Sagen Helgø: – 2016 blir et krevende år

Nedgangen i oljeindustrien og flyktningstrømmen til landet er det Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø vil huske best fra 2015.

Christine Sagen Helgø om hva som sitter sterkest igjen etter året som gikk, og hva hun tenker om 2016.

VIDEO: Ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø om året som gikk, og det som kommer.

Anders Fehn
Videojournalist
Eirin Larsen

– 2015 har vært et spesielt år med tanke på situasjonen i oljebransjen. Mange kjenner noen som har mistet jobben, og mange er usikre i forhold til jobben sin, sier ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger.

– Vi har også opplevd en flyktningestrøm til Norge og regionen som vi ikke har vært i nærheten av tidligere. Vi har også opplevd terror i Paris, og mange andre steder i verden, legger hun til.

Hun holdt i dag den tradisjonsrike nyttårsmottakelsen på Ledaal i Stavanger. I nyttårstalen sin oppsummerte hun året som var, og så fremover.

– Jeg er veldig optimistisk med tanke på 2016. Jeg tror det vil være krevende i starten av året, men at slutten blir bedre. Vi jobber veldig hardt med omstilling i denne regionen, sier Sagen Helgø.

– Mot slutten av 2016 tror jeg flere vil ha klart å omstille seg, og flere investeringer på norsk sokkel har kommet i gang igjen. Oljeprisen er jo lav, og ser ut som om den vil være det inn i 2016 også. Vi får håpe for vår regions del at den går noe opp i 2016, sier hun.

Christine Sagen Helgøs nyttårsmottakelse på Ledaal

Christine Sagen Helgøs nyttårsmottakelse på Ledaal.

Foto: Anders Fehn / NRK

Her kan du lese ordførerens nyttårstale:

Kjære alle sammen,

Det heiter ikkje: eg - no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.

Jeg har hentet frem disse linjene fra diktet «Tung tids tale» av Halldis Moren Vesaas fordi jeg synes de står seg like fint til inngangen av 2016 som da de ble skrevet i 1945.

Flyktningstrømmen til Europa setter oss på prøve: som nasjon, som kommune og som fellesskap.

Det er en ekstraordinær og spesielt utfordrende situasjon fordi vi ikke vet hvor mange som kommer: UDIs prognoser har gang på gang blitt oppjustert.

Det passer aldri med en flyktningkrise; det er ingen nabolag som står klare til store asylmottak og det er ingen kommuner som har kompetanse og ressurser til å bosette mange flere enn det vi i utgangspunktet hadde planlagt for.

Men, vi har en internasjonal tilstand som vi må håndtere lokalt: som vertskommuner for asylmottak og ved å bosette personer som har fått opphold.

Stavanger skal ta vår del av ansvaret, men jeg skal ikke legge skjul på at det blir krevende.

Vi har en styrke i mangfoldet: Stavanger er en internasjonal by, 22 prosent av innbyggerne våre har opprinnelse utenfor Norge og vi representerer til sammen 181 nasjonaliteter.

«Når jeg om ti år tenker tilbake på flyktningsituasjonen i 2015, vil jeg vite at jeg bidro» sa Margrete Urdal Stople til Stavanger Aftenblad for noen uker siden. Hun er nabo til en syrisk familie med mor og to barn. De trengte hjelp til å finne ut hvordan det er å være småbarnsforeldre i Norge.

Frivillighet er den største verdien vi har i samfunnet. I løpet av høsten har vi vært vitne til mye godt engasjement fra folk i Stavanger: 350 stilte på frivillighetsmøte da Stavanger kommune inviterte i nært samarbeid med frivillige lag og organisasjoner.

Da Forus akuttinnkvartering åpnet, tok Forus og Gausel idrettslag kjapt initiativ til å inkludere asylsøkere i sitt tilbud.

Så har vi også dessverre sett noen skremmende tråder i internettdebatter og fora. Det holder ikke i 2016!

