Hopp til innhold

Store bygg i byen skal bli varmet opp av søppel: Mener potensialet er enda større

Søppel kan sikre oss mer strøm til det grønne skiftet. Nå skal flere store bygg i Stavanger få søppelvarme.

Stavangers nyeste og høyeste kontorbygg skal varmes opp med søppel.

Stavangers nyeste og høyeste kontorbygg (i midten) skal varmes opp med søppel.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Nå er det bare søppel og graps fra regionen som går inn i vårt varmeanlegg og gjør det trivelig for beboerne, sier styreleder i sameiet Badedammen Vest, Kristin Engh.

Nylig gjorde sameiet i Stavanger en investering i fjernvarme til boligene.

– Vi går fra fossil til grønn energi, og det synes vi er veldig stas. Vi er glade for å være med på det grønne skiftet, og jeg tror mange av beboerne er stolte av dette, sier Engh.

Kristin Engh, styreleder i sameiet Badedammen vest

Kristin Engh åpner dørene til varmeanlegget til sameiet. Det blir nå varmet opp av søppel i stedet for propan, som de brukte tidligere.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Utnytter ikke kapasiteten

Søppelet fra regionen skal nå utnyttes bedre og nå ut til enda flere, gjennom søppelforbrenningsanlegget på Forus i Stavanger.

Litt av hvert befinner seg i søppelhaugen. Dette skal bidra til å varme opp bygninger.

Det er litt av hvert i søppelhaugen som skal gi varme til flere store bygg i Stavanger.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Norske forbrenningsanlegg bruker i dag ikke kapasiteten sin fullt ut, ifølge daglig leder Olav Helge Hogstad ved Forus Energigjenvinning.

– Vi har et potensial til å ta ut enda mer energi til Lyse sitt fjernvarmeanlegg. I dag har vi omtrent 70 prosent energiutnyttelse på anlegget, men den kan fremdeles økes en god del, sier han.

Olav Helge Hogstad, daglig leder, Forus Energigjenvinning. Det er 950 grader i ovnen han ser inn i.

Olav Helge Hogstad ved Forus Energigjenvinning. Inne i ovnen blir søppelet brent opp med en temperatur på 950 varmegrader.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Omtrent 70 millioner kilowattimer blir med andre ord ikke utnytta i forbrenningsanlegget på Forus.

Samtidig krever alt som nå blir elektrisk stadig mer strøm.

– Hvis vi skal få til en grønn omstilling er vi nødt til å bruke strømnettet på en smart måte. Det er ikke plass nok i nettet til alle som vil elektrifisere akkurat nå, sier konserndirektør for infrastruktur i Lyse, Marianne Frøystad Ånestad.

Marianne Frøystad Ånestad, konserndirektør, infrastruktur, Lyse

Konserndirektør for infrastruktur i Lyse, Marianne Frøystad Ånestad.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Hogstad peker på at fjernvarmen avlaster strømnettet.

– Spesielt i de kalde periodene når det er underskudd på strøm. Dette er en viktig oppgave vi har i samfunnet, og vi har mye å gå på i Norge når det gjelder dette, sier han.

– Som om du skulle lagt solceller på alle tak

Nå blir det lagt ned nye vannrør fra forbrenningsanlegget som produserer varme tilsvarende 275 kilowattimer i året.

Byggearbeid fjernvarme

Gjennom disse rørene transporteres den vannbårne varmen til bygningene.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Fjernvarmen produserer tilsvarende mengder energi som om du skulle lagt solceller på alle tak til privatboliger i hele Stavanger, sier Ånestad i Lyse.

Også hun peker på et stort potensial for å utnytte den enorme mengden energi bedre.

– I Stockholm er over 90 prosent av oppvarmingen vannbåren varme. Der har man avlastet strømnettet vesentlig. I Oslo bruker man omtrent 28 prosent med vannbåren varme. I dette området ligger vi på rundt 10 prosent, forklarer hun.

Seniorforsker Hanne Kauko ved forskningsinstituttet Sintef sier fjernvarme egner seg best til tettbygde strøk.

– I Trondheim er de oppe i 33 prosent. Den totale andelen fjernvarme i oppvarming i Norge er på rundt 10–15 prosent. Til sammenligning er andelen i Danmark omtrent 64 prosent og i Finland og Sverige er andelen rundt 40–50 prosent.

Kontrollrom søppel

Både Marianne Frøystad Ånestad og Olav Helge Hogstad peker på et stort potensial for fjernvarme i framtiden.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Strømbehovet kan reduseres med 26 prosent

Keuko forklarer at halvparten av alt energibehov i dag går til oppvarming.

– Dette er noe som kan dekkes med andre energikilder enn strøm, gitt at bygningene er tilrettelagt for vannbåren oppvarming.

Hun forteller videre at gjennom økt energieffektivisering, sammen med økt bruk av vannbårne varmesystemer, kan strømbehovet potensielt reduseres med opp til 26 prosent.

Hanne Kauko

Seniorforsker ved Sintef, Hanne Kauko.

Foto: Gry Karin Stimo / SINTEF

Kauko er positiv til løsningen om å bruke søppel som energikilde.

– Ved å utnytte spillvarmen fra avfallsforbrenning vil man redusere bruk av fossile energikilder og elektrisitet til oppvarmingsformål, og på denne måten frigjøre elektrisitet til avkarbonisering av for eksempel transport eller industri.