utleieren fortalte at de hørte mye skriking og uro fra kjelleren. De så sjelden Linn Cathrin og datteren ute.

Bekymringen til barnevernet økte. De mottok også meldinger fra andre.

I april 2013 satte barnevernet inn en erfaren psykolog som sakkyndig for å vurdere Linn Cathrins omsorgsevne.

Etter ha avtalt med Linn Cathrin, kom psykologen Turid Moen hjem til henne.

Hun trykket på ringeklokka og banket på døra.

Hvor lang tid det tok før Linn Cathrin tok før hun åpnet, er det uenighet om.

Moen fikk etter hvert komme inne.

Linn Cathrin trodde på dette tidspunktet at Moen var satt inn for å hjelpe henne.

At hun var ei hun kunne bekjenne seg til. Fortelle om tingene hun slet med.

Hvor lenge møtet varte, er det også uenighet om. Linn Cathrin husker 45 minutter. Moen mener det var noe lenger. I tillegg var det noen telefonsamtaler. Moen mener det var et møte til, men Linn Cathrin husker ikke dette.

Konsekvensen var uansett at barnevernet kort tid senere mottok en bekymringsmelding fra Moen. Hun mente at situasjonen hos Linn Cathrin var så uholdbar at datteren måtte akuttplasseres. Dette måtte skje nå, selv om saken egentlig bare var i utredningsfasen.

Moen mente at Linn Cathrin var umoden og utrygg. Dette kom på toppen av bekymringene barnevernet hadde mottatt fra støttefamilien.

Linn Cathrin ble beskrevet som nærmest hjelpeløs av Moen. Det handlet om kosthold, hygiene og rutiner. Hun var ikke i stand til å gjøre de enkleste oppgaver og måtte ha hjelp til ting som utvask, innkjøp og flaskepanting.

Derfor kunne hun i alle fall ikke møte datterens behov.

Moen mente også at datteren var ukritisk i sin kontakt med fremmede. Hun så ikke på moren som en trygg kilde.

Datteren hadde avvikende adferd. Sånne avvik mente Moen at hun aldri før hadde sett hos et så lite barn.

To dager senere grep barnevernet inn. Datteren ble plassert i et beredskapshjem.

Linn Cathrin klaget på akuttvedtaket, men det ble opprettholdt i Fylkesnemnda.

Så kom rapporten fra Moen. Linn Cathrin ser på det som et karakterdrap på 23 punkter. Hun var ikke skikket til å være mor.

Det var ikke rus inne i bildet. Ikke vold. Datteren var heller ikke underernært eller led noen fysiske mangler. Linn Cathrin hadde heller ikke noen alvorlige psykiske lidelser utover depresjon.

Her var det snakk om emosjonell omsorgssvikt.

Møtet, eller møtene, mellom Moen og Linn Cathrin hadde blitt avgjørende.

Det hadde vært noen telefonsamtaler mellom dem i tillegg, men det var møtet som dannet grunnlaget for rapporten.

Linn Cathrin stilte seg da og stiller seg i dag totalt uforstående til rapporten fra Moen. Hun skjønner ikke hvordan Moen kunne ha så sterke meninger om henne på et såpass lite grunnlag.

NRK har vært i kontakt med Moen om denne saken. Hun har valgt å ikke kommentere. Psykologforeningen fagetiske råd har tidligere vurdert det til at hun har brutt deres retningslinjer i forbindelse med arbeidet i en barnevernssak. I dette tilfellet kom det imidlertid ingen merknader fra Barnesakkyndig kommisjon.

Rapporten til Moen kom til å hjemsøke Linn Cathrin i årene etterpå.

Barnevernet avgjorde tidlig at datteren skulle vokse opp hos fosterfamilien.

Plasseringen skulle være langvarig.

Nye rapporter

I ukene og månedene etter at datteren forsvant, knakk Linn Cathrin helt sammen.

Hun kunne virke glad sammen med datteren under samværene, men i timene etter lå hun på gulvet og gråt.

Alt var mørkt.

Men så bestemte Linn Cathrin seg for å snu situasjonen. Søsteren og venner ble viktige hjelpere.

