Hopp til innhold

– Da politiet ransaket oss, førte det bare til mer kriminalitet

Politiet pågriper færre unge med mistanke om bruk av narkotika. NRK har møtt to som var i den kategorien. Én mener det er bra, en annen er glad for at de grep inn.

Regionleder Silje Gundersen i A-larm

Silje Gundersen er regionleder i A-larm, en bruker- og pårørendeorganisasjon. Nye retningslinjer for politiet har ført til færre bøter for narkotika. Politiet mener de er i et vakuum, mens hjelpetilbudet står tomt.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Silje Gundersen (46) fra Sandnes har vært rusfri i ti år.

I dag er hun regionleder for bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm i Stavanger.

Selv søkte hun hjelp av fri vilje. Hun mener det er det beste utgangspunktet for å bli frisk.

Gundersen beskriver forholdet hun hadde til politiet da hun var rusavhengig som et oss-mot-dem-forhold.

– Da politiet ransaket oss for brukerdoser, førte det bare til mer kriminalitet. Vi måtte jo ut å skaffe oss nye.

En som derimot er glad for at hun ble tatt av politiet, er «Lea» (22). Hun bor i Sandnes. NRK kjenner identiteten hennes, men lar «Lea» være anonym.

Alt begynte med et dødsfall da «Lea» var 16 år. En nær familievenn døde brått og uventet.

Ruten i Sandnes

Ruten i Sandnes sentrum. Et område som er kjent for å være et samlingspunkt for «byens løse fugler», og et sted også «Lea» tilbrakte tid som tenåring.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

– Jeg begynte å ruse meg, røyke hasj og stjele. Det var mye stjeling, sier «Lea».

Det ble en tøff opplevelse å håndtere. I stedet for å snakke om følelsene sine, begynte hun å skulke skolen og trekke mot dårlige miljøer.

– Jeg kunne gjort mye verre ting i etterkant om jeg hadde sluppet unna.

Skal få hjelp fremfor straff

I vår kom Riksadvokaten med nye retningslinjer (ekstern lenke) for arbeid med narkotikasaker. De nye retningslinjene har ført til kraftig nedgang i antall bøter for narkotika på landsbasis.

Bakgrunnen er tre dommer avsagt av Høyesterett 8. april. Konklusjonen ble at rusavhengige skal kunne oppbevare narkotika til eget bruk, uten å bli straffet for det.

I stedet skal kommunale enheter sørge for at personer blir sendt videre til ulike behandlingstilbud.

En ringerunde NRK har gjort til Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Drammen viser likevel at få eller ingen har blitt henvist til de rusrådgivende enhetene.

Årsaken er at politiet ikke pågriper unge med mistanke om bruk av narkotika.

– Vi har ikke lenger de virkemidlene som tidligere la grunn for påtaleunnlatelse med vilkår, som for eksempel urinprøver og ransakelser, sier politioverbetjent ved Sør-Vest politidistrikt, Torstein Soma.

Klare – i tomme lokaler

I Stavanger sitter Cathrine Fjørtoft og kollega Jens Olafsson alene. Fjørtoft er fagkonsulent i Rådgivende enhet for russaker og skal gjennomføre rustester og samtaler med personer politiet har tatt for narkotika.

Og hjelpe personer videre til ulike behandlingstilbud dersom de selv ønsker det.

Men ingen har kommet.

Stolen står tom. Hit kommer ingen ungdommer med rusavhengighet etter at politiet fikk nye retningslinjer for narkotikasaker.

Hit kommer ingen ungdommer med rusavhengighet etter at politiet fikk nye retningslinjer for narkotikasaker. Cathrine Fjørtoft og Jens Olafsson har kapasitet.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Kommunene har fått 100 millioner kroner for å bygge opp dette hjelpetilbudet over hele landet.

– Jeg er veldig klar til å hjelpe, sier Fjørtoft.

I Nedre Storgate i Drammen sitter en spesialsykepleier og en sosionom og håper på at situasjonen skal ordne seg.

Rådgivende enhet for russaker i Drammen kommune.

Også i Drammen er det tomt. Her skulle det vært full aktivitet med rustesting og oppfølging fra spesialister rettet mot personer som hadde blitt tatt for rusbruk.

