– Anonym retting påvirker ikke elevenes resultater

– Både tilbakemeldingene fra skolene og elevene viser at forsøket forrige skoleår ikke har påvist en signifikant (tydelig) forskjell i karaktersettingen når elevene har vært anonyme.

Slik oppsummerer fylkesrådmann Trond Nerdal forsøket som ble gjort ved de videregående skolene i Rogaland i skoleåret 2013–2014.

• Les også: Nei til anonym retting
• Les også: Videregåendeelever i Rogaland får anonym retting fra høsten

– Det er derfor ikke noe i evalueringen som tilsier at denne ordningen bør fortsette som en felles fylkeskommunal ordning, mener fylkesrådmannen.

Saken skal behandles av fylkespolitikerne i møte den 30. september.

Praktiske problemer

Det siste skoleåret ble tretti prosent av elevenes besvarelser i norsk, matematikk og engelsk rettet av andre enn den faste faglæreren. På grunn av praktiske problemer kom mange av skolene ikke i gang med ordningen før på nyåret.

Nerdal legger til at i den grad det har vært forskjeller har det ofte vært i negativ retning for elevene.

• Les også: Fjerner anonym retting
• Les også: Elevar slår ring rundt frustrerte lærarar

Fylkesrådmannen mener politikerne bør vedta at ordningen med anonym retting likevel kan videreføres som en lokal ordning på den enkelte videregående skolen.

Han mener det kan være et godt supplement til vanlig retting av faglæreren.

Mange fikk dårligere karakterer

Det har vært praktiske problemer i forbindelse med gjennomføringen av forsøket med anonym retting.

– Lærere har rapportert at de som oftest har gjenkjent elever på hvordan de skriver og uttrykker seg, skriver fylkesrådmannen i sin innstilling.

• Les også: –Anonym retting er feil medisin, hvis det er trynefaktoren man vil til livs

Det har også vært problemer med den digitale løsningen som blir brukt i forbindelse med anonym retting av besvarelser.

Da elevene ble spurt om hvordan karakterene ble etter den anonyme rettingen, svarte 38 prosent at det ikke var noen endring. En betydelig andel av elevene svarte at de fikk dårligere karakter, mens det var få som svarte at fikk bedre karakter enn ved vanlig retting.

– Et gode for elevene

– Min reaksjon er at det blir trukket en slutning på et altfor spinkelt grunnlag. Det er en ordning som har pågått nå i rundt fire måneder. Jeg mener det er nødvendig å kjøre en prøveordning mye lenger for å se de store linjene her.

Det sier Bjørn Sæstad som er Høyres fraksjonsleder i opplæringsutvalget i Rogaland fylke.

Han viser til at de fleste skolene ikke kom i gang med prøveordning før på nyåret. Sæstad mener prøveordningen i alle fall bør gå over et helt år.

– Hvis vi ser på svarprosenten blant elevene på vel tjue prosent, så er det fryktelig spinkelt. Jeg ønsker at vi skal videreføre dette i alle fall et år til, og så trekke en endelig konklusjon om hvordan ordningen har vært, sier Sæstad.

– Det er ikke slik at dere i Høyre har vanskelig for å slippe denne saken?

– Det har vi absolutt. Jeg har vanskelig for å slippe saken fordi jeg mener at det har noe for seg med anonym retting. Jeg mener at dette er et gode for den enkelte elev, og vi er nødt for å prøve det ut over mye lengre tid for å se om det har noe for seg, mener Sæstad.