– Tankene om hva jeg skal lese før eksamen kommer når jeg skal sove

– Måten du tenker på gjør mye med hvordan du føler deg. Du kan bli oppmerksom på de negative tankene, men la dem fare forbi, sier psykologspesialist Ivar Tysland.

Sammen med Udesh K. Anda er han den psykologiske ekspertisen i Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS).

– Det er viktig å oppleve stress, men hvis aktiveringen er for høy, har det gått for langt, sier Tysland.

• Hvordan virker stress på kroppen? Se grafikk lenger ned i artikkelen!

Det er den tiden igjen. De ellers så sosiale studentene går mindre ut på byen, er mer på skolen og oppsøker kanskje steder på universitetet hvor de aldri ellers går: Lesesalen. Eller biblioteket.

Mens det en januardag er ledig på de fleste pultene, er det en aprildag vanskelig å finne seg en plass.

Og åtte av ti på en gjennomsnittlig lesesal ved landets universiteter eller høgskoler sliter om dagen, skal vi tro statistikken.

I undersøkelsen «Levekår blant studenter 2010» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) svarer 38 prosent at de i noen grad opplever negativt stress i forbindelse med eksamen, mens hele 40 prosent av studentene svarer at de opplever dette i stor grad.

Tenker på eksamenslesing i senga

På en av universitetets kafeer sitter engelskstudentene Åsne Kalberg, Julie Lindbom og Oda Siqveland. De er midt i sin andre eksamensperiode noensinne, og i alle fall to av dem kjenner det. En av dem på kroppen.

– Jeg sitter her med store muskelknuter i nakken. I går brukte jeg tigerbalsam, sier Lindbom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Jeg har problemer med å sovne for tiden. Når jeg har lagt meg, kommer alle tankene om det jeg burde gjøre, sier Kalberg.

Slike reaksjoner er vanlige, ifølge Anda og Tysland. De to holder eksamensmestringskurs for studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) hvert semester, og snakker mye om «den indre dialogen» når de skal forklare hva som er nøkkelen for å klare seg gjennom eksamenstiden – eller andre perioder med mye å gjøre – uten for høye skuldre.

– Den indre dialogen går hele tiden; på jobb, på skolen, uansett hva du gjør. Også i de timene du sitter i eksamenslokalet. Hvis en vanskelig oppgave kommer opp, kan negative tanker gjøre at du mister fokuset på det du skal gjøre. Tankene stjeler energi som du kunne ha brukt på oppgaveløsning, sier Tysland.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

Mye ligger i god forberedelse, mener de to. Planlegg hva du skal lese og repetere, og når du skal gjøre det.

Stress kan gjøre at musklene blir anspent, for eksempel rundt brystkassen, slik at pustingen blir overflatisk. Lungene og videre hjernen får da lite oksygen. For å øke oksygenopptaket sørger hjernen for økt hjerteaktivitet, og signalene kan mistolkes som angst eller panikk. Tren derfor på pusteøvelser som gjør at du blir rolig.

– Tenk som idrettsutøvere

Og hver gang du tenker at du ikke kommer til å klare deg, skal du i stedet tenke at du går inn i eksamenslokalet, skriver svarene dine og får det til.

– Vi foreslår visualisering på samme måte om idrettsutøvere gjør. Mens de ser for seg et løp, kan en student se for seg eksamensdagen lenge før den faktisk kommer, forklarer Anda.

• SE I NETT-TV: Puls om hjernetrim og hukommelse
• TEST: Hvor godt husker du navn?

Studentene Kalberg, Lindbom og Siqveland sitter ofte sammen på kafé eller andre steder hvor de kan snakke sammen. Leser, går gjennom hverandres notater og diskuterer. Lesesalen er de ikke glade i.

– Jeg var der i går. Da kjente jeg de andres stress. Alle sitter og nileser, og skriver masse notater, sier Siqveland.

Artikkelen fortsetter under grafikken.

– På lesesalen blir jeg faktisk stresset. Jeg er redd for å ødelegge de andres konsentrasjon, sier Lindbom.

Får dårlig samvittighet av å være sosial

Mens noen studenter leser fra 08 til 16 i eksamenstiden, og ellers lever som normalt, blir andre til maskiner. Leser. Skriver notater. Hele dagen. Halve natten. Ingen turer på kafé. Ingen kino. I alle fall ikke ut på byen. Kun hybelen eller lesesalen.

