Først ute med nytt helsetilbud: – Veldig rart at det ikke har skjedd før

Renate Eie (40) reddet livet til ektemannen. Nå applauderer hun nytt tilbud for førstehjelpere.

Renate Eie og Svein Magne Løvås

DRAMATISK: Renate Eie reddet livet til ektemannen Svein Magne Løvås på Jørpeland i juli i fjor.

Foto: Privat

Renate Eie våkner brått. Det kommer en uvant og unormal lyd fra sidemannen i senga.

Det er midt på natten og bekmørkt på soverommet. Renate tumler seg frem i mørket og får slått på lampen på nattbordet.

Synet som møter henne glemmer hun aldri.

Mannen hennes, Svein Magne Løvås (48), er askegrå og gjennomsvett. Han har «død i blikket». Ingen pust.

Renate skjønner ingenting, men reagerer lynraskt og drar ektemannen ned på gulvet. Hun ringer 113, tar telefonen på høyttaler og starter hjerte- og lungeredning.

– Først i verden

Det anslås at rundt 6000 personer her til lands utfører hjerte- og lungeredning eller ringer 113 ved hjertestans hvert eneste år.

Men hva skjer med førstehjelperne etter en slik dramatisk opplevelse? Får en hjelp etter febrilsk å prøve og blåse liv i en annen person?

Tidligere har det ikke eksistert et tilbud for oppfølging av førstehjelpere i offentlig regi. Før nå.

Stavanger Universitetssjukehus har opprettet et tilbud for å ivareta de personene som har vært til stede eller gitt førstehjelp til en bevisstløs person.

– Det er et kjærkomment tilbud. Så vidt jeg vet er vi først i verden med dette, sier Conrad Bjørshol, seniorforsker ved regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (Rakos).

Det var Aftenbladet som først omtalte tilbudet.

Conrad Bjørshol

– Folk reagerer forskjellig, men typisk er det at man har behov for å bearbeide opplevelsen. I noen tilfeller sliter folk med å fungere skikkelig i hverdagen, sier Conrad Bjørshol.

Foto: Svein Lunde / Stavanger Universitetssjukehus

– Klandrer seg selv

Bjørshol forteller at førstehjelpere kan sitte igjen med sterke inntrykk og at opplevelsen kan være traumatiserende.

– Ofte skjer det helt uventet, og det kan mange ganger være familie og kjente som opplever dette, sier Bjørshol.

En doktorgradsstudie av Wenche Torunn Mathiesen gjennomført fra 2012 til 2018 ga den første vitenskapelig dokumentasjonen på at førstehjelpere kan oppleve hjertestans som en stor påkjenning.

– Førstehjelpere sitter ofte igjen med mange spørsmål. Noen får skyldfølelse og klandrer seg selv. De lurer på om de har gjort ting riktig, sier Bjørshol og fortsetter:

– Andre lurer på om personen overlevde eller ikke. Det kan være godt å ha noen å snakke med, som kan forklare og gi svar.

Hadde takket ja

Historien om Renate og ektemannen, som først ble omtalt av lokalavisen Strandbuen, endte heldigvis godt.

Bare omkring 10-15 prosent overlever hjertestans, men Svein Magne var blant de heldige. Selv om han ennå går på medisiner, er han stadig på bedringens vei.

Renate Eie og Svein Magne Løvås

Renate drev hjerte- og lungeredning på mannen i nærmere ti minutter.

Foto: Privat

Ambulansepersonell overtok livredningen etter nærmere ti minutter.

Tre timer etter at Renate ringte nødtelefonen, var mannen operert. En hovedåre til hjertet hadde gått tett og forårsaket hjertestansen.

Det har nå gått et halvt år siden den dramatiske hendelsen. Renate applauderer det nye oppfølgingstilbudet i Stavanger.

– Det høres utrolig bra ut. Det er en stor psykisk belastning å oppleve noe sånn. Det er viktig at det finnes noen profesjonelle å snakke med, sier hun og legger til:

– Hadde dette tilbudet fantes den gang, hadde jeg takket ja.

Fikk problemer

Renate fikk psykologhjelp gjennom jobben i Equinor etter hendelsen. Hun føler at det går bra nå.

– Jeg klarte å holde hodet kaldt der og da, men i ettertid var jeg høyt oppe, slet stort med å sove og snakket i ett. Jeg hadde nok vært i en helt annen situasjon nå om utfallet ble motsatt.

Selv har Eie tatt avanserte førstehjelpskurs gjennom offshorejobben. Det er hun sjeleglad for.

– Jeg tror vi mennesker er skapt slik at når vi vet hva vi skal gjøre i en situasjon - når vi har øvd på det og det ligger bak i hodet - så blir det enklere å gjøre det rette når adrenalinet slår inn.

Oppfølging førstehjelpere. Prosjektleder Anna Marie Moe Øvstebø.

Prosjektleder Anna Marie Moe Øvstebø.

Foto: Svein Lunde / SUS

I verdenstoppen

Livredning har vært en obligatorisk del av grunnopplæringen i Norge siden 1960, og befolkningen her til lands er i verdenstoppen når det gjelder å få gjennomført hjerte- og lungeredning (HLR).

– Det er egentlig veldig rart at vi ikke har hatt et lignende tilbud på plass før. Norge henger jo ikke etter på noen måter på dette området, men det er likevel på høy tid, sier Anna Marie Moe Øvstebø, prosjektleder for «Oppfølging av førstehjelpere».

Hun forteller at det har vært snakket om behovet for et tilbud for førstehjelperne i de akuttmedisinske miljøene i lang tid, men at det er mange ting som skal på plass for å få det til.

– Samfunnet oppfordrer til å gi førstehjelp, og de som utfører dette har gjort noe godt for samfunnet. Da skylder vi å gjøre det vi kan for at de skal unngå plager i etterkant, sier Moe Øvstebø.

Tilbudet startet opp like før jul og er helt i oppstartsfasen.

– Vi er positivt overrasket over at så mange har tatt kontakt. Vi har vært borti alt fra folk med ferske hendelser til opplevelser som strekker seg 30 år tilbake i tid. Inntrykket vårt er at de setter pris på disse samtalene, sier Moe Øvstebø.