Hopp til innhold

– Tilfeldigheter avgjør om krigsminner vernes

I går ble en stor bunkers fra andre verdenskrig funnet av anleggsarbeidere i Sandnes. I dag er spørsmålet om den skal vernes eller om den må ødelegges for å få det omkringliggende boligprosjektet i havn.

Erik Ettrup

Erik Ettrup etterlyser en oversikt over krigsminnene i Norge og plan for vern av dem.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– Det jeg er redd for er at når det dukker opp ting som kan være spesielle, er allerede reguleringsplanene kommet så langt at det blir umulig å ta hensyn til det. Dermed forsvinner det, sier Erik Ettrup.

Han er ekspert på krigsminner og har blant annet skrevet to bøker om tyske festningsverk på Sør-Vestlandet. Likevel forstår han at det er umulig å ta vare på alt som finnes.

– Det burde vært laget en plan over hva som bør tas vare på. Det burde vært systematisert og bestemt for lenge siden hva som skulle vernes. Da hadde vi sluppet diskusjonene hver gang noe dukker opp, mener Ettrup.

Bunkerfunn forsinker boligbygging

Det var tirsdag kveld anleggsarbeidere fra Risa oppdaget en tysk bunker under grunnarbeider på et boligfelt på Loftå i Ganddal i Sandnes. Funnet førte til en umiddelbar stans i arbeidet med de 25 boenhetene som skal stå klare neste høst.

Så langt er det uklart når og hvordan arbeidet kan tas opp igjen. Fylkeskonservatoren var på befaring onsdag og skal etter hvert ta en beslutning om hva som skal skje med bunkeren.

Fylkeskonservatoren sa til NRK onsdag at området er frigitt for boligbygging.

– Derfor må det veldig unike ting til for at vi skulle sette oss på bakbeina, men vi vil jo gjerne ha dokumentert det før det ryker, sa Auestad om den nyoppdagede bunkeren på Ganddal.

En bunkers fra andre verdenskrig stanser arbeidet med et nytt boligfelt på Ganddal. Det var anleggsarbeidere som oppdaget bunkersen i morges. Eksperter mener den var et av hovedkvarterene til tyskerne.

VIDEO: Anleggsarbeidere fant en stor bunkers under et byggefelt i Sandnes i går. Foto: Anders Fehn/NRK.

– Hver eneste bunker er en brikke i det store puslespillet

Ettrup sier at krigsminner som regel har mest verdi når vi får sett dem i en stor sammenheng.

– En isolert bunker på Ganddal har kanskje ikke så mye å si i seg selv, men det er klart at om du får sett hele systemet sammensatt, så gir det jo straks et helt annet bilde. Hver eneste bunker er jo en brikke i dette store puslespillet for å se hele oversikten, mener han.

Ettrup mener det langt fra er tilfeldig at det var i Ganddals-området den tyske bunkeren ble oppdaget for et par dager siden.

– Jeg er ganske sikker på at dette er en del av forsvarslinjen som lå sør for Stavanger-halvøya. Den inngikk i festningsverket Festung Stavanger. Akkurat rundt Ganddal var en av få steder der du kunne ta deg gjennom. Det var passasje både for vei og jernbane ved Stokkelandsvatnet. Når vi ser på gamle tyske kart, så ser vi ganske stor konsentrasjon av stillinger rundt Ganddal.

– Ikke ressurser nok

Men Jærmuseet, som har en egen avdeling for krigshistorie, har ikke ressurser til å dokumentere krigsminner i vår region. Direktør Målfrid Snørteland ser likevel Ettrups poeng.

– Noe av det ville vært interessant, men vi må ha en oversikt over hva som finnes, og velge hva det er verdt å bruke ressurser på. Noen av krigsminnene kunne absolutt vært interessante å verne fordi de forteller mye om krigshistorien på Jæren, sier hun.

Hun etterlyser samarbeid fra de enkelte kommunene, sentrale myndigheter og forsvarsdepartementet.

– Vi har rett og slett ikke ressurser til å ta vare på alt. Det er veldig mange krigsminner rundt omring på Jæren og vi har hverken penger eller folk til å gjøre den type arbeid, sier Snørteland.

Tyskerbunker på Luftå

Her skulle det bygges vei og rørledninger inn til det nye boligområdet.

Foto: Anders Fehn