Norsk Industri: – Kraftskatten er ikke til hinder for å investere i ny vannkraft

– Vi mener kraftselskapene har råd til å investere i økt kraftproduksjon, selv med økt skattetrykk. Men innretningen må endres ved å gi høyprisbidraget en sluttdato, sier direktør for energi og miljø i Norsk Industri Ole Børge Yttredal.

Han er opptatt av at det går an å få ut mye mer strøm fra norsk kraftverk enn det som produseres i dag. Mellom 6 og 10 TWH.

– Det er mye kraft. I dag er årsproduksjonen i Norge på ca. 150 TWH.

Men da må kraftselskapene investere i sine gamle kraftverk.

Norsk Industri som er en del av NHO, får støtte fra Rødt. Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson mener energiselskapet Lyse er et av kraftselskapene som har råd til å oppgradere kraftverk.

– Lyse investerte for kort tid siden flere milliarder i et mobilselskap, langt utenfor sitt samfunnsmandat. At selskapet nå ikke skal ha råd til å investere i mer vannkraft står ikke til troende.

Milliardoverskudd

Lyse presenterte i august planene om å investere 5 milliarder kroner i oppgradering og utvidelse av Røldal-Suldal Kraft.

Da forslaget om økt kraftskatt kom fra regjeringen, trakk Lyse planene.

– Slik skatteforslaget er lagt opp, er investeringene rett og slett ikke lønnsomme, sier konsernsjef i Lyse Eimund Nygaard.

Første halvår i år fikk Lyse et overskudd på 1,5 milliarder kroner.

– Den norske kraftbransjen har råd til å betale mer i skatt. De siste årene har det vært en ekstrem superprofitt i denne bransjen, på bekostning av folk og annet næringsliv, sier Kristjánsson.

I Lyse er de ikke uenige i at de kan betale mer i skatt, men ikke så mye som foreslått. Økt grunnrenteskatt og høyprisbidraget vil føre til at kraftselskapet vil betale opp mot 90 prosent av overskuddet i skatt, ifølge Nygaard.

For noen få år siden gjorde Lyse nettopp det Norsk Industri ønsker at mange kraftselskap skal gjøre. De investerte 1,8 milliarder kroner i nye tunneler og ny kraftstasjon i Lysebotn i Lysefjorden. Der var det gamle kraftverket Lysebotn ifra 50-tallet modent for oppgradering.

I 2018 sto Lysebotn II ferdig. Resultatet ble 15 prosent større kraftproduksjon og 75 prosent større effekt.

Det ble gjort med minimale nye naturinngrep.

– Det er kjempeimponerende det Lyse har fått til. Det er dette vi trenger mer av i den situasjonen vi er oppe i nå, sier Yttredal.

Fra 2026 ligger det an til kraftunderskudd. NVE har regnet ut at det trengs mellom 40 og 70 TWH mer kraft frem mot 2050.

– Det haster med å få på plass ny kraftproduksjon. Mange kraftselskap har lavthengende frukter som de nå bør realisere.

– Hva mener du med lavthengende frukter?

– Mange kraftselskap har planer om å oppgradere sine gamle kraftverk. Det kan realiseres ganske raskt. Det er det vi kaller lavthengende frukter

– Har de råd til det når skattetrykket nå øker?

– Vi mener det. Det betyr selvfølgelig noe hvordan selve innretningen på skatteopplegget blir, men kraftselskapene har hatt superprofitt som de nå må bidra med inn mot industrien og befolkningen.

I Lyse er Nygaard ikke enig i at de har tjent mye penger i lang tid.

– De høye prisene har ikke vart lenge. 2020 var et veldig dårlig år. 2021 var litt bedre.

Stoppet milliardinvesteringer

I statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å heve grunnrenteskatten for kraftselskapene . I tillegg vil de innføre en ny toppskatt, det såkalte høyprisbidraget, når strømpris er over 70 øre. Det skal gjelde fra i år.

Reaksjonen fra kraftselskapene kom umiddelbart. Lyse var et av 17 kraftselskap som trakk sine investeringsplaner. Til sammen hadde de 17 kraftselskapene investeringsplaner for 32 milliarder kroner som de skrinla.

– Vi er enige i at det er fornuftig å utvide og oppruste norsk vannkraft, men sånn høyprisbidraget er innrettet er det ikke lønnsomt å gjøre det, sier konsernsjef i Lyse Eimund Nygaard.

I SV sitt alternative budsjett foreslås det at høyprisbidraget avsluttes i løpet av 2024. Og at grunnrenteskatten økes fra 37 prosent til 40 prosent og ikke 45 prosent slik regjeringen går inn for.

– Når det gjelder toppskatten eller høyprisbidraget som det kalles, så er det fornuftig at det blir en sluttdato for den. Det har vært viktig for kraftprodusentene. Utover det har jeg ingen kommentar til hvordan kraftskatten innrettes, sier Yttredal.

Kanskje for Røldal-Suldal kraft

Yttredal håper at Lyse skal ta opp igjen investeringsplanene

– Vi håper at Lyse sin skrinlegging av planene i øvre Suldal endrer seg med dialogen som er nå mellom regjeringen og kraftselskapene. Vi er helt avhengige av Lyse får på skinner igjen investeringsprosjektene, sier Yttredal.

– Vi må ha kapital for å investere. Det er vanskelig å akseptere at kraftbransjen skal skattlegges hardere enn olje- og gassnæringen, svarer Nygaard.

Men han avviser ikke at det kan bli aktuelt å ta opp igjen planene for Røldal-Suldal Kraft.

– Vi vil vurdere det igjen hvis det blir en klar sluttdato for høyprisbidraget, og det er vedtatt av stortinget. Vi er innstilt på å bidra, og vi har foreslått at vi setter oss ned med staten for å finne løsninger på skatten sammen, sier Nygaard.