NRK Meny
Normal

Protesterer mot «institusjonspregede» omsorgsboliger

Leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen, misliker sterkt planene om nye omsorgsboliger for barn på Madla i Stavanger: – De drar folk vekk fra samfunnet, sier han.

Jens Petter Gitlesen

Leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen, protesterer mot kommunens byggeplaner på Madla. Avlastningsboligen er til venstre i bildet. Bak skimtes en av de tre barneboligene.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Vi står i gården til barne- og omsorgsboligene i Bjørn Farmannsgate på Madla i Stavanger. Her bor 14 barn med så store hjelpebehov at de ikke kan bo fast hjemme med foreldrene. Barna er fordelt på tre leiligheter.

Leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen, mener boligene er for institusjonspregede, og at det bor for mange barn med utviklingshemninger på samme sted.

– De drar folk vekk fra samfunnet og samler dem på ett sted. Det blir et samfunn i samfunnet, og du lærer opp barn fra barnsben av til å leve i sånne helt spesielle miljøer, sier han.

Prøver å stoppe planene

Jeg sier ikke at alt er galt i Stavanger – det er mye bra her, men dette er for stort og for konsentrert.

Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).

Gitlesen misliker sterkt at Stavanger kommune nå har planer om å utvide på Madla. De vil rive en enebolig og bygge en ny tilpasset barnebolig på området, som skal romme fire barn. Etter byggingen vil det bo totalt 18 barn her.

NFU har forsøkt å stoppe planene, men foreløpig til ingen nytte.

– Jeg sier ikke at alt er galt i Stavanger – det er mye bra her, men dette er for stort og for konsentrert, fastslår Gitlesen.

Han vil helst at barna skal bo i «vanlige» eneboliger, rekkehus eller leiligheter.

– Ignorer retningslinjene

Gitlesen viser til Helsedirektoratets retningslinjer. Der står det at boliger for barn bør være mest mulig lik et vanlig hjem, og at de ikke bør ligge i et område hvor det allerede bor flere enn fire barn med spesielle behov.

Boligene på Madla står vegg i vegg på et definert område hvor det også er et avlastningshjem med fem plasser – hvor beboerne skiftes ut. Den nye boligen skal bygges på samme sted.

– Stavanger kommunen ignorerer de nasjonale føringene på feltet, sier Gitlesen.

NFU har nå bedt Husbanken om hjelp – det er Husbanken som finansierer slike boliger. I et brev ber NFU Husbanken om å «tilbakeholde alle tilskudd til disse boligene inntil kommunen har funnet en annen tomt til prosjektet.» Husbanken har ennå ikke behandlet saken.

Gitlesen hevder kommunens byggeplaner inngår i en nasjonal trend, og trekker fram flere lignende saker i landet.

– Tiltrekker kompetanse

Det kan godt være at det blir mange boenheter på Madla, men det er til det beste for barna – garantert!

Marit Larsen Lode, leder for dagsenter og avlasning i Stavanger kommune.

Marit Larsen Lode, som er virksomhetsleder for dagsenter og avlastning i Stavanger kommune, mener det er nødvendig å samle barneboligene på ett sted for at de skal kunne tiltrekke seg flinke ansatte.

Hun trekker fram at de fire barna som skal flytte inn i den nye boligen, har helt spesielle behov.

– Derfor trenger vi ansatte som har spesiell kompetanse til å jobbe med disse barna, og for å få det til, må vi ha dem i et område hvor vi har kompetanse i de omkringliggende byggene, sier Lode.

Hun peker på at dyktige folk ønsker å jobbe i et sterkt fagmiljø.

– Hadde vi lagt boligen et annet sted, langt borte, uten lignende boliger i nærheten, da hadde jeg ikke klart å rekruttere ansatte, sier Lode.

– Brukes bare til pynt

Gitlesen biter ikke på argumentasjonen til Lode:

– Det er alltid dette argumentet vi møtes med, men de har aldri forsøkt å gjøre dette annerledes. Vi har ikke sett at det er høyere faglig miljø i de store enhetene, eller at det er lettere å rekruttere flinke medarbeidere til disse. Dette er et argument som bare brukes til pynt, sier han.

– Tidligere var det slik at kompetansen skulle oppsøke barna, nå skal barna oppsøke kompetansen, konstaterer Gitlesen.

Ifølge Lode er det viktig at det er flere fagfolk på ett sted i tilfelle alarmen går og det trengs hjelp.

– Hvis vi skal klare å ta vare på disse barna er vi helt avhengige av kompetente medarbeidere og en god bygningsmasse. Dette er et steg i riktig retning.
Det kan godt være at det blir mange boenheter på Madla, men det er til det beste for barna – garantert!