Sjefen sjekket om hun kunne legges inn

Ansatt Målfrid Frahm Jensen varslet om uverdige forhold på psykiatrisk avdeling i Stavanger. Da undersøkte sjefen mulighetene for å få henne innlagt.

Målfrid Frahm Jensen

Målfrid J. Frahm Jensen fikk det svært tøft på jobb da hun varslet om unødig tvangsbruk ved psykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus. Frahm Jensen mener hun ble altfor dårlig ivaretatt av Arbeidstilsynet.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Det var et vanvittig grovt overtramp.

Målfrid J. Frahm Jensen vet veldig godt hva det koster å varsle på arbeidsplassen.

I 2014 klarte hun ikke å tie da hun som ansatt opplevde at pasienter ble utsatt for unødig mye tvang og uverdig behandling ved psykiatrisk avdeling på Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Resultatet var at flere ansatte vendte henne ryggen. De sluttet å hilse i gangen. Kollegene startet også en underskriftskampanje mot henne. Frahm Jensen følte seg fryst ut.

Men det skjedde noe enda mer alvorlig, ifølge Frahm Jensen. Dette fikk hun vite om på et møte med sin nærmeste leder.

– Agendaen var å fylle ut en sluttrapport. Da fortalte han meg at han bak min rygg hadde undersøkt muligheten for en eventuell innleggelse av meg på et distriktspsykiatrisk senter, sier Frahm Jensen.

Jæren distriktspsykiatriske senter har senere bekreftet dette, og NRK har sett dokumentasjonen.

Har slitt med depresjoner

Frahm Jensen har slitt med depresjoner og spiseforstyrrelser. For flere år siden var hun innlagt på psykiatrisk avdeling.

Frahm Jensens erfaringer fra psykiatrien, sammen med hennes hjelpepleierutdanning, var grunnen til at hun ble ansatt på SUS i stilling som erfaringskonsulent i 2009.

En arbeidsgiver kan ikke be om helsehjelp på en slik måte SUS gjorde i denne saken, understreker Frahm Jensen.

– Hadde jeg vært så dårlig at det var behov for innleggelse, så hadde det vært opp til legevakten, fastlegen min eller psykiateren min å legge meg inn, ikke sjefen.

Frahm Jensen avviser at hun var psykisk syk og hadde behov for innleggelse da sjefen kontaktet Jæren distriktspsykiatriske senter. Det bekrefter hennes psykiater Lars G. Dahle.

– Jeg har vært Målfrids terapeut i en årrekke. En innleggelse har aldri vært aktuelt. Jeg syns det er uholdbart at en leder inntar rollen som behandler når vedkommende er arbeidsgiver, sier Dahle til NRK.

Frahm Jensen har derfor en klar oppfatning om hva dette handler om:

– Jeg ble utsatt for urett og devaluering fra arbeidsgiver, sier hun.

Arbeidsgiveren beklaget

SUS har beklaget episoden. Det går fram av møtepapirer fra september 2015. I de samme referatene står det også at Frahm Jensens sjef beklaget at han ikke hadde avklart innleggelsen med henne først.

– Han skulle aldri ha gjort det i utgangspunktet. Jeg var arbeidstaker og han arbeidsgiver. Vi var ikke i et pasient/lege-forhold, sier hun.

Kari Breirem har vært advokat for mange varslere. Hun reagerer kraftig når hun hører historien til Frahm Jensen.

– Dette virker uten tvil som en gjengjeldelse. Arbeidsgiverrollen blandes med kuratorrollen. Dette er åpenbart en krenkelse av hennes integritet, og må anses som et overgrep, sier hun.

Stavanger Universitetssjukehus

Stavanger universitetssjukehus.

Foto: Marte Monsen Strandskog / Flickr/Stavanger Universitetssjukehus

Arbeidsmiljøloven forbyr arbeidsgiver å komme med en gjengjeldelse mot en ansatt etter at hun har varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Gjengjeldelse betyr hevn eller straff.

NRK har kontaktet Frahm Jensens tidligere sjef på SUS for å få en kommentar til denne saken. NRK har også sendt SUS dokumentasjon på det som skjedde den gangen.

Kommunikasjonssjef Helga Strand Vestbø har følgende kommentar:

– Helse Stavanger har tidligere gitt en beklagelse til Frahm Jensen gjennom et avtaleforlik, og begge parter var enige om at saken var avsluttet. Vi ønsker ikke å gi noen ytterligere kommentarer til disse ulike sakene, som nå er satt i en sammenheng og i en form som vi ikke nødvendigvis kjenner oss igjen i, sier hun.

– På generelt grunnlag vil vi understreke at Helse Stavanger har gode rutiner for varsling som er utarbeidet på grunnlag av arbeidsmiljøloven, og sykehuset behandler alle slike varsel i tråd med gjeldende lovverk.

Lite hjelp fra Arbeidstilsynet

Målfrid J. Frahm Jensen varslet etter hvert Arbeidstilsynet om det hun opplevde på SUS. Da forverret arbeidssituasjonen seg ytterligere. Frahm Jensen følte seg fysisk dårlig. Hun fikk ikke sove om nettene, mistet matlysten og fikk smerter i brystet.

Frahm Jensen skrev derfor et nytt brev til Arbeidstilsynet 6. mai 2015 hvor hun fortalte om forverringen av arbeidssituasjonen.