I årene som fulgte, tok Linn Cathrin tak i seg selv. Hun fikk seg en ny leilighet. Tok datakortet. Og hun begynte å utdanne seg.

Linn Cathrin hadde tidligere utdannet seg til aktivitør, men hadde kun hatt noen kortere arbeidsforhold, og hadde ikke studiekompetanse.

Nå ville hun få orden på livet.

Hun ville vise seg verdig som forelder.

I desember 2014 sendte Linn Cathrin krav til Hå kommunes advokat om å få opphevet omsorgsovertakelsen.

Her ble kravet liggende i nesten ett år før saken gikk videre til Fylkesnemnda. Dette etter at Linn Cathrin hadde klaget kommunen inn til Fylkesmannen. Fylkesmannen mente kommunen hadde brutt loven.

Slike saker skal gå videre i systemet innen tre måneder. Nå hadde det nesten gått et år. Og nesten ett år etter det igjen, havnet saken i Jæren tingrett.

Også domstolen var sterkt kritisk til kommunens håndtering. De mente at den var uakseptabelt og sterkt kritikkverdig. Spesielt med tanke på at datterens tilknytning til fosterhjemmet hadde stor betydning.

Før denne saken hadde også Linn Cathrin fått en nevropsykologisk spesialistutredning i forbindelse med bistand fra Nav.

Den konkluderte med at hun var en person med gode kognitive evner. Tegn på depresjon var ikke til stede. Hun fremstod som samarbeidsvillig og reflektert.

Det stod at Linn Cathrin hadde hatt noen vonde opplevelser. Både tap av omsorgen for datteren, og dødsfall i familien. Likevel hadde hun vist vilje og evne til å ta tak i livet sitt på en imponerende måte.

Hun slet imidlertid med selvtilliten og selvbildet og kunne ha godt av psykologisk oppfølging.

Psykologen som tok denne vurderingen slo fast at hun var overbevist om at Linn Cathrin kunne få til endringer.

Denne rapporten ble fremlagt i retten.

Selv om det stod spesifikt i rapporten at den ikke skulle brukes i barnefordelingssaker, så var funnene likevel viktige.

Retten oppnevnte også en ny psykiatrisk sakkyndig, Kirsten Westlye, selv om barnevernet protesterte på dette. De mente saken var godt nok opplyst. Retten valgte likevel å hente inn vurderingen fra en ny psykiater.

Hun var mer positiv til Linn Cathrin enn det Turid Moen hadde vært.

Westlye beskrev i sin rapport en person som hadde fått orden på livet sitt. Hun var moden og reflektert. Hjemmet var i orden og hun hadde fått på plass rutiner. Hun hadde tatt utdanning og fikk psykisk oppfølging.

Den sakkyndige var imidlertid usikker på hvordan Linn Cathrin ville takle rollen som aleneforsørger. Spesielt i situasjoner der datteren kunne være sint og trassig. Dette gjaldt mest i en overgangsfase.

Retten bet seg merke i at Westlye var usikker på Linn Cathrins evne til å håndtere datteren.

Igjen ble rapporten av Turid Moen viktig. Barnevernet mente igjen at Linn Cathrin ikke ville kunne gi datteren forsvarlig omsorg. Det var ikke sannsynliggjort godt nok i alle fall.

I tillegg mente retten at flytting fra fosterhjemmet kunne være problematisk for datteren.

Dermed ble konklusjonen at datteren ikke kunne flytte hjem.

Og samværet ble heller ikke vesentlig endret.

Siden Linn Cathrin hadde mistet datteren, hadde hun hatt samvær fire ganger i året. To timer hver gang, med tilsyn.

Det var fordi at barnevernet hadde ment at plasseringen i fosterhjemmet måtte sees på som langsiktig. Dermed skulle datteren til Linn Cathrin få en sterkere tilknytning til fosterhjemmet enn sin egen mor.

Retten hadde vært enig i denne vurderingen.

Dommen kom til tross for tingretten mente det var bevist at forholdene som førte til omsorgsovertakelse, var endret.

Linn Cathrin gjorde det også gjeldende at hun var villig til å ta imot hjelpetiltak og samarbeide med barnevernet.