Foto: Morten W. Røkeberg / NRK

– Vi får håpe det finnes løsninger slik at politiet lettere kan bruke oss og det vi rigger oss i stand til her, sier Line Gjerdahl, spesialsykepleier hos rådgivende enhet for russaker i Drammen kommune.

Politidirektoratet: – Relativt nytt

– Jeg vil si at vi er i et vakuum. Informasjon vi får fra foreldre og unge er at det fortsatt er høy frekvens på bruk av narkotika, sier Geir Oustorp, leder for forebyggende avdeling i Drammen.

Geir Oustorp

Leder for forebyggende avdeling i Drammen, Geir Oustorp

Foto: Morten W. Røkeberg / NRK

Den erfarne politimannen understreker at bruk av narkotika er ulovlig. Han synes det er uheldig at systemene ikke er klare for å håndtere personer som blir tatt.

Mange politifolk er også usikre på hvor grensene går.

– Det blir vanskelig med forebygging og å få folk til å slutte med narkotika da, sier Oustorp.

Soma i Sør-Vest mener de mister muligheten til å drive med tidlig oppdagelse.

– Det går utover de svakeste og mest sårbare. Ungdom på 14–15 år.

Politidirektoratet er kjent med at det er ulike erfaringer i kommunene.

Bjørn Vandvik, avdelingsdirektør i Politidirektoratet

Avdelingsdirektør i Politidirektoratet Bjørn Vandvik.

Foto: Artur do Carmo / NRK

Dette er fortsatt relativt nytt, og det tar tid å forankre en ny praksis, sier avdelingsdirektør Bjørn Vandvik.

Han viser til at Politidirektoratet har sendt oppdaterte rutiner til alle politidistrikter.

Det er viktig at lokalt politi, lokal påtalemyndighet og den enkelte kommune finner frem til gode løsninger.

Riksadvokaten publiserte nylig en rapport der de har sett på politidistriktenes bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler i mindre narkotikasaker. Her konkluderes det blant annet med at politiets bruk av urinprøver er redusert.

Ulik bekymring i Stavanger og Oslo

– Det er bekymringsfullt at ingen kommer. Tilbudet kunne ha vært et godt virkemiddel for de under og rett over 18 år som nettopp har fått en fot innenfor rusmiljøet, sier Eli Karin Fosse, kommunedirektør for helse- og velferd i Stavanger.

Kommunedirektør for helse og velferd i Stavanger Eli Karin Fosse

Kommunedirektør for helse- og velferd i Stavanger, Eli Karin Fosse.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Hun mener politiet har en unik sjanse til å drive oppsøkende arbeid og tidlig oppdage unge som er på vei inn i rusavhengighet.

– Nå går de lenger under radaren, mener hun.

Sosialbyråd Rina Mariann Hansen fotografert ute, Grønland i Oslo. Portrett, ser inn i kamera

Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen.

Foto: Live Wold / NRK

I Oslo står 15 enheter tomme, en for hver bydel. Men de har en annen mening.

– Det er mange andre veier inn til ulike hjelpetilbud for ungdom, blant annet Utekontakten, Uteseksjoner i alle bydeler, Ung Arena og mange flere, sier Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo kommune.

Hun er ikke bekymret.

– Vi har aldri vært avhengig av politiet for å gi hjelp til ungdom som har begynt å ruse seg.

– Ble redningen

Silje Gundersen mener at straff ikke er veien å gå. Hun mener det er viktig å være tett på lenge før politiet kommer inn i bildet.

– Det har ofte gått for langt når hjelpen endelig kommer. Den må komme før, påpeker hun.

Silje Gundersen, A-larm

A-larm er en bruker- og pårørendeorganisasjon. Regionleder Silje Gundersen har ofte samtaler med de som stikker innom for en prat.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

For «Lea» var det derimot at hun ble tatt av politiet som ble vendepunktet.

– I ettertid ser jeg at det var et rop om hjelp.

Hun ble innkalt til avhør og fulgt opp i ti måneder etterpå.

Fortsatt har hun kontakt med hjelperne sine.

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å få hjelp. I dag tenker jeg at det politiet gjør er forebyggende på beste vis.