«Jeg blir konfrontert med rykter (...) Jeg opplevde å få kritikk, kjeft og stor mistillit over telefon. (...) Stillingsbeskrivelsen forsøkes endret og innskrenket, og jeg opplever å bli vingeklippet»

Frahm Jensen ga i en e-post også beskjed om at sjefen hadde undersøkt innleggelse for henne.

«Hvis du har råd til meg, er det fint om du ringer.»

Men svaret fra saksbehandleren i Arbeidstilsynet var kontant:

«Ev. sak om mulig gjengjeldelse etter varsling behandles ikke av Arbeidstilsynet», skrev saksbehandleren, og ba Frahm Jensen kontakte en advokat.

Seniorrådgiver Torunn Meosli i Arbeidstilsynet bekrefter dette. Hun viser til Arbeidsmiljøloven.

– Arbeidstilsynet har ikke myndighet for å undersøke om arbeidstaker har vært utsatt for gjengjeldelse. Dette er det opp til rettsvesenet å ta stilling til.

– Uheldig

I januar holdt Arbeidstilsynet seminarer om varsling i hele Norge, der de gikk langt i å oppfordre folk til å varsle.

Dette får Frahm Jensen til å reagere.

– Arbeidstilsynet går ut og sier at du må varsle, og at det er samfunnsmessig gunstig. Det er ikke måte på hvor fine ord de kommer med, men når det gjelder å ivareta varslerne etterpå, gjør de ingenting, sier hun.

– Arbeidstilsynet bør ikke anbefale folk å varsle når de ikke aner konsekvensene av varsling.

Advokat Kari Elisabeth Breirem

Kari Breirem

Foto: NRK

Advokat Kari Breirem reagerer på at Arbeidstilsynet gjør dette.

– Det er uheldig. Slik situasjonen er i dag, er det ingen reell beskyttelse av varslere. At en offentlig institusjon som er vel vitende om manglende beskyttelse, oppfordrer til varsling, er uheldig, sier hun.

– Må forvente reaksjon

NRK har vært i kontakt med flere varslere, advokater og eksperter som sier at det er en risikosport å varsle. Varsler du om kritikkverdige forhold, er det ofte du som sitter igjen med svarteper.

– Det er dessverre slik at når man varsler, må man alltid forvente en negativ reaksjon fra arbeidsgiver i en aller annen form, sier Breirem.

Meosli mener Arbeidstilsynet ikke direkte oppfordrer folk til å varsle.

– Vi sier at det er viktig for samfunnet å si ifra, og viktig for samfunnet at arbeidstakere varsler, sier hun.

– Men dette kan jo oppfattes som en oppfordring. Er ikke det problematisk når varsling ofte får alvorlige konsekvenser for varsleren selv?

– Vi er klar over at varsling er vanskelig. Derfor anbefaler vi dem som varsler å sette seg inn i arbeidsplassens rutiner og søke veiledning før varsling. Det er arbeidsgivers ansvar å ha rutiner for å ivareta varslere, sier Meosli.

Varslerhus

Kari Breirem har i flere år jobbet for et varslerhus, et sted å gå for varslere. Dette skal være en uavhengig enhet, en første instans som kan gi varsleren råd og bistand – også hvis de blir utsatt for gjengjeldelse. I første omgang for å avklare om det er et kritikkverdige eller ulovlige forhold.

– Det viktigste er at varsleren blir tatt på alvor og får noen til å vurdere saken. Dette kan bidra til at sakene løses før de eskalerer. Saker kan også oversendes for videre gransking til Økokrim, Helsetilsynet eller Finanstilsynet, sier Breirem.

Det regjeringsnedsatte varslerutvalget forslår i sin NOU-utredning å opprette et eget varslerombud. Dette ombudet skal gi råd, støtte og bistand til varslere i konkrete saker – også bistand av psykososial art.

NOU-en skal trolig behandles i Stortinget i løpet av året.

Skriver bok

Varslersaken med Målfrid J. Frahm Jensen på SUS ble løst med et forlik i desember 2015. Den tidligere erfaringskonsulenten fikk en beklagelse fra SUS. Hun var ikke blitt godt nok ivaretatt etter hun meldte fra om kritikkverdige forhold. Arbeidsgiveren beklaget også at de ikke hadde hindret at hun ble utfryst på arbeidsplassen.

Frahm Jensen fikk 75.000 kroner i oppreisning fra SUS. Hun fikk også dekket cirka 50.000 kroner i advokatutgifter.

Målfrid Frahm Jensen

Målfrid J. Frahm Jensen hjemme i Sandnes. Nå skriver hun bok om det hun opplevde på Stavanger universitetssjukehus.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Frahm Jensen skriver på en bok om det hun opplevde. Boka utkommer på Universitetsforlaget til høsten og har arbeidstittelen «Varsling i offentlig sektor med utgangspunkt i helsetjenesten».

Kari Breirem og andre eksperter på feltet bidrar i boka.

Etter opplevelsen ved SUS er Frahm Jensen usikker på om hun vil anbefale noen å varsle.

– Jeg anbefaler vel ingen å ikke varsle, men jeg kan heller ikke anbefale noen å varsle. Når du jobber i helsetjenesten har du en plikt til å varsle om forhold som kan gå utover pasientenes sikkerhet. Den plikten kommer man jo ikke unna, sier Frahm Jensen.