Dro til utlandet for å redde beinet – får ikke økonomisk hjelp

Soleman Alhakim går målrettet frem og tilbake i stua si. Han viser fram sin nye protese. Det er dette han har kjempet for.

Beinet har blitt mye bedre, men det er et stort skår i gleden.

– Jeg er bekymret. Jeg skylder penger til venner, familie og sykehuset i Tyskland, sier Alhakim.

Han hadde et håp om at marerittet snart var over, men i midten av desember kom avslaget på søknaden han hadde inne hos Enhet for utenlandsbehandling hos Helse Bergen.

Alhakim hadde søkt om økonomisk støtte for en behandling som reddet deler av høyrebenet hans i utlandet.

En behandling han ikke fikk tilbud om i Norge fordi helsevesenet heller ville amputere beinet hans.

NRK har lest avslaget.

– Vi ble ganske sjokket da vi så avslaget. Det var som et slag i trynet, sier Alhakims svoger, Maher Abdalelah Alrahmoun.

– Jeg mener jeg har rett på positivt svar på grunn av måten jeg har blitt behandlet på i Norge. De har gitt meg feil diagnose, legger Alhakim til.

Kjempet for beinet sitt

NRK har tidligere fortalt hvordan Alhakim kunne ha mistet hele høyrebeinet hvis de norske legene hadde fått det som de ville.

I 2013 ble han utsatt for et bombeangrep i hjembyen Homs i Syria. Da han kom til Norge, ble deler av foten amputert.

På grunn av store smerter og funn av en multiresistent bakterie i foten mente legene i Norge at det eneste riktige var å amputere hele beinet.

Det ville plassert Alhakim i rullestol for alltid, mens håpet var et så normalt liv som mulig med protese.

Derfor trosset han legenes råd i Norge og fikk behandling på et sykehus i Rostock i Tyskland. Der mente legene at de kunne redde beinet hans.

Dette kostet mye penger. Alhakim og Alrahmoun skrapte sammen sparepenger og lånte av venner og familie. En onkel i Tyskland tok også opp store lån for å ha nok til å betale regningene.

Mot alle odds virket behandlingen i utlandet. I tillegg kunne ikke legene i Tyskland finne den multiresistente bakterien legene i Norge snakket om.

Støttes av legen sin

Da Alhakim kom tilbake til Norge, kunne heller ikke de norske legene finne spor av bakterien.

Overlege Håvard Dale ved Haukeland universitetssjukehus uttalte da at sykehuset kan ha vurdert feil «preoperativt», altså før operasjonen.

Overlegen har siden forsøkt å hjelpe pasienten sin med å få utgiftene ved utenlandsoppholdet refundert.

Han har ikke noe nytt å si om saken, annet enn at han fortsatt ønsker å hjelpe Alhakim. I en e-post skriver legen:

«Nå som avslaget foreligger, vil jeg bistå han med søknad til HELFO om refusjon av utenlandsbehandling i EØS-land, for å få vurdert om han har rettigheter der.»

Selv om Helse Bergen ikke kan godkjenne Alhakims søknad, har de forståelse for situasjonen hans.

– Vi forstår at pasienten er i en vanskelig situasjon. Men søknaden hans fyller ikke kriteriene for økonomisk støtte fra Enhet for utenlandsbehandling slik vi ser det, sier Marta Ebbing, fagdirektør i Helse Bergen.

Alhakim tynges av gjeldsbyrden. 120.000 kroner er betalt, mens 61.000 kroner gjenstår.

Onkelen i Tyskland har fått to inkassokrav fra det tyske sykehuset, som nå har gått med på å fryse beløpet i påvente av saksbehandlingen i Norge.

– Jeg har et stort ønske om å kunne betale tilbake pengene til dem som har hjulpet meg, sier Alhakim.

Pasientombudet tror på andre løsninger

Pasient- og brukerombudet i Rogaland mener Alhakims sak heller hører hjemme hos utenlandsenheten til Helfo.

– Ut fra slik saken er presentert i media, ville vi anbefalt pasienten å søke om refusjon hos Helfo. De administrerer en ordning som gir pasienter med rett til helsehjelp i Norge mulighet til å motta samme helsehjelp i et annet EØS-land, sier ​pasient- og brukerombud Gro Snortheimsmoen Bergfjord.

Denne ordningen krever ikke at man søker og får planene godkjent på forhånd, slik Enhet for utenlandsbehandling krever.

– Operasjonen han fikk utført i Tyskland kunne vært utført i Norge. Han hadde jo tilbud om et mer omfattende inngrep. Dersom pasienten oppfyller vilkårene for refusjon, kan han få refundert et beløp som tilsvarer det behandlingen ville kostet det offentlige i Norge, forklarer hun.

Hvis ikke dette går, mener hun en søknad til Norsk pasientskadeerstatning er neste steg.

– Pasienten kan ha en sak her om det kan sies at det var en svikt at han ikke fikk tilbud om operasjonen han ønsket på Haukeland, sier Bergfjord.

Alhakim har allerede prøvd saken sin hos Norsk pasientskadeerstatning. Her venter han fortsatt på svar.

– Det er veldig viktig og avgjørende for meg, men jeg har håp, sier han.

Etter at NRK snakket med Alhakim har han også kommet i kontakt med Pasient- og brukerombudet i Rogaland, slik at de kan hjelpe ham videre i saken.