For lite nasjonalistisk for Norge

Frida Hansens prisbelønte tepper havnet i utlandet fordi hun ikke var norsk nok for norske muséer. Nå har Stavanger kunstmuseum hentet teppene hjem.

Vevkunstverket Melkeveien av Frida Hansen

Vevkunstverket Melkeveien av Frida Hansen. Teppet viser seks unge kvinner som svever over himmelhvelvingen med et stjerneslør over hodet, og med en tekst under fra 1. Mosebok.

"Melkeveien", vevkunstner Frida Hansens hovedverk fra 1898, er nettopp pakket opp ved Stavanger kunstmuseum. Det store teppet er lånt inn fra kunstindustrimuséet i Hamburg, for å være med på den store Frida Hansen-utstillingen som åpner fredag, med over 20 tepper.

– Vi har vært veldig spent. Melkeveien er et tidlig arbeid, et gjennombruddsarbeid for Frida Hansen. Det var det som brakte henne internasjonal oppmerksomhet og hun vant priser for det. Og så er det vakkert, forteller direktør ved kunstmuséet, Hanne Beate Ueland.

Kurator Hanne Leithe (venstre) og Hanne Beate Ueland, direktør Stavanger kunstmuseum

Kurator Hanne Leithe (venstre) og Hanne Beate Ueland, direktør Stavanger kunstmuseum.

Kurator Janne Leithe har stjerner i øynene.

- Jeg får litt frysninger, gjør ikke du også det?

Berømt i sin samtid

Frida Hansen fra Hillevåg i Stavanger var en av Norges mest betydningsfulle tekstilkunstnere da hun døde i 1931.

Hun var både prisbelønnet og berømt da hun levde, men ble likevel fort glemt.

Les også: Vever med naturmaterialer

De norske museene ville nemlig ikke ha Frida Hansens blomstrende tepper, fordi de ikke var norske nok. De passet ikke inn i nasjonsbygginga på den tida.

Dermed havnet de fleste teppene på muséer i utlandet - der de ble satt pris på.

Vil ha henne fram i lyset igjen

Men nå er teppene hentet hjem igjen, og på fredag åpner Stavanger Kunstmuseum den første store Frida Hansen-utstillingen i Norge på over førti år.

"Melkeveien" blir pakket opp i Stavanger kunstmuseum

'Melkeveien' blir pakket opp i Stavanger kunstmuseum.

– Hun var virkelig en pionér, en foregangskvinne, som har betydd mye for tekstilkunsten, men også for kvinnelige kunstnere. Jeg håper og tror at denne utstillingen gjør at hun blir mer kjent og anerkjent. At dette er et første steg på veien mot at hun får en litt større plass i norske kunstmuséer, sier direktør ved kunstmuséet, Hanne Beate Ueland.

– Dette hadde Frida Hansen likt, tror kurator Janne Leithe:

- Det var liksom gjennombruddet. Det var da hun ble virkelig kunstner, så hun er nok virkelig fornøyd nå.

- Den er fin hva, wow!

Teppet viser seks unge kvinner som svever over himmelhvelvingen med et stjerneslør over hodet, og med en tekst under fra 1. Mosebok.

I Rosenhaven, av Frida Hansen

Frida Hansen sitt kunstverk 'I rosenhaven', utlånt av Drammen museum.

Kvinnehistorie

Frida Hansen tok patent på den såkalte transparent-teknikken. Hun var en pioner i art noveau-stilen, og fikk gullmedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Men her hjemme var hun glemt i mange år, og dette er den første store mønstringen i Norge på over førti år.

Les også: Denne veven har gått i 100 år

- Det er fordi det er på høy tid. Vi har gjort et stort løft. Vi har fått nye lys i utstillingslokalene og virkelig jobbet for å få realisert dette. Det er en kostbar affære. Mye store innlån utenfra.

Frida Hansen er også kvinnehistorie. Hun droppet kunstnerdrømmen da hun giftet seg, Hun startet broderiforretning da handelshuset gikk konkurs, flyttet så til Oslo og startet veveri med mange ansatte.

"Melkeveien" rulles ned på veggen i Stavanger kunstmuseum før åpningen i morgen.