Husholdningenes lommebøker har gått kraftig i minus i 2022.
Skyhøy prisvekst på strøm og økte lånerenter har gitt de fleste dårligere råd.
– 2022 har vært et veldig dyrt år, fordi prisene og rentene har økt mye. Forbrukerne har svart på dette ved å redusere sparingen sin for å holde forbruket oppe, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Prisene har steget raskere enn lønningene. Det har gått ut over sparingen til Kari og Ola nordmann.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
Tall fra SSBs nasjonalregnskap viser at kjøpekraften falt med enn 4 prosent fra andre til tredje kvartal.
2021 var året der fondssparingen var høyere enn noensinne. I år har husholdningene solgt unna fondsandeler i et tempo som man ikke har sett siden finanskrisen.
Samtidig viser tallene at personkundene er mer forsiktig med pengene sine. Mange som fortsatt har sparepenger, vrir sparingen til fond med lavere risiko. Såkalte rentefond.
Økte matpriser
Sammenligningen av matvarepriser og lønnsutviklingen sier noe om du får mer, mindre, eller like mye for pengene.
Når utviklingen på matvarepriser er høyere enn lønnsutviklingen betyr det at maten har blitt dyrere. Begge tallene er gjennomsnitt for angitt periode.
Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling
Til og med november hadde husholdningene solgt aksjefond for 3,2 milliarder kroner mer enn de kjøpte for. Samtidig kjøpte de rentefond for 1,7 milliarder mer enn de solgte. Det viser tall NRK har fått fra Verdipapirfondenes forening.
Fra aksjer til renter
Med andre ord har det gått mer penger ut av verdipapirfond, enn det som kom inn. Det har ikke skjedd på mange år.
Tall fra nasjonalregnskapet viser at samlet sparing falt som en stein fra andre til tredje kvartal.
– Nå er det en måned igjen. Men hvis 2022 ender med netto negativ utgang, må vi tilbake til 2008 for se noe lignende, sier Bernt Zakariassen, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening.
Mens aksjefond er som en kurv som består av mange aksjer, er rentefond i praksis en kurv av flere lån, til for eksempel bedrifter eller kommuner.
– Flere har gått inn i rentefond, fordi rentefond nå gir god avkastning. Renteplasseringer har blitt veldig attraktive for mange som sparer, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets mener rentefond igjen har blitt attraktivt som spareform.
Foto: Lise ÅserudSpår bedre tider for husholdningene
I tillegg har regjeringen med støtte fra SV gjort aksjesparing mindre gunstig sammenlignet med banksparing. Mens skatten på det man tjener på banksparing er 22 prosent, er den nå nær 38 prosent på aksjefond.
Dermed har banksparing og sparing i rentefond blitt gunstigere i forhold til aksjesparing.
– På ett eller annet tidspunkt vil strømprisene flate ut og ikke lenger bidra til å trekke prisveksten videre opp. Samtidig vil nok lønnsveksten i 2023 ta seg opp. Jeg tror ikke 2023 blir noe glitrende år for lønnstakerne, men det blir nok vesentlig bedre enn i år, sier Andreassen.
Sparebank1 Markets spår at lønningene nuller ut prisveksten neste år. Det er nesten på desimalen likt med Norges Bank og SSB, som spår marginal nedgang i kjøpekraften.
DNB venter på sin side en liten pluss.
– Jeg tror at etter en solid nedgang i reell kjøpekraft i 2022, så er det duket for en viss oppgang i reallønnen neste år. Så får vi håpe at den tendensen fortsetter også i årene som kommer, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
