Kjære karmøybuer og kjære venner,
2014 ligger straks bak oss – og natt til torsdag går vi inn i året 2015 der Karmøy kommune runder 50 år! I 1965 var vi sju kommuner som ble til en, og det skal vi markere på forskjellige måter i året som kommer!
Vi er for så vidt i godt jubileumsselskap med mange kommuner rundt om i landet som på 60 tallet ble slått sammen, enten de ville det eller ei. Og Schei-komiteen slo ikke bare kommunene sammen den gangen, men noen kommuner stykket de opp i biter og delte mellom de andre kommunene. Den mest omfattende oppdelingen var det Herdla i Nordhordland som fikk, ettersom den kommunen ble delt opp og tillaget ikke mindre enn fem nabokommuner. Toppåret for kommunesammenslåinger var 1964, da ca en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned.
Det høres unektelig dramatisk ut også i dag, men nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. Schei-komitéen gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble vedtatt gjennomført av Stortinget.
Selv om sammenslåingene på 60-tallet var upopulære, så ser de fleste i dag at de var de høyst nødvendige for at landet skulle få en mer oversiktlig og velfungerende kommunestruktur.
Dette betyr ikke – at Karmøy må slå seg sammen med noen av våre nabokommuner i den pågående kommunereformen som vi prøver å ta innover oss så godt vi kan. Men som ansvarlige politikere plikter vi å gjøre et grundig arbeid med å utrede hva vi er gode på og hvilke områder vi anser som utfordrende innenfor det spekteret av tjenester som vi skal tilby våre innbyggere, både nå og i lang tid fremover.
Og jeg ber om å bli trodd når jeg sier at jeg ikke har konkludert på hva svaret på spørsmålet om kommunesammenslåing for Karmøy skal bli! Jeg vil først vite hva jeg svarer ja eller nei til, og jeg vil også at karmøybuen selv skal være med og ta stilling til de samme utfordringer og muligheter som vi politikere blir forelagt. Vi er så vidt i gang med dette arbeidet, og det vil ta tid. Men det som er viktig for meg, det er at de som bor her skal oppleve at kommunen de bor i klarer å tilby de tjenester de har krav på. Både liten og stor!
--
Kommunereformen er en av de viktige sakene som vi samkjører i Regionrådet Haugaland Vekst!
Jeg var innom det i min nyttårstale i fjor, at vi da i desember hadde signert en avtale om samarbeid omkring det som vi i fellesskap anser som viktig for regionen vår. Altså saker som ikke nødvendigvis krever handling og løsning i hver enkelt kommune, men som har betydning utover den enkelte kommunegrense.
Jeg syns det er en styrke for alle kommunene i denne regionen, at vi i fellesskap prøver å finne en farbar vei for å imøtekomme den prosessen som er igangsatt av regjeringen. Der vi er bedt om å utrede alternativer for fremtidig kommunestruktur! Dersom vi ikke kjørte dette samlet – ville vi opplevd å være en region der noen kanskje utredet på egen hånd, men vi ville ikke tatt skritt for skritt i takt – slik vi nå er i ferd med å gjøre.
Og jeg opplever stor vilje og enighet til å samarbeide og snakke om det som også er vanskelig og utfordrende. Det er en krevende øvelse dette, men vi vet at det er viktig for alle kommunene å også tenke på deres rolle som part i regionen.
Flyplassen vår er også en av de sakene som vi samarbeider om! Hva ville Haugalandet vært uten flyplass? Og det at flyplassen er som den er i dag, med det fantastiske tilbudet på reiser i inn og utland med direkte ruter til flere destinasjoner i Europa – det er også takket være et godt samarbeid mellom regionens politikere og næringsliv som klarte å få til en god samarbeidsavtale med Avinor!
Nå vet vi at den avtalen går ut i 2018! Avinor har sagt at de ikke ønsker å forlenge avtalen, og jeg kan love at vi politisk er rustet til å ta fatt på arbeidet for å sikre en fremtid for en flyplass som får rom til å utvikle seg til beste for vår region.
Politidistrikt, nytt fengsel, bedre vei over fjellet til Oslo – alt dette har betydning for hvordan området vi bor i skal være. Rogfast skal på plass om ikke så altfor mange år for å redusere reisetiden sørøver. Så kommer Hordfast, og vi ser at vi knytter store regioner tettere til de oss med de utfordringer – men ikke minst – med de muligheter det gir oss.
Jeg er også veldig glad for at vi sammen med alle kommunene nå har gitt klarsignal til å starte opp arbeidet med en interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. For selv om vi lever i et land med demokrati og ordnede forhold, opplever noen av våre innbyggere en forferdelig virkelighet hjemme.
