Først nå har de fått mulighet til å studere

– Det er ganske lærerikt, og veldig kjekt å bli kjent med de andre. Det å ha en jobb og få utdannelse er viktig for alle, sier Tone Brynhildsen (42), som studerer i Stavanger.

Hun er en av åtte studenter som studerer menneskerettigheter ved VID vitenskapelige høgskole.

Fire studerer i Stavanger, og fire i Oslo.

Etter ett år har hun fått 30 studiepoeng. Nå planlegges andre studieår.

– Vi hatt temaer som rasisme, historie, makt og forskning. Jeg er jo likeverdig. Sorteringssamfunnet er ikke noe bra. Vi må også få lov til å utvikle oss, sier Brynhildsen.

Utdannelsen er et pilotprosjekt. Den er utviklet av VID, sammen med Oslo kommune og Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Søkerne må ha fullført videregående, men siden de ikke har fått mulighet til å ta eksamen, er opptaket ikke basert på resultater.

– Avhengig av statlig støtte

Utgangspunktet for studiet er menneskerettighetskonvensjonen CRPD.

Den handler om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Alle skal få muligheten til å utvikle seg som menneske, og forberede seg til arbeidslivet.

– Dette er et samfunnsansvar. Vi har ikke sett noen gode grunner til at disse personene ikke skal ha rett til å studere. I henhold til CRPD, som Norge forpliktet seg til i 2013, skal vi ha et inkluderende utdanningssystem, sier prosjektleder og professor ved VID Oslo, Inger Marie Lid.

Prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM, som har gitt til sammen 3,5 millioner kroner.

Nå har den private høgskolen søkt om 5 millioner kroner i statlig støtte.

– Vi er avhengig av statlig hjelp for å kunne fortsette utover pilotprosjektet, sier den andre prosjektlederen, førsteamanuensis Anna Chalachanova ved VID Stavanger.

– Pinlig for Norge

Også NFU mener staten må stille opp nå, for å komme i takt med utviklingen.

– Det er pinlig for det norske samfunn at de ikke er på plass med offentlig støtte. Et eksempel på alt ikke alle får ta del i samfunnet vårt, selv om de har lovverket med seg, sier forbundsleder Tom Tvedt i NFU.

Han forventer at myndighetene tar tak i saken.

– For oss er dette helt avgjørende for å få folk i arbeid. I dag utdanner vi mennesker til ingenting. Stortinget må finansiere dette. Det er mangel på kunnskap. Vi har ikke tenkt å gi oss før det er et tilbud, sier Tvedt.

Liknende utdanninger finnes blant annet i Island, Canada, Australia, Irland og Tyskland.

– Tidligere ble Norge sett opp til ute i verden. Vi la ned spesialskolene og fokuserte på inkludering. Nå merker vi på konferanser i Europa at vi er på vei tilbake. Vi har blitt hengende etter, sier generalsekretær i NFU, Hedvig Ekberg.

Et argument NFU viser til, er ønsket om å få flere i arbeid.

– Regjeringens arbeidslinje må gjelde også for mennesker med funksjonsnedsettelse. Problemet er at det ofte ikke stilles forventninger til dem i skolen heller, sier Ekberg.

– Men hva kan de bruke utdannelsen til?

–De får med seg noe som kan gi dem styrke i jobber de skal ut i – både varig tilrettelagte arbeidsplasser og vanlige arbeidsplasser som er tilrettelagt. Selvbestemmelse og rettigheter er viktig å ha med seg ut i arbeidshverdagen.

Ingen løfter foreløpig

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) kunne ikke stille til intervju, får NRK opplyst.

Kunnskapsdepartementet svarer i en e-post at søknaden vil bli vurdert i arbeidet med statsbudsjettet. Videre skriver departementet blant annet:

– Det er prioriteringer

Christoffer Petterson (24) mener utdanningen har gitt ham nyttige verktøy.

– Kompetanse er kjernen for å kunne ha en jobb. Vi må ha kompetanse i hva vi har rett på. For staten eller andre kan glemme seg ut og overstyre enkeltmennesket. Da må jeg vite om mine rettigheter, og det har jeg lært her.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å få på plass utdanning, tror du?

– Går vi langt nok tilbake hadde ikke kvinner stemmerett en gang. Så det handler bare om hvem som har blitt prioritert først, sier Pettersson.

Han mener staten har alt å vinne på å støtte studiet økonomisk.

– Jeg håper vi kan få flere studier for folk med ulike behov. Det er rekordmange unge uføre, og det koster mye penger for staten. Kanskje flere kan klare seg uten sosiale ytelser, hvis de får utdanning, sier 24-åringen.