Slakterieigar: – Blod og innmat må på middagsbordet igjen

Freistar det med blodpudding, kalvehjerne eller innmat? Dette må på tallerkenen dersom norsk kjøtproduksjon skal vere miljøvennleg, meiner slakterieigar. – Gjerne, svarar Framtiden i våre hender.

Gumppus

BLODIG ALVOR: Dette er noko av det som kan komme på middagsbordet vårt i framtida. Blodklubb, her servert med poteter og tyttebær.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

– Vi må ete heile dyret, seier dagleg leiar i Fatland Ølen AS, Svein Fatland.

I generasjonar har familien hans drive slakteri. Dei merkar at det no blir stilt auka krav til miljø og berekraftig matproduksjon.

Svein Fatland, daglig leder Fatland Ølen AS

TENKJER NYTT: Dagleg leiar Svein Fatland i Fatland Ølen AS vil at kjøtproduksjonen skal bli meir miljøvennleg.

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

– Eg meiner rundt 30 prosent meir av dyret kan nyttast til matproduksjon enn det som er tilfellet i dag. Men då nyttar det ikkje å berre ete indrefilet, seier han.

Blodpudding som ferdigmat

I gammaldags husmannskost vart mykje meir av dyret brukt.

– Det er mykje næring i blod, kraftbein, lever og innmat. Men folk et det knapt, seier Fatland.

Men kvifor et vi det ikkje lenger?

– I dag er kjøtdeig det store. Det er enkelt og smaker godt. Eg trur rett og slett at folk ikkje har tid til å lage god, gammaldags husmannskost, seier han.

Kjøttdeigproduksjon, Fatland Ølen AS

MEST POP: Vi må ete meir enn kjøtdeig viss kjøtproduksjonen skal bli meir miljøvennleg, meiner dagleg leiar Svein Fatland i Fatland Ølen AS.

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

I tillegg til å investere i eit anlegg for vegetarproduksjon, skal slakteriet no utvikle meir ferdigmat. Ingrediensar er mellom anna blod og lever. Fatland håper at folk vil ete meir av dette når dei slepp å lage det frå botnen av.

Ferdig blodpudding er et av ferdigproduktene Fatland AS vurderer å begynne å produsere i framtida.

BLODFERSK: Ferdig blodpudding er eit av ferdigprodukta som slakteriet Fatland Ølen AS vurderer å byrje å produsere i framtida.

Foto: Rosa Irén Villalobos / NRK

– Det er det mest næringsriket av dyret vi ikkje et i dag, meiner Fatland.

Delikatesse eller?

Det høyrest veldig fint ut å bruke heile dyret til matproduksjon. Men spørsmålet er: Kjem vi til å ete det?

– Ja, viss vi får vite korleis vi skal lage det, meiner leiar Anja Bakken Riise i organisasjonen Framtiden i våre hender.

Griselabber hos Fatland Ølen AS

SVIN: Griselabbar kan fint brukast til mat.

Foto: Rosa Irén Villalobos

Husdyrhald er den delen av landbruket som har størst utslepp. Ifølgje Miljødirektoratet står jordbruket for 8,5 prosent av Noreg sitt utslepp av klimagassar. Heile 72 prosent av dette kjem frå husdyrhald.

– Derfor er det absurd at vi ikkje klarer å utnytte meir av dyret til matproduksjon.

Finn fram oppskriftene til bestemor

Anja Bakken Riise foreslår at vi nordmenn finn fram dei gamle oppskriftene til bestemor.

Og puggar dei.

Anja Bakken Riise

STYRK KOMPETANSEN: Leiar Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender meiner vi nordmenn bør få meir kompetanse om korleis vi kan utnytte meir av dyra.

Foto: Renate Madsen / Framtiden i våre hender

– Bestemødrene våre visste korleis dei skulle koke kraft, bruke innmat og lage dei ulike delane av dyra. Styrkar vi kjøkkenkompetansen til nordmenn, så er det ikkje vanskeleg å lage meir berekraftig mat. Og det smaker godt, seier ho.

Samtidig tar ho til ordet for å bruke alle dyr i matproduksjon.

– Mellom anna verpehøns, sau og kje kunne vi sørga for å ete opp på den norske marknaden, seier ho.