Hvert år utsettes mellom 75.000 og 150.000 mennesker i Norge for vold i nære relasjoner, de fleste er kvinner, men vi har også menn. Og eldre mennesker. Det store antallet gjør vold i nære relasjoner til et folkehelseproblem.
--
2014 har ellers vært et begivenhetsrikt år! Både for karmøybuen og for meg som ordfører. Det er fantastisk kjekt å få komme så mye ut på skoler, i kirkene våre, i menighetene, i barnehager, på sykehjem – for å nevne noe – og det er flott å få markere åpning av ny rundkjøring og veistubber og få lov å ta del i gleden over alt som skjer i kommunen vår.
Vi har feiret Grunnlovsjubileet i 2014! Både her i Karmøy, men ikke minst i landet for øvrig.
Her på rådhuset sendte vi ut melding til skolene i Karmøy om at de var velkomne til å avtale besøk på Rådhuset og møte med ordføreren i anledning Grunnlovsjubileet. Og i januar og utover våren var det flere skoleklasser som fikk vite mer lokaldemokratiet, grunnlovsjubileet og om kommunen. Og jeg lot meg imponere over elevenes kunnskaper, og alt de ønsket å vite mer om.
Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet fundamentet for utviklingen av vårt folkestyre gjennom 200 år, og den er i dag et samlende symbol for frihet, selvstendighet og demokrati!
Stortinget, Oslo Kommune og Slottet inviterte alle landets ordførere til storslått feiring over 2 dager i Oslo i mai i anledning Grunnlovsjubileet. Det var mottagelse på det kongelige slott, og jeg kan love at det var en helt spesiell opplevelse selv for en ordfører å få gå i tog i bunad og ordførerkjede fra Stortinget og opp Karl Johans gate i Oslo – og inn på Slottet! Der fikk vi hilse på både kongen og dronningen, kronprinsparet og prinsesse Astrid!
Vi har en fantastisk fin kongefamilie, og jeg var også så heldig å få treffe vår dronning Sonja da hun var innom på Bukkøy og Avaldsnes i sommer. At vi har en varm, kunnskapsrik og engasjert dronning er det ingen tvil om.
--
Vi er heldige vi som bor i Norge! Og vi vet det.
I fjor på nyttårsmottakelsen hadde vi bl.a en appell fra Liban Mohammed fra Somalia. Han er en av de som jeg har møtt gjennom Voksenopplæringssenteret. Liban er 20 år, og hadde vært i Norge i ett år i fjor og han fortalte at han var 9 år gammel da borgerkrigen brøt ut i Somalia. Og han syns det var så fint å komme hit å få leve i et demokratisk samfunn der menneskene stoler på hverandre. Og har tro på hverandre. Noe vi er så heldige å kan ta som en selvfølge.
I oktober i år ble Karmøy Kommune kåret til årets introkommune i vest av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), region Vest. Og de begrunner kåringen av Karmøy slik:
"Karmøy har i flere år arbeidet meget godt med introduksjonsordningen. Kommunen har ikke bare vist evne til å ta i mot flyktninger, de har også sett hvilket potensiale bosetting av flyktninger har. De siste årene har kommunen vist til veldig gode resultater når det gjelder å få deltakerne over i arbeid eller utdanning. De ligger langt over snittet i regionen, og viser at Karmøy kommune evner å spisse kvalifiseringen mot det lokale arbeidskraftbehovet på en imponerende måte. "
Representanter fra flyktningteamet ved Nav Karmøy og Karmøy voksenopplæringssenter (KVOS) tok i mot prisen under konferansen i Bergen.
--
Dette er viktig! For vi hører stadig i media om flyktninger som sitter på asylmottak i Norge i altfor lang tid, og vi syns det er fælt. Men når det kommer henvendelser til kommunene – så er det ikke alltid viljen har vært så stor til å ta imot dem.
Det var i fjor 5 000 flyktninger med innvilget oppholdstillatelse som satt i asylmottak og ventet på en kommune å bosette seg i. Dette var flere enn noen gang. Blant disse er det om lag 800 barn i familier og 120 enslige mindreårige som trenger et hjem. Og vår Regjeringen har påpekt behovet for en felles dugnad for at flere flyktninger som har fått oppholdstillatelse kan få etablert seg i og starte livene sine i Norge.
Skal vi lykkes i dette, så er det vi i kommunene som må legge til rette og ta imot dem. Det er i en kommune de må få plass. Og jeg er veldig stolt over at vi her i Karmøy gjorde nytt vedtak i høst om å ta imot ytterligere 30 personer – utover de vi allerede hadde lovet for perioden tidligere.