Men det hjalp ikke.

Linn Cathrin prøvde å anke dommen til lagmannsretten, men der ble ikke anken godtatt.

Men én seier hadde hun likevel fått.

Barnevernet hadde frem til denne rettssaken jobbet for at fosterforeldrene skulle få adoptere datteren til Linn Cathrin. Disse planene ble nå lagt vekk.

Men datteren kom altså ikke hjem.

Ny rettssak

I 2018 gikk Linn Cathrin til Fylkesnemnda igjen.

Nå hadde hun fått arbeidsforberedende trening gjennom Nav. Hun hadde også fått en praksisplass på en skole i distriktet. I tillegg hadde hun begynt å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider via nett.

Hennes positive utvikling hadde fortsatt.

Fylkesnemnda så dette, men avgjørelsen ble likevel den samme.

Ingen tilbakeføring.

Linn Cathrin fikk en ny liten seier likevel. Samværet ble økt til seks ganger i året og tre timer hver gang. Gleden skulle imidlertid ikke vare.

Saken ble igjen anket til Jæren tingrett, der hovedforhandling ble holdt i januar 2019.

Linn Cathrin ønsket en ny sakkyndig utredning. Hun ville vise at hun nå var klar for å få datteren hjem.

Ønsket ble avslått.

Selve rettssaken ble en ny nedtur for Linn Cathrin.

Retten mente Linn Cathrin ga et urealistisk og umodent inntrykk da hun forklarte hvilke utfordringer hun ville møte ved en tilbakeføring.

De mente hun manglet konkrete og realistiske planer for hvordan hun skulle innrette hverdagen.

Og det var urovekkende at hun fortsatt benektet grunnlaget for omsorgsovertakelsen i 2013. Det var altså negativt at Linn Cathrin fortsatt var uenig med Turid Moens rapport.

Retten mente også at tilknytningen til fosterhjemmet var for sterk.

I tillegg problematiserte retten at Linn Cathrin hadde sagt til datteren at hun kanskje kunne flytte hjem og snakket med henne om hyppigheten av samvær.

Det skapte utrygghet. Og dette fikk ytterligere konsekvenser for Linn Cathrin.

Samværet ble igjen kuttet. Fra seks ganger i året til fire ganger i året.

Dette til tross for at det stod i dommen at datteren ikke hadde hatt noen negative reaksjoner i tiden før rettssaken og den siste behandlingen i fylkesnemnda.

Og igjen ble det gjort gjeldende at omsorgsovertakelsen er langvarig.

Men noen spørsmål forble ubesvart.

Hva måtte til for at Linn Cathrin noen gang skulle bli sett på som skikket?

– Bevis at de tar feil

En vårdag i 2021. Storesøster Linda Øye er på besøk hos Linn Cathrin.

De finner frem PC-en og åpner en mappe. Her ligger det gamle bilder og videoer fra samvær. De små stundene mor og datter har hatt sammen.

– Visste du at Eivor (Linn Cathrins venninne, journ.anm.) var den første som fikk henne til å le?

Linn Cathrin ser bort på søsteren og trykker inn på den ene videoen.

Begge søstrene ler i takt med den lille leende jenta på skjermen.

– Den fremgangen Linn Cathrin har hatt, har vært resultat av et samarbeid. Det er ingen som har pushet henne som jeg har gjort.

Men hun innrømmer at selv om hun har vært søsterens nærmeste støttespiller, var hun i utgangspunktet kritisk. Hun trodde søsteren skjulte noe. Det måtte være en grunn at barnevernet anså henne som uskikket. Gjennom årene snudde søsterens syn på Linn Cathrin.

Linda Øye forteller at søsteren brøt sammen etter hvert nederlag. Men hver gang reiste hun seg igjen. Livet gikk videre.

Siden det siste nederlaget i retten har Linn Cathrin begynt å jobbe på en skole som miljøarbeider. Hun har spesielt ansvar for barn med utfordringer.

– Hun er kjempeflink. Alltid blid og positiv. Men den viktigste egenskapen Linn Cathrin har, er at hun virkelig ser barna, sier lederen hennes til NRK.

