Her har fisken kommet tilbake: – En glede å kunne si at det faktisk finnes håp

Knut Ståle Eriksen kikker fornøyd ned i den lille bekken mellom Lille- og Store Stokkavatn i Stavanger, Mississippi-bekken.

Han er leder i fiskeutvalget i Norges Jeger- og Fiskerforbund i Rogaland, og er stolt over hva de har fått til her.

Det er ryddet og lagt ut ny grus. Og nå kan han konstatere at sjøørreten har kommet tilbake.

– Her har mange fisker vært i gang med gytingen fra rundt 10. oktober. Tellinger har vist at det var 40 ørret bare her, og de største var 1,5 til 2 kilo.

Eriksen viser med hendene at en sjøørret på to kilo er rundt halvmeteren lang.

Storstilt redningsaksjon

Det var høsten 2018 samarbeidsprosjektet Sjøørretprosjekt Rogaland ble satt i gang, med Knut Ståle Eriksen som en av de ivrigste.

Noe måtte gjøres for å berge sjøørreten.

Mississippi-bekken i Stavanger er bare en av mange bekker som har fått en skikkelig restaurering.

De siste fem årene er det gjort tiltak i 105 av Rogaland sine 700 små og større bekker.

– I løpet av fem år har vi lagt ut totalt over 2000 tonn gytegrus. Vi har også plantet 10.000 trær. Så disse tiltakene er ikke bare for fisk. Ikke bare får vi ørret, laks og ål, vi får også flere fugler. Så dette er et stort løft for naturen i Rogaland, sier Eriksen.

Sjøørreten sliter

Sjøørreten er på vikende front fordi mange bekker blir lagt i rør og gror igjen.

Kraftig økning av lakselus i fjordene som følge av oppdrettsnæringen har også gjort det tøft for sjøørreten, på lik linje som laksen. På toppen kommer klimaendringene.

Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er det stor risiko for at bestander blir kritisk truet (ekstern lenke), på grunn av at det ikke iverksettes nok tiltak mot lakselus.

Nærmere 600 av Rogaland sine 700 større og mindre bekker er kartlagt, og dette gir grunnlag for hvilke tiltak som skal settes inn, og hvilke bekker som trenger mest restaurering.

Kraftige tiltak

NRK var med da en del av Møllebekken i Stavanger ble ryddet høsten 2020. Da ble det brukt gravemaskin til å fjerne mudder. Dette ble erstattet med større steiner.

Senere ble det brukt en stor gullgravermaskin til å spyle ut spesiell grus, som egner seg for at fisk kan gyte, legge rognen i grusen klar for klekking et halvt år senere.

Døde trær ble plassert ut i bekken for å gi skjul til fisken.

Også her er resultatet synlig.

– Dette er blitt en gytebekk med fine forhold, spesielt for sjøørret. Vi ser også noen laks. Og dette skjer nesten midt i byen, der vi nå får høy tetthet av fisk, sier Knut Ståle Eriksen.

Godt nytt for resten av landet

Arbeidet blir lagt merke til i resten av landet.

Informasjonssjef i Norges Jeger og Fiskerforbund, Espen Farstad, er imponert.

– Jeg blir som organisasjonsmann lykkelig over at vi lykkes i noen av områdene vi engasjerer oss i. Sjøørretprosjektet i Rogaland, med Knut Ståle Eriksen i spissen, er en suksesshistorie uten like.

Farstad forteller at det er et stort engasjement langs hele kysten for å bevare sjøørreten. Men at ikke alle er like flinke som i Rogaland.

– Dette gir absolutt håp. I en tid der klimautfordringene er store, og tap av natur er en annen stor utfordring, så er det en glede å kunne si at det faktisk finnes håp hvis man engasjerer seg, gjør det på et faglig solid grunnlag, og gjør de tiltakene som må til i bekkene, så nytter det, avslutter Espen Farstad i Norges Jeger og Fiskerforbund.

Mange er med

Sjøørretprosjektet i Rogaland har mange samarbeidspartnere. Både statlige instanser, kommuner, og ikke minst frivillige fra Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Prosjektleder for vassdragsrestaurering i Stavanger kommune, Maya Runde Stølen er glad for det som nå skjer.

– Ja, dette er absolutt stilig. Vi har ikke så mange bekker igjen. Mange av våre vassdrag ligger i rør under bakken. Derfor er dette arbeidet spesielt verdifullt. Her har vi ål, laks og sjøørret som vi må ta vare på.