Hopp til innhold

Fylkespolitiker om kulturminnereform: – Statlig lurepakke

Fra nyttår fikk fylkene mye mer ansvar for å ta vare på verdifulle, nasjonale kulturminner, men de elleve regionene får bare to årsverk på deling for å gjøre jobben.

Restaurerings-arkitekter har kulturvernbyråkrater med på befaring utenfor Stavanger domkirke.

STORT ANSVAR: Rogaland fylkeskommune får nå ansvar for alle søknader om graving i grunnen rundt Stavanger domkirke og resten av middelalderbyen. Derfor var saksbehandlerne nylig på befaring for å lære.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

– Det blir en slags lurepakke. Det er ikke greit. Det er horribelt, sier Susanne Heart fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Nestlederen i Regional-, kultur- og næringsutvalget i Rogaland fylkeskommune mener regionene blir holdt for narr av statlige myndigheter.

Det handler om regionreformen på kulturvernfeltet. Overføring av oppgaver som Riksantikvaren har hatt til nå.

Susanne Heart fra Miljøpartiet De Grønne er nestleder i Regional-, kultur- og næringsutvalget i Rogaland fylkeskommune.

OPPRØRT: Susanne Heart fra Miljøpartiet De Grønne i Rogaland mener regionene blir avspist med småpenger for å ivareta viktige kulturvernoppgaver.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

– Mye er lovpålagte oppgaver. Nå må vi ta penger fra andre tjenester for å oppbemanne, sier Heart.

Hun viser til at Rogaland trenger seks nye årsverk, mens staten kom med 176.000 kroner. Det rekker ikke engang til en halv stilling.

– Heldigvis fant fylkesrådmannen penger andre steder i budsjettet. Men dette skulle vel ikke være en effektiviseringsreform, spør Susanne Heart.

Kongsgård Avaldsnes drone

VIKINGFYLKET: På Avaldsnes i Karmøy har arkeologer funnet rester av en kongsgård fra middelalderen. Fylkeskommunen må nå behandle alle søknader om inngrep på området.

Foto: Tommy Olsen / Avaldsnesprosjektet

Kan bli flaskehals

På statsbudsjettet for 2020 er det bare øremerka to årsverk på deling mellom de elleve regionene. Dette skal følges opp med fire årsverk i 2021, og fire i 2022.

Det betyr at staten betaler for ti årsverk totalt for hele reformen. Behovet er 26 årsverk, altså mer enn det dobbelte, ifølge fylkene.

De skal nå gi tillatelse til graving som kan berøre automatisk freda kulturminner. I tillegg kommer dispensasjonssakene knyttet til byer, kirkesteder og kirkegårder fra middelalderen.

Rogaland er det fylket om har desidert flest slike saker, opplyser seksjonsleder Kate Irene Jellestad Syversten i fylkeskommunen.

Etter reformen regner Rogaland med å få et snitt på nær 80 dispensasjonssaker i året. En sak kan ta alt fra et dagsverk til flere uker å forberede og behandle.

Det bekymrer fylkespolitiker Susanne Heart.

– Gjør vi ikke jobben raskt, kan utbygginger bli forsinka. Da blir dette en flaskehals, som går ut over næringslivet.

Ber fylkene ha is i magen

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Maren Hersleth Holsen, sier hun skjønner at noen reagerer på underfinansieringen.

Maren Hersleth Holsen

SKAL UNDERSØKE: Statssekretær Maren Hersleth Holsen (V) sier Klima- og miljødepartementet vil følge utviklingen nøye, for å se hvordan reformen fungerer.

Foto: Snorre Tønset / Klima- og miljødepartementet

Likevel mener hun at tanken med reformen er god. At de som skal ta avgjørelsene og vurdere sakene, er nærmere der det skjer.

– Det skjer mye i det offentlige nå. Effektivisering og digitalisering på alle fronter. Det snakkes om roboter i byggesaksbehandlingen og så videre. Jeg tror vi må ha is i magen.

Hun understreker samtidig at departementet vil følge utviklingen nøye, og forske på reformen underveis. Om det blir en budsjettsak, får tiden vise.

Er dette en effektiviseringsreform eller et forsøk på å styrke kulturminnevernet?

– Nja. Det er vel litt begge deler. Det offentlige effektiviserer hele tida, men vi må beholde kompetansen.

Dårligere vern av kulturminner?

Ikke alle fylkeskommuner har kompensert for manglende pengestøtte fra staten, slik Rogaland har gjort.

Hanna Geiran

EFFEKTIVISERER; Også Riksantikvar Hanna Geiran nedbemanner. Etaten har i dag rundt 140 årsverk, og planlegger å være nede i 125 -130 innen utgangen av 2022. Hun tror likevel på et bedre kulturminnevern framover.

Foto: Knut-Øyvind Hagen

– Vi skulle gjerne ha sett at det ble øremerket mer midler til reformen. Men vi har godt håp om at fylkeskommunene vil håndtere dette, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Hun tror at reformen på sikt vil styrke vernet av, og satsingen på kulturminner.

– Fylkeskommunene er nærmere geografisk. De kjenner sine kulturminner vel så godt som vi gjør.

Les også: Ny meningsmåling: Velgerne i nord svikter Høyre