Hun kjenner til forhistorien Linn Cathrin har med barnevernet, og innrømmer at hun var usikker før Linn Cathrin begynte i jobben på skolen. Men det har gått over all forventning. Også søsteren er imponert.

– Da hun gikk ned, sa jeg opp igjen. Opp igjen. Bli nede og vis at de har rett, eller reis deg og vis at de tar feil. Hun har reist seg gang etter gang.

I 2020 gikk Linn Cathrin derfor til Fylkesnemnda igjen for å vinne datteren tilbake.

Og nå begynte det å skje ting utenfor denne saken som kunne få betydning.

Menneskerettighetsdomstolen

Minst 40 norske barnevernssaker har havnet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg de siste årene.

Gang etter gang er Norge blitt dømt.

Spesielt har det vært brudd på EMDs artikkel 8. Retten til et familieliv.

Flere av sakene har omhandlet tvangsadopsjoner. Det ble det ikke i Linn Cathrin sak.

Men mye av det Norge er blitt kritisert for, har skjedd i hennes sak.

Norsk barnevern har blitt kritisert for å gjøre altfor lite for å legge til rette for gjenforeninger mellom barn og biologiske foreldre.

Altfor ofte har barnevernet tidlig bestemt seg for at plasseringer i fosterhjem skal være langvarige.

Altfor ofte har samværet mellom barn og biologiske foreldre blitt lagt på et minimum.

Slik har tilknytningen til fosterhjem blitt sterkere enn til biologiske foreldre.

Dermed har tilknytningsargumentet blitt gjeldende.

Det har blitt en slags selvoppfyllende profeti:

Man har ikke gjort noe for å få til en gjenforening. Og så har ikke gjenforening vært mulig fordi barnets tilknytning har vært for sterk til fosterhjemmet.

– Det som er slått fast, er at alle omsorgsovertakelser skal være midlertidige. Målet skal være at foreldre og barn skal gjenforenes. Ut ifra det skal det fastsettes en samværsordning som skal legge til rette for gjenforening. Det har ikke skjedd i denne saken.

Advokat Målfrid Ølberg har jobbet med barnevernssaker i mange år. Hun har vært på begge sider av bordet. På foreldrenes side, og kommunens side.

Faktisk var hun tidligere advokat for Hå kommune.

– Denne saken viser hvor vanskelig det kan være å vinne frem, selv om alt ligger til rette for det.

Ølberg er kjent med avgjørelse fra EMD og mener de får betydning fremover.

– Nå har det blitt mer fokus på dette med gjenforeninger. Men det kan være vanskelig for dem som har jobbet med dette i mange år, i en helt konkret sak, å se at de kanskje ikke har jobbet i tråd med det som har vært hensikten.

Gjenforeninger har blitt viktigere. Nå har regjeringen satt ned et nytt ekspertutvalg som skal se på barnevernet, blant annet med tanke på gjenforeninger.

– Utvalget skal se på rettssikkerhet og kvaliteten i barnevernet. Det med tilrettelegging for tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelser, er en del av mandatet, sier Trygve Apeland.

Han er i dag kommunedirektør i Time kommune, men har 25 år bak seg i barnevernet. Blant annet var han barnevernsleder i Sandnes kommune i 13 år. Han er derfor med i ekspertutvalget.

– Norsk barnevern er et veldig bra barnevern, men dette med tilrettelegging for tilbakeføring er nok et område man må jobbe med, sier Apeland.

Selv om ekspertutvalget først skal begynne arbeidet fra sommeren, så kan det se ut som det økte fokuset på gjenforeninger kan ha hatt effekt.

Færre omsorgsovertakelser – Flere gjenforeninger

NRK har fått helt ferske tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Noen av disse er presentert i begynnelsen av denne artikkelen. Kun 2 prosent av alle barn under barnevernets omsorg ble tilbakeført til sine biologiske foreldre etter barnevernloven paragraf §4-21.

Men dette er faktisk et høyere tall enn det som har vært tidligere.

I 2020 var det første gang det var tilbakeføring i over halvparten av disse sakene som ble behandlet i Fylkesnemndene. I 2017 var det tilbakeføring i om lag en tredjedel av sakene. Utviklingen kan man se i grafen under:

2020 var altså et annerledes år.