Vi skal ha rom og toleranse også for kritiske røster, for bekymringer og for skepsis, men: vi må greie å oppføre oss og omtale andre mennesker skikkelig!

2015 var et år farget av alvor. Når det smeller i Paris, gir det mye større gjenklang hos oss fordi det plutselig er så nært. Terroren har også vist sitt ansikt i byer som Beirut, Bagdad og Sana’a.

Konsekvensene av lav oljepris og et høyt kostnadsnivå traff oss betydelig i 2015, og vil følge med oss inn i 2016. Sviktende skatteinntekter legger press på kommuneøkonomien, og jeg tror alle i Stavanger kjenner noen som har mistet jobben eller står i fare for det.

En av hovedutfordringene til denne regionen nå blir å ivareta de som står uten arbeid, og sørge for at vi beholder mest mulig av kompetansen og talentene.

Vi har åpnet Mulighetsterminalen som er et godt samarbeid mellom Stavanger kommune, NAV Rogaland og Greater Stavanger.

Innovation Dock, Mess & Order og Hermetikken i Badedammen er andre gode eksempler på møteplasser.

«Flere arbeidsplasser er løsningen på både asylutfordringen og situasjonen i oljebransjen»,

sa Erna Solberg da hun oppsummerte det siste halve året.

Vi kommer til å trenge minst 10 000 nye arbeidsplasser i Stavangerregionen innen 2020.

Noen uker etter terror-tragedien var Paris scene for en historisk klimaavtale. Det hviler et særlig ansvar på byene for at vi skal klare klimamålene.

Stavanger er en smartby, og jeg har stor tro på at framtiden ligger nettopp i smarte byer.

En smartby bruker teknologi på måter som gjør livet bedre og lettere for oss innbyggere, og balanserer dette med fornuftig bruk av ressurser. Vi er godt i gang, spesielt gjennom deltakelse i EU sitt innovasjonsprogram, Horisont 2020. Stavanger er et av fyrtårnene som lager løsninger som andre europeiske byer kan ta i bruk. Blant annet er Lyse i ferd med å installere utstyr i 100 hjem for styring av varme og lys med sikte på en redusert energibruk og økt bevissthet hos forbrukeren.

Gjennom Norwegian Smart Care Cluster på Ipark har vi fått nasjonal klyngestatus for velferdsteknologi. Nordic Edge Expo er i ferd med å ta posisjonen som en av Europas viktigste møteplasser for alle som vil være med å utvikle smarte byer.

I 2016 er det 50 år siden oljeaktiviteten ble igangsatt på norsk sokkel: «Ocean traveler» ble slept fra New Orleans til Norge og begynte å bore for Esso 19. juli 1966.

Jeg er stolt av å være ordfører i Europas energihovedstad, og jeg minner ofte om at vi har minst 50 nye år med produksjon: olje og gass skal fortsatt være en betydelig del av velferdsgrunnlaget til Norge og Stavanger.

Stavanger skal fortsette å ta ansvar som energihovedstad, både gjennom nettverket Verdens energibyer, og som initiativtager og pådriver for ordførernettverket av kommuner med sterk tilknytning til leverandørindustrien.

Produksjonen på norsk sokkel har falt, og ikke alle som går ut av bransjen skal tilbake. Det er avgjørende at vi klarer å utvide næringsgrunnlaget vårt.

Stavanger har vært sentrum for mye av teknologien som har gjort at Norge har kunnet fylle opp oljefondet samtidig som vi i følge FN har blitt verdens beste land å bo i. Den avanserte teknologien som har gjort dette mulig skal vi bygge videre på.

Vi har et sterkt gründermiljø og en imponerende dugnadsånd i Stavanger – antall patentsøknader ligger på topp i landet.

Vi må heie på de som har gode ideer, vi må våge å investere og vi må også våge å feile en gang i blant.

