Satser én milliard for å bli Norges mest miljøvennlige havn

– Dette er et av de største havneprosjektene i norgeshistorien. I areal bygger vi Norges største havn, sier havnedirektør Tore Gautesen.

Milliardutbyggingen til Karmsund Havn på Husøy i Karmsundet mellom Haugesund og Karmøy vil i tillegg være viktig for at Norge når utslippsmålene i Parisavtalen.

Havnen skal utvides med 22 fotballbaner. Det kommer til å være dypvannskaier på til sammen 1,6 kilometer, og totalt blir arealet 500 dekar.

Til sammenligning har Norges største godshavn, Sjursøya i Oslo, en kai på 665 meter. Mellom 2014 og 2016 ble den utvidet for en halv milliard kroner til 137 dekar.

Hver 100. meter vil det ligge strømuttak slik at skipene som ligger til kai vil ha tilgang til landstrøm og batterilading. På samme måte vil alle havnekraner, maskiner og alt annet utstyr bli elektrifisert.

Havnen skal også tilby drivstoff som LNG, hydrogen og ammoniakk.

Stein fra Rogfast

– Vi har et miljø- og teknologiprogram der vi har satt oss ambisiøse målsettinger. Når vi nærmer oss 2030, kommer godshavnen til å være tilnærmet klimanøytral, sier havnedirektør Gautesen.

Like før jul inngikk Karmsund Havn en avtale med Statens vegvesen om bruk av overskuddsmassen fra tunnelene som skal bygges i veiprosjektet Rogfast. Seks millioner tonn stein, som i verste fall ville ha blitt dumpet i havet, skal i stedet brukes til havneutvidelsen på Husøy.

Det er den gunstige plasseringen nær Nordsjøen og byene Haugesund, Stavanger og Bergen som gjør at styret i det kommunalt eide selskapet tør å satse. Målet er at Karmsund Havn skal være den foretrukne norske godshavnen i Nordsjø-bassenget.

– Når veiprosjektene Rogfast og Hordfast er blitt realisert og veien mellom Stavanger og Bergen er blitt fergefri, har vi et nedslagsfelt på en million mennesker to timers kjøreavstand fra havnen. Vi blir et naturlig knutepunkt på Vestlandet, og det gir oss et konkurransefortrinn, sier Gautesen.

Fra vei til kjøl

I Klimakur 2030-rapporten som ble lagt fram i forrige måned, mener regjeringen at er mulig å redusere utslippene i perioden 2021- 2030 med mer enn 30 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Et av tiltakene er å få 30 prosent av godstransport som går mer enn 300 kilometer over fra vei til sjø eller jernbane.

I den forbindelse passer utbyggingen av Karmsund Havn som hånd i hanske.

Skal en container fra store havner som Hamburg, Bremerhaven eller Rotterdam til Vestlandet, kan miljøfordelen være meget stor dersom den blir fraktet av et skip. Særlig når det gjelder CO₂-utslipp.

– Miljøgevinsten er enorm, sier Bente Hetland, som er administrerende direktør i det norske rederiet North Sea Container Line (NCL).

NCL er storbruker av Karmsund Havn.

Ifølge Hetland viser 2019-tallene at CO₂-utslippene per tonn per kilometer går ned med 70 prosent hvis transporten går til sjøs framfor langs veien med trailer.

På de siste sju årene har godstrafikken over terminalen på Husøy blitt seksdoblet, og i 2019 håndterte Karmsund Havn 34.000 containere.

– Karmsund Havn er den eneste av de store havnene i Norge som har klart å ta markedsandeler fra vei de siste årene, sier Gautesen.

Når det nye havneområdet står klart, trolig i 2026, vil kapasiteten være en halv million containere i året. Når veiforbindelsene Rogfast og Hordfast åpner, er prognosen til havnen 150.000 containere i året.