Storbank merker oljekrisen for alvor: – Vi må ta høyde for konkurser i oljeservicebransjen

Det kriserammede rigg- og supplymarkedet påvirker SR-Bank sitt halvårsresultat som er om lag 200 millioner kroner dårligere enn i fjor. I tillegg har nedskrivningene på utlån tredoblet seg på et år.

Tore Medhus

De tøffe tidene i oljebransjen får ringvirkning, selv om Tore Medhus sier at banken foreløpig ikke har merket den store smitteeffekten til andre bransjer og husholdningene.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar

– Det er et godt underliggende resultat, men situasjonen i regionen gjør at vi får økte tap. Hovedforskjellen fra i fjor er at tapene har økt med i overkant av 300 millioner kroner, sier konserndirektør for Bedriftsmarked i Sparebank 1 SR-Bank, Tore Medhus, til NRK.

Nedskrivninger på utlån har økt fra 132 millioner kroner til 455 millioner kroner på et år. Dette skyldes i stor grad fire enkelt engasjement innen oljeservicebransjen.

Medhus forklarer at tapene ikke er dramatiske og forventet, men de er i overkant av det de har hatt tidligere, og er like mye i første halvår i 2016, som i hele 2015.

– De skyldes hovedsakelig situasjonen i olje- og offshoresektoren som gjør at vi må ta avsetninger for å ta høyde for at den situasjonen vi er i varer i noen år. Den kapitalintensive delen av bransjen, rigg, supply og offshoreskip, sliter, sier Medhus.

Mulige konkurser

SpareBank 1 SR-Bank oppnådde et resultat før skatt på 973 millioner kroner for første halvår 2016, mot 1.180 millioner kroner i samme periode i fjor. Situasjonen er foreløpig ikke spesielt dramatisk for banken, men dette kan endre seg.

– Hvorfor merker SR-Bank nedturen nå? I oljebransjen har den var i over to år

– Det er ofte sånt at det tar litt tid før bedriftene kommer situasjonen der de må begynne å gjøre restruktureringer og endringer. I den første fasen kan du kanskje kutte deg frisk og mange sitter med kontrakter de har hatt over tid. Nå må de kanskje reforhandle kontrakter, få nye ratenivåer, få mindre betalt enn det de har tidligere ... det gjør at det tar en stund før man ser at bankregnskapene blir påvirket av den situasjonen som er i næringslivet, forklarer Medhus.

– Regnskapsmessig tar vi høyde for at det kan komme konkurser, og det kan komme bedrifter som ikke overlever.

– Og det er spesielt oljeservice?

– Ja, ikke oljeservice som den landbaserte, men den kapitalintensive innenfor rigg, supply og offshoreskip.

– Har dere sett at flere bedrifter er på randen av konkurs?

– Vi ser at flere bedrifter i den nevnte sektoren har måttet refinansiere og gå til bankene sine. De har gått til eierne sine for å få fornyet egenkapital. De har kommet i en situasjon der de har mindre å rutte med og mindre reserver, sier Medhus.

Krise mot forverring

Daglig leder for Stavanger Rederiforening, Fride Solbakken, ser få lyspunkter.

– Det er hundre supplyskip og 11 rigger som er arbeidsledige. I løpet av høsten vil det bli 13 rigger til som går av kontrakt. Det ser ikke ut som vi har nådd bunnen enda, sier hun.

Flere av de største rigg-, supplyselskapene er medlemmer av Stavanger Rederiforening, blant annet Maersk Drilling, COSL Drilling, Songa Drilling, Simon Møkster Shipping og Archer.

– Hvordan er økonomien i rigg- og shippingselskapene?

– Vi leser stadig vekk i avisene som selskap som må få refinansiert lånene og forhandle med bankene. Det er ikke nødvendigvis de selskapene som er her i regionen, men det er klart situasjonen er veldig tøff, sier Solbakken som er klar på at det synes viktig at selskapene har et godt forhold til banken.

Låner mindre

De tøffe tidene i oljebransjen får ringvirkning, selv om Tore Medhus sier at banken foreløpig ikke har merket den store smitteeffekten til andre bransjer og husholdningene.

– Vi ser for eksempel ikke noen vesentlig økning i mislighold på boliglån, men vi ser at aktiviteten er mindre, sier Medhus.

Utviklingen i utlånsveksten kan sees under.

Utlån

Ifølge konserndirektøren for bedriftsmarkedet er «normal» vekst i Norge nærmere 6 prosent. Utlånsveksten i SR-Bank er halvert, og bankens forvaltningskapital utgjør nå 196,8 milliarder kroner.

– Folk låner mindre. Bedrifter låner mindre. Bekymringen vår er at dette vedvarer over tid og vi ikke kommer tilbake til et mer ordinært nivå de neste to tre årene. Det vil være trist for regionen og trist for banken, sier Medhus.