Halvveis inn i året var Innovasjon Norge sin kasse i Rogaland tom. Den ble heldigvis fylt opp igjen, og jeg skal garantere at jeg skal bruke 2016 til å legge press på min egen regjering når det trengs. Fornybarfondet, et nytt statlig investeringsfond med 20 milliarder i startkapital, jobber vi nå bredt for å få hit.

Et sterkt og offensivt universitet er avgjørende i den omstillingen vi skal gjennom.

Den spisskompetansen Universitetet i Stavanger har på petroleumsforskning, blir viktig i arbeidet med nye energikilder. Det er positivt og riktig at UiS har etablert et forskningsnettverk for bærekraftig energi.

Jeg håper og tror at det nye sykehuset blir lokalisert til Ullandhaug, det vil styrke området og gi gode synergier både for SUS og UiS.

Før sommeren utfordret jeg et ekspertutvalg til å komme med innspill til hvordan vi skal nå målet om 10 000 nye arbeidsplasser. Greater Stavanger, Næringsforeningen og mange flere gode krefter jobber godt og bredt for videreutvikling av Stavangerregionen: for å sikre sysselsetting, konkurransekraft og verdiskaping i framtiden.

Og det er nettopp dette gode samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet og akademia som er vår styrke.

Vi skal fortsette å reise ut i verden: for å fortelle vår historie og for å lære av andre. Houston og OTC er fortsatt viktig.

I fjor var lærte jeg om sykehus, teknologi og smarte byer i San Fransisco. Om et par måneder reiser jeg til Austin for å delta en av verdens største møteplasser for nye ideer og kreative teknologier, og i juni reiser Greater Stavanger med en delegasjon tech bedrifter til New York. Dette er satsinger for framtiden.

Vi er matfylket, det må vi vise enda tydeligere. I fjor ledet jeg en liten delegasjon på verdens største sjømatmesse i Brussel. Det er et viktig sted å være og til våren stiller vi enda sterkere.

Stavanger er en pulserende kulturby. I 2015 tok vi imot vår tiende fribyforfatter: Mohammad Habeeb fra Syria. Jeg er veldig stolt av at Stavanger er en frihavn for forfulgte forfattere.

Vi markerte også 10 år for Fargegata. Til sommeren utvider Gladmat opp dit.

Nuart har stor anerkjennelse internasjonalt.

Vi har kammermusikkfestivalen, Maijazz, Kapittel og mange andre festivaler. Vi har Tour de fjords og Norway Chess og vi gleder oss til World Cup i Sørmarka Arena.

Jeg stor tro på verdien av gode møteplasser, og kanskje spesielt i tider som nå.

Vi er endelig i gang med Tasta skatepark, og vi har åpnet Hundvåg svømmehall.

Neste år feirer vi at det er 150 år siden Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger: «Nordens første modernist» har han blitt kalt.

Det foregår en stor ombygging hele Stavanger. Rogfast og Ryfast er gigantprosjekt og det har dundret i mange hus i Stavanger det siste året. Vi vet at det blir bra til slutt, men det setter utvilsomt tålmodigheten på prøve. Det er lov å være lei av byggearbeidene.

Arbeidet med kommunereformen fortsetter og jeg ser fram til å fortsette samtaler med våre gode naboer. Det er i 2016 vi virkelig har muligheten. Klarer vi å samle oss nå, vil vi garantert stå sterkere i framtiden.

Stavanger skal være en god by å bo i for alle.

Jeg vil at 2016 skal være året der vi omfavner verdiene som ligger i inkludering, fellesskap og tilhørighet.

Nabolaget er et godt eksempel: det er en utmerket arena for å bli kjent med hverandre på tvers av bakgrunn og kultur.

Jeg har bestemt meg for å invitere et nabolag til en mottakelse her på Ledaal.

For vi har alle et ansvar for å ta vare på hverandre, og vi er inne i en tid som krever noe ekstra av oss som mennesker.

Jeg vil også avslutte med Halldis Moren Vesaas og de to siste versene av ”Tung tids tale”:

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!

Kjære alle sammen: godt nytt år!