Veigjelden kan lamme fylkene – nå kan utbygging av nye E39 bli stoppet

– Rogaland fylkeskommune er skrekkeksempelet på hvor galt det kan gå. Dette er et dysfunksjonelt system.

Fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) er klar i talen.

Torsdag var hun i møte med kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) for å ta opp problemstillingen som har opptatt henne i hele perioden hun har vært fylkesordfører (2019-) og fylkesvaraordfører (2015-2019).

Nemlig fylkenes ansvar for å stille garantier i riksveiprosjekter. Det er den delen som skal kreves inn via bompenger fylkeskommunene i dag har garantiansvar for.

Rogaland fylkeskommune har stilt garantier for 31,8 milliarder kroner, noe som er desidert mest i landet.

Fylkeskommunen har driftsinntekter på drøyt 7,3 milliarder. De har altså stilt garantier for over det firedobbelte av dette.

Bekymringen har vokst de siste årene.

Og spesielt etter det forrige gigantprosjektet Ryfast. Bare i forbindelse med dette prosjektet har fylkeskommunen garantert for om lag fem milliarder kroner. En garanti fylket tidligere har sagt de aldri i verden hadde hatt mulighet til å innløse. I etterkant har problemer med bompengeinnkrevingen også satt inntektene på vent. Det som har ført til ytterligere hodepine for fylkeskommunen.

Så torsdag satte fylkesordføreren hardt mot hardt.

Rogaland vil ikke stille garanti for ytterligere 11 milliarder kroner i forbindelse med utbyggingen av E39 mellom Ålgård (Rogaland) og Lyngdal (Agder),

– Vi kan bli nødt til å si nei. Vi ønsker veien, men er allerede over smertegrensen på hvor høyt garantibeløp økonomien vår tåler, sier Chesak.

– E39 kan stoppe opp

Og Chesak får støtte fra kollegene.

Selv om Agder ikke har motsatt seg sin del av garantiansvaret for E39, så mener fylkesordfører Arne Thomassen (H), at noe må gjøres.

– Dette føles ganske unødvendig. Vi har diskutert dette med samferdselsministeren. Vi frykter at E39 kan stoppe opp hvis Rogaland sier nei.

Men han støtter likevel opp om sin fylkesordførerkollega i nord.

– Vi er ganske på bølgelengde.

Både Agder og Rogaland har tidligere signalisert at de er i ferd med å nå garantitakene sine hos kommunalbanken.

Skjer dette kan det få store konsekvenser.

– Vi kan få en dårligere rating og med det dårligere rentevilkår ved fremtidige lån. For eksempel når vi skal bygge skoler. En halv prosent dårligere rente kan bety 150 millioner kroner mer i rentekostnader – i året, sier Chesak.

Agder er det fylket som er nest verst stilt med driftsinntekter på drøyt 5,3 milliarder og garantiansvar for 22,4 milliarder.

Det var altså for å forankre bompengeinnkrevingen lokalt at man brukte denne ordningen. Men nå mener fylkesordfører Chesak at fylket uansett ville stått for bompengeinnkreving. De trenger ikke å stå ansvarlig for milliardgarantier for det.

Og i Granavolden-plattformen står det følgende:

«Regjeringen vil: innføre statlig delgaranti for bompengelån til riksveiprosjekter i fylker som er nær grensen for hvor mye garantier de kan stille»

Rogaland og Agder er nær denne grensen.

– Men ingenting har skjedd, sier Chesak.

Under kan det se oversikt for alle fylkene:

Statens ansvar

– Dette er et kjempeproblem og en feilkobling i måten vi forvalter samferdselspolitikken på. Vi har garantiansvar for veier vi ikke eier selv, sier fylkesordføreren i Vestfold og Telemark, Terje Riis-Johansen (Sp).

Fylkesordførerne mener fylkene ikke hadde hatt økonomi til å bære byrden hvis garantiansvaret hadde blitt gjort gjeldende. Altså de hadde ikke hatt mulighet til å betale pengene de har garantert for uansett.

– Dette er en bekymring som har vokst frem i alle fylkene, sier Riis-Johansen.

Og denne bekymringen er det ikke første gang fylkesordførerne er ute med.

I 2018 varslet Rogaland og daværende Vest-Agder at de ikke ville garantere for E39 mellom Ålgård og Lyngdal.

Rogaland hadde allerede forsøkt å trekke garantien sin i forbindelse med gigantprosjektet Rogfast, verdens lengste undersjøiske tunnel som skal binde nord- og Sør-Rogaland sammen. Rogaland garantiansvar er på 16 milliarder kroner i dette prosjektet.

Men fylket trakk seg til slutt og valgte likevel å stille garanti for at prosjektet ikke skulle stoppe opp. Regjeringen varslet likevel i VG at de skulle se på ordningen.

– Utgangspunktet for garantiordningen var at fylkeskommuner som ønsket å løfte frem prosjekter i sin region gjennom bruk av bompenger, også måtte garantere for bompengelånene. I dag er bompengefinansiering en etablert del av Nasjonal Transportplan, og da kan det være på sin plass å gjøre en ny vurdering av ordningen, sa lederen i transportkomiteen på Stortinget i 2018, Helge Orten.

Under kan du se forholdet mellom inntekter og garantiansvar for de fylkene som er verst stilt:

Sendt brev

Nå har Rogaland fylkeskommune sendt et brev Kommunal- og moderniseringsdepartementet der de tar opp sin bekymring. De vil ansvarliggjøre regjeringen og holde dem til løfter som er gitt.

– Vi har tatt dette opp i hvert møte. Vi vil slippe å si nei til E39. Tidligere har garantiansvaret til fylkeskommunene blitt sett på som en formalitet, men dette kan få store konsekvenser. Derfor gjør vi et desperat forsøk igjen, sier Chesak.

Og regjeringen lover igjen at dette er en problemstilling som er på bordet.

– Vi varslet i torsdagens møte med Rogaland fylkeskommune at vi vil komme tilbake med en vurdering i saken. Det er som kjent flere departementer involvert, så det er en sak som krever en bred runde i regjeringen før vi konkluderer, sier statssekretær i Kommunal – og moderniseringsdepartementet, Paal Pedersen.

Han forklarer at garantiansvaret fylkeskommunene har tatt på seg har vokst på grunn av flere store veiprosjekter. Men han er uenig i at ingenting har blitt gjort.

– Regjeringen er opptatt av at fylkeskommunenes garantiansvar ikke skal bli for høyt. Derfor har vi i Granavolden-plattformen sagt at vi vil innføre en statlig delgaranti for bompengelån i riksveiprosjekter i fylker som er nær grensen for hvor mye garantier de kan stille. Forutsetningen er at ordningen gir en reell risikodeling mellom stat og fylke. Når fylkesordføreren påstår at ingenting har blitt gjort, så er det derfor helt feil. Dette er en gjennomgang regjeringen selv har tatt initiativet til, men samtidig er det mange ulike hensyn som må veies mot hverandre.