Å lese panisk, presse seg selv og kutte både trening og venner, anbefaler psykologene ikke. De tre studentene vet dette, men synes også det er vanskelig å sette ut i praksis.

– Hvis du for eksempel unner deg en kveld ute med venner, tenker du etterpå at du burde ha brukt tiden til å lese i stedet. Og til og med når du er med venner, snakker dere om eksamen, sier Lindbom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Å legge opp det løpet som passer deg best, dra erfaringer fra tidligere eksamensperioder og eksamener, samt kutte ut det som skaper stress, er også blant psykologenes tips.

Du har sikkert opplevd det: Du er litt fornøyd, for du har allerede kommet gjennom halve pensum. Så møter du en klassekamerat på campus. Han bærer på 200 sider notater. Selvskrevne. Kategorisert.

Eller Facebook-vennen fra samme emne som skriver «Tar velfortjent helg :-) :-) :-) Ferdig med pensum. Ennå en uke igjen til eksamen. Skal bli sååå godt å være ferdig!!!» Og 17 personer liker dette.

– Hvordan vil du beskytte deg? Hvis du blir stresset av å lese Facebook-oppdateringer om hva andre leser, styr unna Facebook før eksamen, sier Tysland.

Ingen av de tre på kafeen kutter sosiale medier.

– Jeg har til og med installert et program på macen min som gjør at Facebook alltid vises i en liten rute på skjermen, sier Lindbom, som likevel ser poenget.

SSB-undersøkelsen viser også at ferske studenter er mer stresset enn erfarne, og at nærmere dobbelt så mange kvinner som menn opplever negativt stress. Ingen av delene overrasker.

– Har ikke jenter alltid vært mer stresset enn gutter, da? spør Kalberg.

– En gutt jeg kjenner drakk noen øl på byen dagen før eksamen, sier Lindbom.

– Det er alltid en historie bak

– 95 prosent av de som kommer på kursene våre, er kvinner. De som kommer, er de som er flinke, og redde. De er drevet av frykten for å prestere dårlig, sier Tysland.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ifølge en 2010-undersøkelse gjort for landets studentsamskipnader svarer hver tiende student at stresset knyttet til eksamen er så sterkt at de opplever det som angst. Ved psykiatrisk/psykologisk seksjon hos studenthelsetjenesten på Universitetet i Oslo er mellom fem og ti prosent av alle henvendelser knyttet til eksamensangst.

• LES OGSÅ: Du husker mer jo raskere du leser
• LES OGSÅ: Slik husker du navn bedre
• LES OGSÅ: Slik husker du tall bedre

SiS-psykologene opplever ikke større pågang i eksamenstiden enn ellers, men stress er et tema som ofte diskuteres på kontorene deres.

– Frykt for eksamen er aldri eneste grunn. Ting henger sammen. Presset handler for eksempel om det å bli vurdert. Men hvorfor er det et problem? spør Tysland.

– Det er alltid en historie bak. Kanskje er det forventninger fra foreldre, eller vennemiljøet, sier Anda.

Tigeren Marit Bjørgen

– Jeg leste at Marit Bjørgen så for seg at hun var en tiger. En må gå i kampmodus fremfor å sette seg på bakbeina og forvente at det går galt, sier Tysland.

Han forteller om et forsøk der halvparten av de undersøkte forventet å prestere godt, mens den andre halvparten forventet å få dårlig resultat. Samtlige fikk svake karakterer. Men hvem ble mest skuffet?

– Den delen som ventet det verste, ble også mest skuffet. De andre var kampklare, sier han.

– Noen leser lite for å kunne si at «Hadde jeg lest godt, hadde resultatet mitt blitt bedre», mener Anda.

– Det er et forsvar mot å vise det en egentlig kan, sier Tysland.

– Greit å få det unnagjort

Jentene på kafeen har skriftlige eksamener 7. og 18. mai. De er litt bitre for sistnevnte, som nok kommer til å legge en demper på feiringen av nasjonaldagen.

I tillegg har de hver sin muntlig på ulike tidspunkter. Siqvelands kommer først – allerede neste uke. Likevel: I selskapet rundt bordet er hun den eneste som ikke føler seg stresset.

– Nervøs blir jeg aldri før en dag før eksamen, sier hun.

– Den siste dagen leser jeg ingen ting, heller. Jeg tenker bare at det er greit å få det unnagjort.