Vil gi unge bønder som Ingeborg bedre utdanning

Norsk landbruk har en del å strekke seg etter.

Selvforsyningsgraden for mat er langt under regjeringens mål på 50 prosent.

Samtidig er det mange bønder som sliter økonomisk. De siste årene har ett gårdsbruk lagt ned driften hver dag.

Ingeborg Havrevoll vet at hun skal inn i en tøff bransje, men lar seg ikke skremme.

– Det skal ikke være lett heller. Det skal være for dem som har interessen og driven til å gjøre det, forklarer Ingeborg.

Da hun var 15 år flytta hun fra familien og gården i Suldal til en hybel i Sandnes for å begynne på Øksnevad videregående skole.

Nå går hun Vg3 Landbruk og kan snart kalle seg agronom.

– Jeg er oppvokst på gård og har et forhold til alt som heter gårdsbruk. Det er noe som er viktig å ta videre inn i fremtidige generasjoner, forteller Ingeborg.

Mens politikerne og analytikerne river seg i håret etter å omstille landbruket, har Ingeborg løsningen klar.

– Man må tenke utenfor boksen og på hvilke ressurser man har på sin gård. Det er viktig å se hver enkel gård for seg selv, og ikke dra alle under samme kam, forklarer Ingeborg.

Vil ha flere som Ingeborg

Utdanningsdirektoratet vil skape flere og mer tilpasningsdyktige elever.

Direktoratet foreslår «2 + 2 modellen»; en ny opplæringsmodell med to år skole og to år praksis.

Det er fortsatt usikkert om ordningen skal erstatte, eller komme som et tillegg til dagens ordning.

– Jeg vil sette meg grundig inn i vurderingene fra Utdanningsdirektoratet og høringsuttalelsene før jeg treffer en avgjørelse, forklarer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Ikke imponert

– Tanken er god. Jeg merker at det vi har hatt av praksis til nå, er det som er gøy og lærerikt, forklarer Ingeborg.

Ingeborg er allikevel ikke solgt på 2 + 2 ordningen.

Hun ville ikke vært foruten det tredje og siste året.

– Det tredje året er det året når man knytter endene sammen og ser hele bildet, forteller Ingeborg.

Hun presenterer heller sitt eget, alternative forslag.

– Jeg har troen på 3 + 1 ordningen, forteller Ingeborg.

– Med de tre årene vi har hatt nå, og så ett år ut i bransjen, sitter vi igjen med enda mer enn det man ville med en 2+2 ordning, forklarer Ingeborg.

Klassekameraten Erlend Ropeid nikker bekreftende fra pulten ved siden av.

Han er også bekymret for at 2 + 2 ordningen innebærer for lite tid i klasserommet.

– Hvis de første to årene blir slik som de to første årene har vært nå, så ville jeg ikke tro at det kommer til å slå godt ut. Da blir vi ikke sterke nok faglig til at vi klarer praksisen og får nok utav den, mener Erlend.

Landbruksministeren jubler

– I Norge trenger vi mer mat, og da må vi også ha mer kunnskap. Utdanning er nøkkelordet, forklarer Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Han håper på flere landbrukselever.

– Får vi inn mer praksis vil vi appellere til flere, og vi trenger at flere ønsker å ta seg en landbruksutdanning, forklarer Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Pollestad forklarer at landbruket har en høy inngangsbarriere.

For de som ikke selv kommer fra gård, er det lite praktisk erfaring å hente i dagens utdanningsløp.

– Noen ønsker landbruksutdanning fordi de skal drive egen gård, andre skal jobbe som gårdsarbeidere. Noen tar utdanningen som ungdommer, og andre når de er voksne. For å fange opp det at landbruket er spesielt, ønsker vi å gjøre det mest mulig fleksibelt, forklarer Pollestad.

Han forteller at 2 + 2 ordningen må være et alternativ til, og ikke en erstatning av dagens treårige løp.

Leder i Rogaland Bondelag, Ståle Hustoft, deler landbruksministerens entusiasme.

– Vi har frontet et løp med læretid, fordi vi mener det må mer praksis inn i undervisningen, sier Hustoft.

Han vil ikke låse seg på en ordning, men syns 3+1-forslaget til elev Havrevoll er klokt.

– Jeg er enig i at det bør være en del skolefag igjen mot slutten av utdanningsløpet, sier Hustoft.

Ja takk, begge deler?

Avdelingslederen for naturbruk på Øksnevad vgs., Kjell Øystein Håkonsen er mer skeptisk til en todelt opplæring.

Problemet er at få elever velger Vg3 landbruk til å begynne med.

– Kostnaden per elev blir høy, fastslår Håkonsen.

I klassen til Ingeborg og Erlend er de bare seks elever.

– Vi har ikke så mange elever, så om noen velger 2 + 2 ordningen og noen velger 3 år, så kan det bli utfordrende å få nok elever til å opprettholde tilbudet. Det er en smertegrense på hvor får elever vi kan ha, konkluderer Håkonsen.

Hva mener du ville vært den beste utdanningsmodellen for unge bønder?