Jeg vil også benytte anledningen til å skryte av den gledelige utvikling i boligsituasjonen her. Karmøybuen ringer til Flyktningeteamet og tilbyr leiligheter og boliger, og de er flinke til å ta godt imot de som kommer. Dette gjør at vi har få kommunale boliger til denne gruppen. Vi har 90% boliger i privatmarkedet og bare 10% er kommunale.
--
En gruppe mennesker som jeg imidlertid bekymrer meg for, er våre rusmisbrukere. Vi har et godt tilbud og dyktige mennesker som jobber på Helsestasjonen Rus, og jeg gleder meg over det. Men det er med gråten i halsen og tyngende hjerte jeg ser hvordan unge mennesker ødelegger seg og hvordan både de og deres familier sliter. Jeg vet ikke hva som er riktig behandling, men jeg er redd vi har feilet på mange områder her! Og det eneste jeg vet, er at dersom det var mitt barn, så ville jeg ønske at han eller hun kunne tvangsbehandles til de var fri. Kanskje er det naivt å tro at det ville nytte, men vi har mye ugjort arbeid her.
--
Jeg er ellers glad for at vi klarte å opprettholde sykehjemsplassene på Fredheim! Dere skal vite at det sitter langt inne å redusere antall sykehjemsplasser, og jeg sa tidlig i høst – da jeg så hvilke utfordringer vi sto ovenfor – at jeg var villig til å strekke meg langt – for å opprettholde sykehjemsplassene i Karmøy.
Og de som nå tenker at jeg muligens tenkte eiendomsskatt, så tenker de rett! Når alternativet er å begynne med nye kutt i helse og skole, når alternativet er å legge ned sykehjemsplasser – da kommer velferden først!
Og det har vi klart og ivareta! I tillegg til at vi har økt antall korttidsplasser på Norheim, eventuelt kan man bruke disse midlene i hjemmetjenesten. Så vi øker antall plasser, og vi øker antallet varme hender i omsorgstjenestene.
I tillegg fremskynder vi arbeidet med 55 nye sykehjemsplasser på VEA 2 med ett år, og jeg ser frem til at arbeidet med og utviklingen av vårt nye område på Spanne skal komme i gang med planleggingen av nytt helse- og omsorgsområde.
Av andre saker som vi skal jobbe med i 2015 er planlegging av nytt senter for skole, bibliotek, kultur og idrett i Åkrehamn! Dette er vår største by som vokser mest, og jeg syns det er utrolig givende å være med på å videreutvikle min barndomsbygd til en kulturell, moderne og attraktiv by!
Det har vært spennende å jobbe på denne måten slik vi har gjort det sammen med folk i Åkrehamn og på Torvestad, og på Vea! Og jeg gleder meg stort til vi skal åpne Torvestad Skole og kultursenter i august 2015!
--
Jeg var i april på en topplederkonferanse og hørte på en dame som heter Eva Sørensen, en dansk professor som sa klart i fra at politisk ledelse retter seg mot innbyggerne! Det er de vi er her for!
Hun sa også at offentlig styring må skapes gjennom samstyring mellom offentlige og private! Det er den moderne måten og drive politikk på! Da følte jeg at jeg kjente meg igjen, og at vi i Karmøy var på rett vei.
--
Det har vært nok et flott år som ordfører i Karmøy! Og det er så uendelig mye mer å fortelle! For det er så mange utrolig interessante områder jeg får innsikt i, og så mange fine mennesker jeg får møte.
Jeg ser frem til et begivenhetsrikt og travelt år også i 2015, der vi også skal ha nytt valg i kommuner og fylker. Vi får ønske hverandre lykke til!
--
Så, før jeg helt avslutter vil jeg si at av og til blir jeg skikkelig rørt! Det er når mennesker jeg møter presterer mer enn hva jeg forventer, de overrasker meg! De kan det fordi de har fått mulighetene til det – og fordi de har jobbet hardt for å klare det!
Elisabeth, da jeg hørte deg synge på juleavsluttningen til KVOS på fredag så kjente jeg hvor glad og inderlig rørt jeg ble av din opptreden. Og jeg er så utrolig stolt over – og takknemlig for – at du var så sporty og på så kort varsel – takket ja til å komme og synge den samme sangen her på nyttårsmottakelsen hos meg i dag.
Jeg vil ønsker dere alle et godt og fremgangsrikt nytt år! La oss gi alle mennesker muligheter til å utvikle seg og til å leve slik det er rett for dem å leve, det er slik vi skaper et godt og inkluderende samfunn for alle.
Værsågod Elisabeth!
Takk for oppmerksomheten!