Data fra hjernen hans kan gi svar på demensgåten

I fem år skal Henry Bjørkelund (73) gjennomføre ulike nett-tester. Svarene hans blir en del av en omfattende studie om hvordan hjernen utvikler seg når den eldes.

Henry Bjørkelund

KONSENTRERT: Henry Bjørkelund prøver intenst å sortere tankene. Hensikten er å utfordre hjernen.

Foto: Marte Skodje / NRK

– Jeg må være konsentrert, hvis jeg skal klare det. Så jeg kan ikke prate innimellom, humrer Henry Bjørkelund.

73-åringen fra Stavanger sitter med hodet bøyd over iPad-en og svarer på ulike hjernetrim-oppgaver.

Han lider ikke av demens, men svarene hans på de ulike oppgavene kan hjelpe forskere som jobber med å finne svar på hvorfor noen utvikler sykdommen.

Henry Bjørkelund

FRIVILLIG: Henry Bjørkelund har meldt seg frivillig til å bli forsket på. – Jeg har god tid, og jeg syns det er viktig at en finner ut hvorfor noen utvikler demens.

Foto: Marte Skodje / NRK

Trim for eldre

– Vi antar at det er mellom 70.000–80.000 personer som lever med demens i Norge. Og at det er et tall som vil doble seg mot 2050 om en ikke finner en kur, sier professor Ingelin Testad som leder forskningsprosjektet Protect i Norge.

Forskningsprosjektet er en nettbasert studie for personer over 50 år, hvor hensikten er å kartlegge hjernens utvikling over tid.

HJERNE: Denne figuren av et MR-bilde av en hjerne. Her er hensikten å måle tykkelsen på grå substans, eller hjernebarken.

HJERNE: Dette MR-bildet av en hjerne viser tykkelsen på grå substans, mer kjent som hjernebarken.

Foto: Stavanger Universitetssjukehus / SESAM

Studien er utviklet av Kings College London og Exeter University i Storbritannia. Ved å studere hjernedata fra 25.000 personer har de blant annet funnet at deltakere som ofte gjør hjernetrimspill som sudoku og kryssord, yter bedre på hjernefunksjonstester.

Nå utvides forskningsprosjektet til Hongkong, USA og Norge. Forskerne her hjemme håper at minst 2500 deltakere melder seg frivillig.

– Vi er på langt nær i mål, og vi trenger mye mer data fra flere personer. Det er viktig at vi får samlet data fra flere land og gjort en sammenligning av utviklingen over tid, sier Testad.

Ingelin Testad, senterleder og prosjektleder i PROTECT Norge

PROFESSOR: Ingelin Testad er senterleder og prosjektleder i Protect Norge. Protect Norge ledes av Sesam.

Foto: Marte Skodje / NRK

Tester livsstil og gener

Det handler om å finne sammenhenger mellom hvordan vi lever og hvordan hjernen fungerer. Målet med studien er å kunne forebygge, stille mer presise diagnoser og jobbe med å finne behandlingsmetoder.

Årlige tester kartlegger hjernens utvikling over tid. Denne informasjonen kobles sammen med data om blant annet livsstil og genetikk for å avdekke årsaker og virkninger.

– Hvordan hjernen arbeider når man løser oppgaver endres med alder og sykdomsutvikling, forklarer Ketil Oppedal som er hjerneforsker ved Sesam, Stavanger universitetssjukehus (SUS).

HJERNETRIM: Bildet her viser hva som skjer når hjernen er aktiv, under en kognitiv arbeidsminneoppgave.

HJERNETRIM: Bildet her viser hva som skjer når hjernen er aktiv, under en kognitiv arbeidsminneoppgave.

Foto: Stavanger universitetssjukehus / SESAM

Kartlegger kognitive evner

Bjørkelund har frivillig stilt hjernen sin til disposisjon. Én gang i året – i fem år – skal han svare på ulike nett-tester.

Ulike deler av hjernen utforskes, og nettoppgavene som deltakerne får kan avdekke hvilke kognitive evner som synker først og sist.

SESAM – Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger universitetssjukehus – starter en omfattende forskningsstudie på hvordan hjernen utvikler seg når den eldes.

Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger universitetssjukehus (Sesam) starter nå en omfattende forskningsstudie på hvordan hjernen utvikler seg når den eldes. ​​​​​​​

Foto: Marte Skodje / NRK

Forskere vil studere hvor «flink» Bjørkelund er til å løse de ulike nett-oppgavene. Hvis han løser dem stadig dårligere, kan det være et symptom på at det går nedover med hans kognitive evner, og da starten på mulig demenssykdom.

– Det er ikke skummelt, sier Bjørkelund og legger til:

– Jeg er heller tilfreds med at de finner noe, hvis det er noe galt. Finner de en mulighet til å stoppe demensutvikling, så hadde det vært veldig fint.