Flere tømmer bufferkontoen i vanskelige tider: Slik kan du spare deg opp igjen

Vi får stadig oppfordringen; uansett alder og livssituasjon bør du ha en bufferkonto.

– Konsekvensen av å ikke ha bufferkonto, er at du må finansiere de uforutsette utgiftene på en dyr måte. Flere tar kanskje opp forbrukslån, betaler på kreditt, eller låner av familie. Det er uheldig.

Det sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, kjent fra Luksusfellen.

Tall fra SSB i 2021 viste at mer enn 900.000 nordmenn ikke vil klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner.

Trolig har tallet økt det siste året som følge av renteøkning, strømkrisen og økte utgifter på dagligvarer og drivstoff.

Det merker også økonomene.

Tømmer bufferkontoene

Daglig leder i Norsk familieøkonomi, Terje Hamre, er ikke i tvil om at de trange tidene har en innvirkning på sparekontoene.

– Det er flere som går inn på den såkalte bufferkontoen og trekker fra den for å få endene til å møtes. Det er ingen tvil om at folk sliter nå.

Også banksjef i Sparebanken vest i Sandnes, Eirik Haver, merker en endring hos kundene.

– Det er tydelig at kundene vil ha en annen type dialog nå. Før kontaktet de oss gjerne da de fikk lån, og lurte på ting rundt det, sier Haver, og fortsetter:

– Nå oppsøker de oss oftere for tips med tanke på sparing og bufferkonto. De merker de økte utgiftene, og spør banken om hva som er lurt å gjøre for å få endene til å møtes.

De tre økonomene NRK har vært i kontakt med i denne saken, anbefaler alle å ha én til tre månedslønninger på bufferkontoen.

– Men det er avhengig av hvor mye du eier. Eier du bil og bolig, er det anbefalt å ha mer på bufferkontoen enn hvis du leier bolig og ikke har bil, sier Kvadsheim.

Spare i vanskelige tider

Men er det mulig å opparbeide seg en bufferkonto, selv i vanskelige økonomiske tider?

Ja, svarer banksjefen, familieøkonomen og siviløkonomen.

– Mange blir slått i svime av at de store tallene. Å spare 50.000 på relativt kort tid er ikke lett. Særlig nå, men om du klarer å spare 10.000 i løpet av 2023, er det gull det også. Man må bare begynne et sted, sier Kvadsheim.

Frivillig tvang

Om du har muligheter til å sette av penger, men likevel ikke får det til, oppfordrer Kvadsheim til noe han kaller «frivillig tvang».

– En måte å gjøre det på, er å legge til trekk samme dag eller dagen etter at du får lønn. Enten 500, 1000 eller 2000, inn på en annen sparekonto, sier han.

Hamre i Norsk familieøkonomi sier mellom 20-40.000 på en bufferkonto bør være et mål.

– For å oppnå slike summer, kan man la det tikke automatisk inn mellom 500–1000 kroner i måneden. Da kan du opparbeide deg en sum som du kan bruke den dagen du får en uforutsett utgift.

Begynn smått

Om du ikke har mulighet til å sette av 500–1000 kroner i måneden til krisekontoen, er alt bedre enn ingenting, sier Kvadsheim.

– Å begynne med en 100-lapp eller 200 kroner kan være lurt i starten, så ser du hvor lett eller vanskelig det er. Jeg tror mange vil se at det går an å spare, selv om det er trange tider.

Eirik Haver i Sparebanken vest anbefaler at du ikke setter av for mye penger med en gang.

– Ikke gå for høyt, for det fører til at du må inn hver måned for å tappe bufferkontoen. Finn et beløp som du tenker at du kan klare hver måned uten å røre det.

Budsjett

Eirik Haver i Sparebanken vest sier de kundene som har budsjett, også har bedre oversikt over hvilke utgifter de kan klare seg uten, og hvor de kan gjøre endringer.

Terje Hamre i Norsk familieøkonomi påpeker at man i gode tider gjerne oppretter abonnementer hos ulike aktører.

– Det er mye som spiser fra konto hele tiden. Gå gjennom trekkene du har på konto, og vurder om du bruker det og om du virkelig trenger det. Om du er nøye på det, kan du spare både 1000 og 2000 kroner på å avslutte de abonnementene du ikke har bruk for.

Bedre handlevaner

Flere har også en vei å gå når det gjelder handlevanene sine, mener Kvadsheim. Et av tipsene er å bli mer bevisst over handlevanene sine.

– Det er store forskjeller mellom fullsortimentsbutikker og billigbutikker. Du kan også handle senere og koordinere bedre når man er to eller flere. Vi ser ofte i Luksusfellen at man ikke har kontroll eller oversikt over hvem som kjøper hva. Her er det mye å spare.

Han påpeker også at du bør planlegge godt før handleturen, og prøve å holde seg til én handletur i uka.

Få gode renter på bufferkontoen

Nå har du lest flere gode tips fra økonomene, og bestemmer deg kanskje for å opprette en splitter ny bufferkonto. Men en vanlig brukskonto er ikke nødvendigvis det beste.

– Du bør få så god rente som mulig på kontoen din. Forhåpentligvis trenger du ikke å bruke disse pengene, så da skal de bare ligge der og forrente seg, sier Hallgeir Kvadsheim.

Det beste, ifølge han, er å opprette en høyrentekonto. Helst i en annen bank enn den du bruker i hverdagen.

– Ofte får du høyere renter hos lokale nisjebanker, og så er kontoen ute av synet. Du blir ikke fristet til å bruke pengene om de ikke ligger i samme mobilbank som den du vanligvis bruker.

Terje Hamre i Norsk familieøkonomi påpeker at dette er penger som du skal kunne bruke på kort varsel.

– Det er viktig at bufferen er på en konto som du kan trekke pengene fra, uten at det trekkes i rente. Jeg anbefaler ikke å ha bufferpengene i fond.