– Vi satte oss ned og så på tegningene av sykehuset med pandemibriller. Vi brukte erfaringene vi hadde gjort oss under pandemien, for å gjøre sykehuset mer effektivt til å håndtere smitte, sier Elisabeth Haga Jacobsen, prosjektleder for klargjøring for drift ved Nye SUS.
Ved det nye universitetssykehuset i Stavanger så de at relativt enkle endringer i byggeplanene vil kunne få stor effekt under en smittesituasjon.
– På sengepostene så vi at ved å flytte på flere dører, kunne vi mye enklere stenge av deler av posten, for å gjøre den om til en pandemipost, sier Jacobsen.
Andre mindre endringer, som å legge til en ekstra dør i akuttmottaket for å enklere skille «rene» og «urene» pasienter, vil også være til stor hjelp med å begrense smitte.
Legger til infeksjonsavdeling
Ved det nye sykehuset i Haugesund har de kunnet gjøre større endringer, siden de fremdeles er i planleggingsfasen.
– Vi har tegnet inn en egen infeksjonsavdeling, noe vi ikke har fra før av. Vi har også sett at det vil være nyttig å kunne skille pasienter allerede ved akuttmottaket. Derfor har vi planlagt et eget pandemimottak, sier Olav Godtfred Klausen, administrerende direktør i Helse Fonna.
Utvidelsen av det nye sykehuset i Haugesund – kalt «byggetrinn 2» – skulle etter planen starte opp i 2030, men har blitt framskyndet til 2023. Mye på grunn av korona.
Kan endre måten man bygger sykehus
Sykehusene i Stavanger og Haugesund er ikke de eneste eksemplene der koronaen har endret på planene.
Sykehusbygg er et eget helseforetak som hjelper med planlegging og bygging av sykehus i Norge. De skal sikre at nye sykehus blir bygd på optimalt vis.
– Det vi gjør nå er å finne all den kunnskapen man har fått under pandemien, for å se om det kan brukes i måten vi planlegger sykehusene våre på, sier Marte Lauvsnes, avdelingssjef for rådgivning og tidligfase i Sykehusbygg.
Ifølge Lauvsnes er det flere ting man har lært under pandemien som vil endre på måten man bygger sykehus.
– Vi har lært en god del. Mesteparten går på logistikken, hvordan man skiller rent og urent, og fordeler ressursene på en effektiv måte.
Et av de største dilemmaene er behovet for å gjøre sykehusene kompakte for å oppnå effektiv drift, samtidig som man ønsker å dele opp for å få bedre smittevern.
– Det vi ser på nå er de beste løsningene for å dele opp og skille byggene, samtidig som ressursene utnyttes best mulig.
– Økes ikke bemanningen, er vi like langt
En av bekymringene under pandemien var at kapasiteten ved sykehusene skulle sprenges, og man ikke fikk behandlet alle som ble syke. Slik man så i Italia i starten av pandemien.
– Det er flere ganger vi har tenkt; hva skjer hvis vi får én pasient til, hvordan skal vi få til å gi den behandling, sier Cecilie Storøy Hagen, tillitsvalgt ved intensivavdelingen på SUS.
Hagen har gjennom pandemien fått kjenne på trykket når bemanningen ikke strekker til.
Hun er tydelig på at mer effektive planløsninger vil ha liten effekt hvis ikke bemanningen øker.
– Hvis ikke bemanningen vi har i dag også økes, så er vi like langt. Utfordringene våre er der hele veien. En pandemi kommer bare på toppen av alt det andre, sier hun.