Fra 2017 til 2020 har også antall barn under barnevernets omsorg sunket fra 10.244 til 9.247.

Antall omsorgsovertakelser har også sunket. Fra 1049 i 2017 til 751.

Har det skjedd en forandring?

– Norske barnevernsmyndigheter følger med på de rettsavgjørelsene som kommer, også fra EMD. Når det kommer tilbakemeldinger, sånn som det har vært de siste årene, så vil det ha noe å si for praksisen barnevernsmyndighetene legger seg på, sier Apeland.

Dette hadde også Linn Cathrin fått med seg.

Håpet levde for Linn Cathrin. Høsten 2020 gikk hun til Fylkesnemnda igjen.

En ny kamp for omsorgen til datteren var i gang.

Kommunen svarer

– Det er viktig at vi tar til oss ny kunnskap. Det er farlig å bli bastante. Det trengtes en endring i barnevernets arbeid for tilbakeføring.

Det sier barnevernsleder i Hå kommune, Therese G. Haugstad.

Hun velger å svare på spørsmål om Linn Cathrin sin sak på vegne av kommunen. Hun var også både huseier og avlastningshjem i 2011,

I forbindelse med saken i Fylkesnemnda i 2020 gjentok kommunen budskapet man har stått for de siste åtte årene.

– Per nå vil vi ikke anbefale tilbakeføring. Det begrunner vi med mors fungering satt opp mot barnets sårbarhet og tilknytningen hun har til fosterhjemmet.

Haugstad mener at det heller ikke er sannsynliggjort at Linn Cathrin vil kunne gi datteren god nok omsorg.

– Har dere gjort noe for å få til en gjenforening i denne saken?

– Ja, vi har innhentet informasjon underveis og kontinuerlig vurdert tilbakeføring, sier barnevernslederen.

Hun sier at barnevernet i utgangspunktet alltid skal jobbe for tilbakeføring.

– Men hva konkret har dere gjort for å få til en gjenforening?

– Det er ikke så lett å svare på det. Vi har hatt veldig tett kontakt med mor i denne saken, mye fordi det har vært mange rettsprosesser. Derfor har vi kontinuerlig fått ny informasjon. Å jobbe for tilbakeføring, betyr å vurdere hva som er det beste for barnet. Hvis vi ikke har ment at det er det beste for barnet, betyr det ikke at vi ikke har vurdert det.

På gjentatte spørsmål om konkretisering, svarer barnevernslederen forskjellige varianter av det samme.

– Heldigvis er ikke dette vår beslutning alene. Det har blitt avgjort i Fylkesnemnda og senere i tingretten. Mors mening har blitt hørt. Saken har blitt grundig belyst.

– Men dere har jo ikke ønsket flere sakkyndige og kjempet imot det hver gang dette spørsmålet har vært oppe. Ønsker dere egentlig grundigere belysning av saken?

– Ja, vi ønsker alltid at saken blir belyst. Hvis vi har vært uenige om at en ny sakkyndig skal inn, er det fordi vi mener at saken er godt nok belyst, sier Haugstad.

Og det samme mener kommunen nå.

I 2020 vant kommunen nok en gang frem i Fylkesnemnda etter at saken ble behandlet forenklet.

Nemnda mener datteren til Linn Cathrin har for sterk tilknytning til fosterhjemmet.

Saken ble så anket inn til tingretten.

Linn Cathrin ba om en ny sakkyndig. Hun vil belyse sin situasjon. Hå kommune protesterte, men retten valgte å oppnevne en ny sakkyndig.

– Vi er glade for at det er oppnevnt en ny sakkyndig sånn at saken blir godt belyst. Hvis den sakkyndige kommer med informasjon som stiller saken i et annet lys enn det vi mener, så tar vi det selvsagt til etterretning, sier Haugstad.

Men som vi nevnte i begynnelsen vant Linn Cathrin en liten seier i Fylkesnemnda. Samværet er økt fra fire ganger i året, til seks ganger i året. Barnevernet var imidlertid enige i at lengden på seks timer var positiv.

