Hopp til innhold

Pilot etter dramatisk ulykke: – En skremmende episode

En fersk rapport fra Havarikommisjonen forklarer hva som gikk galt under en flylanding i fjor.

Leidulf Heskje

ULYKKE: Det ble observert røyk fra motoren rett etter ulykken. Røykutviklingen var kortvarig, men for å være på den sikre siden ble flyet spylt av en brannbil.

Foto: Håkon Vårhus Sagen / Ole Andreas Bø / NRK

– Der og da gikk alt så fort at jeg ikke rakk å tenke på at jeg var redd, men i ettertid er det klart at episoden var skremmende. Kona var ikke så fornøyd, hun ville gjerne at jeg skulle vurdere å slutte og fly etter hendelsen, sier pilot Leidulf Heskje om den dramatiske hendelsen.

Denne uken publiserte Statens havarikommisjon en rapport om flyulykken han var involvert i på Stavanger lufthavn i oktober i fjor.

Heskje hadde planlagt en lokal tur sørover via Bryne i et småfly. Én passasjer var med på den private flygingen.

På returen begynte de to om bord etter hvert å bli kjølige, og de gikk derfor inn for landing.

Flytypen er utformet slik at sikten rett framover fra cockpit er avgrenset. Derfor fløy piloten til venstre for senterlinjen til rullebanen før landing.

Leidulf Heskje

Heskje foran flyet, Boeing Stearman, som var involvert i ulykken.

Foto: Harald Hagen

– Spesiell bevegelse

«Landingen ble fin, men ifølge piloten var farten høyere enn normalt» heter det i rapporten.

Flyet var i kontakt med rullebanen, men havnet et par meter opp i luften igjen. Da det igjen traff bakken, ble det mer kontant enn første gangen.

Heskje har flydd i over 40 år. 68-åringen forklarer at han hadde litt for stor fart, i overkant av tre kilometer i timen for mye, da flyet landet.

– Egentlig er dette en av de minst kompliserte landingene jeg har hatt, men det skjedde en veldig spesiell bevegelse i flyet som det har vært umulig å finne årsaken til. Jeg var på vei ut av rullebanen og fikk ikke kontroll på flyet, og måtte bare bremse til i refleks, sier han og utdyper:

– Alt hendte i løpet av få sekunder. Hva som hadde skjedd om vi hadde havnet utenfor rullebanen, vil vi aldri få svar på.

Flyet tippet – røyk fra motoren

Ifølge rapporten gjorde denne bremsingen at flyet tippet over på ryggen.

Heskje evakuerte først og klarte deretter å hjelpe passasjeren ut av flyet. Begge kom uskadet fra ulykken.

Flyet som var involvert i ulykken er fra 1942. Heskje sier at det er mer risikofullt og teknisk krevende å fly gamle krigsfly.

– Jeg er jeg veldig glad for at det gikk så bra som det gikk. Selv om vi var litt fortumlet like etterpå, kom vi fra det uten ei skramme begge to, sier han.

Det ble observert røyk fra motoren like etter ulykken.

Røykutviklingen var kortvarig, men for å være på den sikre siden ble flyet spylt av en brannbil.

Velta småfly på Sola

Flyet er av typen Boeing Airplane Company A75N1 Stearman, LN-STM. Det ble produsert i 1942.

Foto: Håkon Vårhus Sagen / NRK

Rapport: Dette var grunnen

Hele landingen og ulykken ble filmet av et kamera på flyplassen, og disse opptakene har vært til stor nytte for Havarikommisjonen.

I rapporten står det at det kan virke som at flyet fikk en liten skrens under den andre landingen.

Dette mener de kan ha utløst en såkalt «ground-loop», altså en utilsiktet rotasjon rundt vertikalaksen med tap av retningskontroll.

Da piloten så at flyet var på vei rett mot kanten av rullebanen, reagerte han automatisk med å trå inn bremsene.

«De ble trykket for hardt inn, og flyet tippet over på ryggen» konkluderer rapporten med.

Leidulf Heskje i veteranflyet sitt

Her er Leidulf Heskje på en av sine mange flyturer.

Fløy dagen etter ulykken

Denne flytypen ble konstruert på 1930-tallet og var ment for å operere på rullebaner med gressdekke.

Havarikommisjonen mener derfor at det kan være tryggere å utføre landinger med denne flytypen på gressbaner.

Flyet fikk omfattende skader på propell og haleseksjon. Også vingene, skroget og motoren fikk seg en skikkelig trøkk.

Men ulykken stoppet ikke Heskje. Allerede dagen etter var han oppe for å fly igjen.

Han forteller at passasjeren og han har bearbeidet hendelsen på ulike måter, men at ingen av dem har noen ettervirkninger i dag.

– Dette er min store lidenskap og en viktig del av livet mitt på mange måter. Det påvirker både privatlivet og jobbhverdagen min på en svært positiv måte. Jeg har stor glede av dette og kommer til å fly så lenge jeg får lov rent medisinsk, sier 68-åringen.