Uforklarlig dobling av antall forvaringsinnsatte

Tirsdag starter straffesaken mot to menn på 23 år fra Jæren som for ett år siden drepte det tilfeldige offeret Sigbjørn Sveli (44) på Regestranden i Sola.

Statsadvokat Arvid Malde har karakterisert drapet som «svært brutalt».

I Jæren tingrett er det ventet at han vil legge ned påstand om forvaring for begge de tiltalte.

Hvis dette skjer, og de dømmes til en slik tidsubegrenset straff, blir 23-åringene en del av en stadig økende gruppe med forvaringsinnsatte i norske fengsler.

Både forskere og Riksadvokaten karakteriserer økningen, vist i den oransje linja, som uforklarlig.

«Dette krever en tallinnhenting og – gjennomgang vi dessverre ikke har kapasitet til», skriver Riksadvokatembetet i en e-post.

Siden antall nye dommer ikke viser noen stigende tendens (blå linje), skulle en tro at antall forvaringsinnsatte også hadde en jevn kurve hvor de sluses ut i omtrent samme tempo som nye kommer inn.

Men dette skjer ikke. Spørsmålet er hvorfor?

Har samlet data i 20 år

– Hypotesen vår er at det har blitt vanskeligere enn før for forvaringsinnsatte å bli prøveløslatt av retten, sier Berit Johnsen, forskningssjef ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.

Forvaringsdømte skal løslates når de har sonet minstetiden, og det ikke lenger er «nærliggende fare» for nye, alvorlige lovbrudd.

Men hvor ligger terskelen?

Forskerne har samlet inn data i de 20 årene forvaringsinstituttet har eksistert i Norge. På bakgrunn av dette skal de neste år teste ut hypotesen sin.

– Vi skal blant annet gå gjennom alle dommene hvor de innsatte har begjært prøveløslatelse. Kan det ha skjedd en endring i rettspraksis slik at de forvaringsdømte blir sittende stadig lengre?, spør Johnsen.

Svaret har hun ikke foreløpig, men inntil videre er dette hennes beste antakelse.

En annen faktor kan også spille inn: De fleste forvaringsdømte soner for seksualforbrytelser, og på dette feltet har strafferammene økt noe de senere årene.

Dermed soner hver av de dømte en lengre straff enn før.

– Et rettssikkerhetsproblem

Ifølge Johnsen har likevel denne forklaringen trolig en mindre betydning enn hennes hovedhypotese: At terskelen for prøveløslatelse har økt.

– Men alt dette håper vi å kunne si mer om når prosjektet vårt er fullført, sier hun.

Marius O. Dietrichson, leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener det er et rettssikkerhetsproblem at forvaringsstraffen ikke har en sluttdato.

– Jeg unner ingen å sone under slike vilkår, sier han.

Han har også et inntrykk av at det er stadig vanskeligere for forvaringsdømte å bli løslatt.

– Med forvaringsstraff sitter man i fengsel til fangevokterne mener du er rehabilitert. Fengslet må rett nok, med noen års mellomrom, innhente samtykke fra dommeren, men det er vanskelig for retten å overprøve de vurderinger fengslet gjør seg.

Begge rogalendingene nekter straffskyld

I Jæren tingrett tirsdag kommer begge de tiltalte å nekte straffskyld for drap, ifølge deres forsvarere, Fredrik Brodwall og Inan Ghous Ali.

Brodwalls klient mener han ikke var tilregnelig på drapstidspunktet, mens kameraten hevder at han ikke kunne vite at kidnappingen skulle utvikle seg til et drap.

Ingen av advokatene ønsker å kommentere saken nærmere før klientene har forklart seg.

Sigbjørn Sveli var et tilfeldig offer som de drapstiltalte mennene traff ved togstasjonen på Varhaug om kvelden 8. desember i fjor.

23-åringene ble tilbudt skyss fra Varhaug til Vigrestad, men i bilen til Sveli utsatte de ham for grov vold gjennom kvelden og natten.

De skal ha kjørt Svelis bil til boligen til en av de tiltalte. Sveli skal ha blitt liggende i bilen mens de tiltalte 23-åringene oppholdt seg i boligen. Deretter skal de ha kjøpt bensin på en bensinstasjon, og så kjørt videre.

Turen endte på Regestranden, ikke langt fra Stavanger lufthavn, tidlig om morgenen.

Der satte de fyr på Sveli i en liten steinrøys like ved strandkanten.

Han levde fortsatt da han ble påtent.