Økonomiprofessor: – Urimelig at russen skal betale Kongeparkens drift

– Når du har innrettet virksomheten din slik at pengene brukes opp i forkant, så forteller det noe om at soliditeten i et selskap er for dårlig, sier økonomiprofessor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

14.500 russ har kjøpt billetter til Landstreff Stavanger i Kongeparken i Gjesdal kommune i mai, men treffet er korona-avlyst.

Arrangøren vil ikke refundere billettene, som hver russ i gjennomsnitt har betalt 2500 kroner for.

Nå forbereder de massesøksmål mot Lund Gruppen, som eier fornøyelsesparken.

NHH-professoren har fulgt med på debatten i media.

– Jeg regner med at selskapet har et eget prosjektregnskap for russetreffet. Dersom det er slik at billettene allerede er innbetalt, og bare deler av kostnadene har påløpt, så kan jo dette øke lønnsomheten av et arrangement som ikke avvikles, sier Bjørnenak.

– Det virker urimelig at disse pengene skal brukes til å subsidiere annen drift, legger professoren til.

Han mener derfor det er riktig at russen skal få tilbake penger.

– Overskuddet må i hvert fall deles mellom russen, så kan en kanskje tenke seg at selskapet får holde tilbake noe for de kostnadene ved arrangementet som faktisk er påløpt.

– Mangler pengene

Aasmund Lund, pressekontakt og medeier i Lund Gruppen, sier til NRK at han forstår at russen er fortvilte.

– Vi er like fortvilte selv. Vi i Lund Gruppen står i en helt ekstrem situasjon på grunn av pandemien, med null i inntekter og store, løpende utgifter.

Han sier at konsernet har refundert ni millioner kroner. Dette gjelder innholdet i tilleggspakkene.

– Men vi har rett og slett ikke likviditeten som skal til for å refundere alle billettene, sier han.

Halvparten av russen har akseptert kompensasjon fra Kongeparken i form av billetter til andre arrangementer.

Utestående beløp for resten av russen er i overkant av 15 millioner kroner.

– Selskapene presser lånerammene

Økonomiprofessor Bjørnenak mener koronakrisen har synliggjort et gjennomgående problem i store deler av norsk næringsliv.

Han snakker nå generelt, og ikke om konsernet som eier Kongeparken.

– Mange selskaper har presset lånerammene til det ytterste, samtidig som man har lite tilgjengelig bufferkapital. Når en krise som dette rammer, blir det vanskelig å skaffe likviditet fordi man ikke kan øke gjeldsgraden.

Bjørnenak ser at billig lånekapital i stor grad har blitt brukt når virksomheter gjør oppkjøp og investeringer.

– Se bare på den sterke fremveksten av oppkjøpsfond med høy gjeldsandel. Disse har hatt gode tider i en stabil økonomi. Jeg tror gullalderen for mange slike er over.

– Må ta mer av kostnadene selv

Trond Bjørnenak sier næringslivet nå har fått en vekker om hvor raskt og dypt en krise kan ramme.

– Selskapene må skaffe seg mer bufferkapital, og ha tilgjengelige lånerammer. Når neste krise rammer, kan man ikke belønnes av staten fordi man tok så stor risiko.

– Du mener framtidens krisepakker bør differensieres?

– Ja. Det er selvsagt klokt med krisepakker, met det er også rimelig at bedrifter med for stor opplåning bærer mer av kostnaden selv.

Greit med utbyttefest?

Tom Kalsås er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Rogaland.

Han er enig med NHH-professoren i at bedriftene ikke alltid kan vente at staten kommer inn og redder dem i en framtidig krise.

– Koronakrisen har gjort det tydelig for alle hva som kan skje. Neste gang blir det vanskelig for bedriftene å argumentere for at dette kom helt uventet på dem.

Ap-politikeren tror det vil komme en diskusjon i etterkant om hvordan bedriftene må innrette seg til en ny krise.

Arbeiderpartiet argumenterte nylig for at Stortinget måtte hindre utbyttefest i selskaper som får statlig krisehjelp, men fikk ikke flertall.

Trond Bjørnenak tror ikke nødvendigvis at bedriftene blir mer solide ved at eierne tar ut mindre utbytte, og dermed øker kontantbeholdningen i selskapene.

– Det kan være forhold i den enkelte bedrift som tilsier at høy utbyttegrad både er forsvarlig og ønskelig. Jeg er mer opptatt av om bedriften har en sunn drift, og i hvilken grad den har tilgjengelig kapital når uforutsette situasjoner oppstår, sier han.