– Mindre flaut å snakke med miljøterapeuten

Gjesdal ungdomsskole har økt antallet miljøterapeuter for å gjøre skolen bedre rustet mot vold og trusler. Lærernes fagforening og skoleforskeren er skeptiske.

Elever ved Gjesdal ungdomsskole

IKKE FLAUT: Elevene Frida Idland Brekken og Celina Skurve Berge er positive til miljøterapeutene. – Det er ikke flaut å snakke med dem, sier Brekken.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Gjesdal ungdomsskole i Rogaland har rundt 400 elever og 60 ansatte. 14 ansatte er miljøterapeuter eller -arbeidere, dobbelt så mange som tilsvarende skoler.

– Vi vil anbefale andre skoler å gjøre det samme, sier rektor Trond Niemi ved Gjesdal ungdomsskole.

Trond Niemi

Trond Niemi, rektor ved Gjesdal ungdomsskole.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– En tradisjonell lærer er først og fremst utdannet i å undervise. En vernepleier har for eksempel kompetanse på hele mennesket og kan jobbe med det som handler om trygghet og forutsigbarhet, sier han.

– Flere hoder som tenker

Rektoren sier han bevisst har ansatt miljøterapeuter med treårig høgskoleutdanning fremfor fagarbeidere. Når han har hatt mulighet i budsjettet, har han forsøkt å fylle på med ansatte i denne yrkesgruppa.

– Hvis du kunne byttet ut en lærer med en miljøterapeut, ville du gjort det?

– Hvis du setter det på spissen, ville jeg gjort det i noen tilfeller, ja, sier rektoren, som presiserer at han vil ha nok lærere, men at terapeutene er et viktig tilskudd.

Miljøterapeut Mona Bolstad mener hun og de andre miljøarbeiderne har en større anledning til å se den enkelte elev.

Miljøarbeidere og miljøterapeuter ved Gjesdal ungdomsskole

14 PÅ SKOLEN: Miljøarbeidere og miljøterapeuter ved Gjesdal ungdomsskole. Mona Bolstad til venstre.

Foto: Øystein Otterdal / NRK
Mona Bolstad

Mona Bolstad, miljøterapeut ved Gjesdal ungdomsskole.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– Vi er flere hender og flere hoder som tenker. Det er fint at vi er et supplement til lærerne, sier hun.

Både Bolstad og rektor Niemi understreker at samarbeidet mellom lærerne og miljøterapeutene er godt.

At de er mange voksne i forhold til antall elever ved Gjesdal ungdomsskole, gjør at de kan de ta tak i ting før det utvikler seg, mener hun.

– Vi har blant annet et team på ettermiddagen der vi snakker om hva som har skjedd i løpet av dagen. Å være i forkant betyr utrolig mye, sier Bolstad.

Professor: – Må passe oss

Elevene Frida Idland Brekken og Celina Skurve Berge er positive til miljøterapeutene.

– Det er ikke like flaut å snakke med dem, sier Brekken.

– De er flinkere til å oppdage problemene før de blir store. Du får et mer personlig forhold til miljøterapeutene, mener hun.

Gunn Reidun Tednes-Aaserød

LÆRERE VIKTIGST: Sosionomer, barnevernspedagoger og helsesøstre er uvurderlige samarbeidspartnere, men skal ikke gå på bekostning av lærerne, mener Gunn Reidun Tednes-Aaserød i Utdanningsforbundet.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK
Erling Roland.

Erling Roland, professor ved Universitetet i Stavanger.

Foto: Magnus Stokka / NRK

Erling Roland, professor på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, presiserer at miljøterapeuter bør komme i tillegg til, ikke i stedet for, lærere.

– Det er viktig at pedagogene, lærerne, er grunnstammen. Hvis en oppjusterer med andre yrkesgrupper for å erstatte lærere, blir det nærmest en outsourcing av ansvaret for dem som virkelig står elevene nær, lærerne, og det må vi passe oss for, mener han.

Lederen i Utdanningsforbundet i Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, er enig med professoren.

– Den viktigste resursen i skolen er pedagogene, lærerne. De må utgjøre fundamentet. Yrkesgrupper som sosionomer, barnevernspedagoger og helsesøstre er uvurderlige samarbeidspartnere, men de skal ikke gå på bekostning av lærerne, sier hun.