Tengs-saken: Lokalsamfunnet er fortsatt splittet

– Det rokket ved det trygge. Det kom jo som et sjokk på oss alle, Særlig på Sund hvor Birgitte bodde. Det er et veldig lite lokalsamfunn, sier Jon Sverre Servan.

I 1995 var han nyinnflyttet sogneprest i Kopervik. Han hadde selv to tenåringsbarn. Og beskriver Kopervik sentrum som en livlig og god plass for de unge.

6. mai skjer det utenkelige. 17 år gamle Birgitte Tengs blir funnet brutalt voldtatt og drept på en øde grusvei nær hjemmet sitt.

.

Lang vei å gå

Mandag starter rettssaken i Haugaland tingrett. En 52 år gammel mann er tiltalt for drapet.

Ifølge krisepsykolog Atle Dyregrov kan kriser både samle og skape konflikter i små samfunn.

– Birgitte Tengs-saken er veldig spesiell. For her er det slett arbeid av påtalemyndigheten som har skapt splittelsen i lokalsamfunnet og mellom familier, sier Dyregrov.

Han mener at det skal mye til for å bygge broer når splittelsen har vart i hele 27 år.

– En offentlig beklagelse fra øverste myndigheter som har ansvar for justis er et steg på veien. Men jeg mener det er en lang vei å gå. Hvis det i det hele tatt går an å bygge broer, sier Dyregrov.

To leirer i bygda

En spasertur gjennom Kopervik sentrum vitner om at saken ennå er vond for mange. Enkelte ønsker ikke å snakke om den. Andre mener det er for nært. Alle kjenner noen som er involvert. Og nå starter en ny rettssak.

– Dette såret er jo også blitt revet opp igjen så mange ganger i løpet av disse årene, sier Jon Sverre Servan.

Et nytt sjokk for lokalsamfunnet kom da Birgittes egen fetter ble dømt for drapet på sin kusine.

Fetteren ble senere frikjent for drapet. Men han ble likevel dømt til å betale erstatning til sin egen tante og onkel. Det er her splittelsen i lokalsamfunnet ligger, ifølge Servan.

– Det ble på en måte to leirer. De som mente det var rett at fetteren ble frikjent. Og de som trodde han muligens kunne gjort det, sier Jon Sverre Servan.

Fortsatt sårt

I dag er Servan pensjonist. Men han vet at drapet på Birgitte Tengs fortsatt er noe det snakkes mye om i bygda.

– Alle ønsker nok en avslutning. Men det er ingen som ønsker et nytt justismord, sier Servan.

– Det har preget samfunnet, og det er et tema vi har snakket om ofte. Det er en sånn ting som vi aldri blir fri på en måte, sier Nina Tveit.

Rundt et kafébord på det lokale bakeriet sitter noen kompiser og diskuterer. De er enige om at drapet i 1995 ofte blir et samtaleemne. De håper nå på et svar.

– Jeg vet ikke om familiene noen gang blir forenet. Men jeg håper de har tatt rett mann nå, og at vi kan få slutt på dette snakket, sier Yngvar Alfheim.

Kan foreldrene få fred?

I minst åtte uker skal foreldrene til Birgitte Tengs følge nok en rettssak hvor deres drepte datter er i fokus. Det blir tøft, mener bistandsadvokaten deres.

– De gruer seg. Nå må de gjenoppleve alle rettsdagene de i sin tid hadde i herredsretten og lagmannsretten. Det er deres eneste datter det er snakk om. De skal se grusomme bilder og obduksjonsrapporter. Så det er klart at dette gruer de seg enormt til, sier Erik Lea.

Han er klar på at det kun er én ting som muligens kan gi dem fred:

– Det eneste de er opptatt av er å vite hva som skjedde med Birgitte natt til 6. mai 1995. Får de vite det, så kan de kanskje endelig få fred, sier Lea.

Prest Jon Sverre Servan ser at såret på nytt blir revet opp med den kommende rettssaken. Et nytt kapittel. Kanskje det siste. Han håper for alles del at kapittelet kommer med entydige svar.

– Det har fått tid til å gå verk i sårene. Da er det ingen quick fix. Man kan ikke bare sette et plaster over og tenke at det er bra. Det vil ta lang tid før sårene er leget og kan gro.