– Det er faktisk en god ting, sier Magnus Utsogn, prosjektleder i Jæren friluftsråd.
Å koordinere frivillige gruppers strandrydding og henting av innsamlet avfall, er blitt en stadig større del av Magnus Utsogns jobbhverdag.
Foto: Joanna Bjerga / NRK– Grunnen til at det ble samlet inn mindre søppel i konteinerne på strendene i vinterferien i år, er at så mange har ryddet jevnt og trutt gjennom hele året. Både frivillige grupper og vanlige folk som har vært på tur.
Jæren friluftsråd tømmer de vanlige søppeldunkene på strendene ukentlig, og de har sett en klar økning av såkalt marint avfall ved tømming. De strendene der det går mye folk har derfor fremstått som svært rene.
Strand slik vi aller helst vil se den – ren og ryddig.
Foto: Joanna Bjerga / NRKLes også:
Dermed har de organiserte dugnadsgruppene blitt sendt til de områdene der det ikke er så mange turgåere, og der behovet for rydding har vært større. På den måten er store deler av jærkysten blitt ryddet i 2017, noen steder flere ganger.
Populære miljøbokser
I tillegg til søppeldunkene er det satt opp 10 miljøbokser med støtte fra Fredrik Hermansens minnefond. De inneholder søppelsekker og ryddeposer slik at turgåere kan ta med seg en pose når de går på tur.
– Vi må ofte fylle på disse hvite posene fra Hold Norge Rent i miljøboksene, og vi ser dem igjen fulle i søppeldunkene, så dette fungerer! sier Utsogn.
Pickupen til Jæren Friluftsråd fylles stadig opp med søppel som frivillige ryddegrupper har samlet inn.
Foto: Joanna Bjerga / NRKI tillegg til flinke turgåere deltok hele 2400 frivillige på over 80 organiserte ryddeaksjoner i 2017, og ryddet over 21 tonn med eierløst avfall. Det er nesten dobbelt så mye og mange som i 2016, da det ble ryddet 12 tonn av 1490 frivillige.
Ikke bare et blaff
Én av de ivrige frivillige er Ingjerd Haarstad, daglig leder i Delfinen Svømmeskole. Og for henne var ikke strandrydding noe nytt påfunn i 2017.
Ingjerd Haarstad brenner for havet og jærstrendene som hun kan se fra huset sitt på Klepp. -Engasjementet vi har sett det siste året var ikke bare et blaff, sier hun.
Foto: Joanna Bjerga / NRK– Svømmeskolen har hatt med seg elevene og foreldrene ut hvert semester i 15 år. Det har aldri vært vanskelig å få dem med på strandrydding, men det er klart at vi merker at det er et enda større engasjement nå.
Selv om hun er enig i at det er mindre herreløst søppel på strendene nå enn før, påpeker hun at mikroplast fortsatt utgjør et stort miljøproblem.
– Det er mye vanskeligere å få øye på, og det er mye mer krevende å få vekk, men nettopp at så mange nå er med på å ta et felles ansvar gjør at det faktisk monner, sier Haarstad.