– Vi ser at det blir bedre samvær med mer ro med seks timer, sier barnevernslederen.

Før behandlingen i Fylkesnemnda prøvde barnevernet å forhandle med Linn Cathrin.

NRK har fått dokumenter som viser at Linn Cathrin ble tilbudt en gunstigere samværsordning, hvis hun trakk saken fra Fylkesnemnda og ga opp kravet om tilbakeføring. Dette gjorde hun ikke, og kommunen argumenterte da for at Linn Cathrin ikke skulle få flere enn fire samvær i året. Det fikk hun likevel i nemnda.

Haugstad mener overfor NRK at det ikke er noen sammenheng mellom tilbudet Linn Cathrin fikk, og argumentasjonen i Fylkesnemnda.

I januar 2021 fikk NRK være til stede på det første møte Linn Cathrin hadde med saksbehandleren sin i barnevernet etter nemndbehandlingen. Da uttrykte saksbehandleren at vedkommende var positiv til lengre samvær mellom Linn Cathrin og datteren.

– Dere protesterte på økt samvær i desember 2020, og nå er dere positive. Hva har endret seg?

– Det blir gjort kontinuerlige vurderinger, og vi mener nå at det er positivt med lengre samvær. Vi har en annen innstilling til dette enn det vi hadde i desember, sier Haugstad.

– Linn Cathrin mener hun har tatt tak i seg og gjort alt hun kan for å vise at hun er skikket til å være mor, men barnevernet kjemper imot alt fra tilbakeføring, og økt samvær. Hva må til for at barnevernet skal anse Linn Cathrin som skikket?

– Vi har sett en positiv utvikling hos Linn Cathrin, og det er vi veldig glad for. Vi er glad for at hun også har fått en jobb hun fungerer i. Nå handler ikke denne saken om henne, men om barnets tilknytning til fosterhjemmet. Hadde Linn Cathrin fått et nytt barn, så ville saken stilt seg annerledes. Da vil vi vurdert situasjonen ut fra hvordan den er nå.

– Men er det da noe håp for Linn Cathrin? Tiden går, og vil barnevernet da alltid bruke argumentet om tilknytning?

– Jeg kan ikke si hva vi kommer til å gjøre. Som sagt så vurderer vi dette kontinuerlig. Hvis vi får til et godt samarbeid, så vil dere være veldig positivt for barnet. Hvis barnet kan få en god tilknytning til biologisk hjem, så er det i høysetet, sier Haugstad.

Én innrømmelse har imidlertid barnevernslederen.

– Det er en endring i praksis, så per nå sier vi ikke at plasseringer skal være langvarige. Hadde vi gått til omsorgsovertakelse i dag, så hadde vi ikke bestemt oss for en langvarig plassering.

Ellers beklager barnevernslederen at kommunens advokat i 2020 klarte å miste sensitive papirer om Linn Cathrin på toget. Kommunen har foreløpig ikke valgt å sende saken inn til Datatilsynet.

– Det er veldig beklagelig. Jeg kan ikke si hvorfor det ikke er meldt inn til Datatilsynet, fordi jeg var ikke barnevernsleder på det tidspunktet.

Håpet lever

I et lite barnerom i en liten leilighet på Jæren står Linn Cathrin. På rommet som alltid står klart.

– Håpet lever her i dette bitte lille rommet.

Hun viser NRK datterens yndlingsleke. Et slags Hello Kitty-lys som spiller musikk.

Ut fra dokumentene kan man lese at datteren i flere sammenhenger det siste året har sagt at hun ønsker å flytte hjem til mor. Hun vil fortsatt ha kontakt med fosterforeldrene og dra på besøk, men vil bo hjemme. Hennes ønske har foreløpig ikke blitt oppfylt.

Men så lenge datteren har dette ønsket, vil ikke Linn Cathrin gi opp. Selv om tiden går til hennes disfavør. Saken skal nå opp i tingretten i juni.

Linn Cathrin er redd for at hun en dag skal være en fremmed i sin datters liv.

– Jeg føler som om jeg søker innpass i mitt eget barns liv. Det er ikke sånn det skal være.