Ny meningsmåling: Velgerne i nord svikter Høyre

– Jeg opplever at mange ser at det ikke gjorde så stor forskjell at vi ble Troms og Finnmark. Flere ser at det var en god løsning, sier Jo Inge Hesjevik, Høyres gruppenestleder i fylkestinget.

Tvangssammenslåinga av de to nordligste fylkene har kostet svimlende pengesummer.

Men også blod, svette og tårer.

Hesjevik er Høyre-mannen, fiskeren og finnmarkingen som ble kalt regjeringas våpendrager i nord. Han lot følelser være følelser og kjempet for at de to nordligste fylkene skulle slås sammen. Det angrer han ikke på.

Men nå blør partiet hans. Nedgangen i nyfylket er på hele 7,6 prosent sammenlignet med stortingsvalget i 2017.

Det viser en meningsmåling InFact har gjort for NRK.

Bare 11,1 prosent av velgerne i Troms og Finnmark ville ha stemt på Høyre om det var valg i dag. Nedgangen er en fortsettelse av trenden siden forrige stortingsvalg. I Finnmark er oppslutninga til regjeringspartiet bare 7,6 prosent.

Hesjevik er likevel optimist. Han tror velgerne i Finnmark kommer tilbake når de innser at regionreformen har vært bra.

– Det var mye følelsen av at vi ikke skulle være finnmarkinger lenger. Så opplever jeg at folk ser at vi er finnmarkinger like mye som før, uavhengig av hvordan skolene og veiene blir administrert.

Flere velger Senterpartiet

Jonas Stein er valgforsker ved UiT Norges arktiske universitet. Han kommenterer regjeringspartiets tilbakegang slik:

– Med en slik måling ville ikke Høyre vært i nærheten av å ta et direktemandat slik de har ambisjoner om i Finnmark. Partiet gjorde et dårlig lokalvalg med sentrum-periferi-konflikten og reformen. Nå er også Frp konkurrent og fullt mobilisert i Finnmark.

Straks mer gledelige tall er det å lese for fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo i Senterpartiet i Troms og Finnmark. 21,2 prosent er en framgang på 6,3 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg.

– Det bekrefter det fantastiske valgresultatet vi hadde i høst. Senterpartiet har stått for det samme i mange år. Så ser vi en regjering som på område etter område sentraliserer landet til det ikke er til å kjenne igjen. Det reagerer folk på. Derfor får vi sterk oppslutning i Troms og Finnmark, også framover.

I Finnmark, der det ble gjennomført folkeavstemning, sa 87 prosent av dem som stemte, nei til et storfylke med Troms.

I dagens meningsmåling sier 60 prosent av de spurte i Troms og 66 prosent av de spurte i Finnmark at de vil reversere sammenslåinga.

– Det forteller meg at folk er forbanna over sentraliseringa. Et stort flertall for det nye fylkestinget er for å oppheve sammenslåinga. Det krever et nytt flertall på Stortinget i 2021, sier Prestbakmo.

– Mindre motstand, mener forsker

Valgforsker Jonas Stein har en litt annen tilnærming til tallene.

– Dette kan tolkes som at en god del motstandere har hoppet av og ikke ønsker en reversering. Før reformer kan det være motstand. Men etterpå er det en del som aksepterer det som har skjedd og ikke vil bruke tid og krefter på en reversering. Den har også en kostnad.

I Troms ble det aldri gjennomført en folkeavstemning om sammenslåing. At hele 60 prosent av de spurte ønsker en reversering, kan derfor komme overraskende på mange.

I austavinden på Finnsnes, midt i Troms, er Heidi Hilmarsdotter Hansen klar i sitt standpunkt:

– Det nye fylket er helt meningsløst. Det bør reverseres til gammel form. Det er altfor stort til å være en helhet.

I Finnmark frykter mange at det vil komme skolenedleggelser som følge av regionreformen.

I tillegg merker Vadsø stor fraflytting.

Sammenslåingen gir heller ikke flere arbeidsplasser, som finnmarkingene håpet på.

• Kvil i fred, Finnmark