Han varmar opp små firkantar av kol på ei varmeplate på terrassen sin.
Deretter finn han fram spesialtobakk og gjer klar behaldar og slange med munnstykke.
Førebuingane tar ein halv times tid, men så er vasspipa klar til bruk.
– Det er jo røyk og nikotin. Men eg synest det er god smak, seier Einar Strånd Soma.
Meiner det er kultur
Strånd Soma har drive i utebransjen i 15 år. Nå drøymer han om å importere og selje vasspipe-tobakk i Noreg.
Men først må han vente på at Noreg innfører EU sitt tobakks-direktiv. Det skjer truleg til hausten og i alle fall innan 1. juli 2024.
Då blir det lovleg å selje e-sigarettar med nikotin og tobakkssmak i Noreg. Per nå er det forbode, og i lovteksten er vasspipe-tobakk likestilt.
Då må regjeringa også fjerne forbodet mot vasspipe-tobakk, meiner Strånd Soma, som ventar utolmodig på at det skal skje.
Regjeringa vil omgå direktivet
Regjeringa arbeider på si side for å bevara forbodet.
6000 menneske døyr av røyking kvart år i Noreg, ifølge Helsedirektoratet. Stortinget sitt mål er at komande generasjonar her i landet skal bli heilt røykfrie
– Då kan me ikkje tillate import av nye tobakksprodukt, seier statssekretær i Ole Henrik Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.
Han viser til eit høyringsnotat (2021) frå departementet som seier at røyking med vasspipe er minst like helsefarleg som å røyke sigarettar.
I tillegg meiner regjeringa at vasspipe-røyking kan vera ein inngangsport til vanleg sigarettrøyking for ungdommar.
– Men EU-direktivet seier de må tillate e-sigarettar. Vil ikkje vasspipe-tobakken koma i same kategorien?
– Ikkje nødvendigvis, men dette er forhold me prøver å avklare, seier Bjørkholt.
Avviser at vasspipe-tobakk er så farleg
Ruth Gunning er styreleiar i European Shisha Community Alliance (ESCA). Det er ein handelsorganisasjon som støttar produsentar og seljarar av vasspipe-produkt.
Ho er ueinig med norske styresmakter.
– Tobakken blir varma opp, den blir ikkje brent. Det betyr at brukaren, i løpet av ein time med vasspiperøyking, får i seg 90 prosent mindre giftstoff enn ved å røyke ein sigarett, seier Gunning.
I tillegg argumenterer ho for at det berre er 15–20 prosent tobakk i røyken.
– Resten er glyserin, smak og fruktsukker. Så dette tobakksproduktet er av dei som har minst tobakk i seg, understrekar Gunning.
Heller ikkje synspunktet om at vasspipe-bruk kan føre ungdom over i sigarettrøyking gjer inntrykk.
– Det tar jo 20–30 minutt å gjere klar ei vasspipe. Det ser eg ikkje for meg at særleg mange unge tar seg tid til, seier ho.
Helse trumfar fri flyt
Paal Frisvold har budd og arbeidd i Brussel i rundt 20 år. Då var han rådgjevar for norske bedrifter som hadde bruk for hjelp til å finne ut av EU-systemet.
Han trur Noreg har sitt på det tørre når dei nektar å opne opp for nye tobakksprodukt her i landet.
– Det er ein tradisjon i EU-systemet for at helse pleier å trumfe fri flyt av varer, seier Frisvold.
Han viser også til at EU sjølv har forbode import av snus, nettopp fordi dei ikkje ønskjer nye tobakksprodukt inn i medlemslanda.
Noreg – eit unntaksland
Strånd Soma legg vekt på at vasspipebruk er gammal tradisjon og ein måte å møtast på i mange innvandrarmiljø her i landet.
– I Noreg samlast kollegaer og venner på pub og drikk alkohol. Men i land i Midt-Austen og Nord-Afrika gjer religionen det ulovleg med alkohol.
– Der er det vasspipe-røyking som er fellesaktiviteten når fleire er samla, fortel Strånd Soma.
Vil fortsetje med forbodet
Statssekretær Bjørkholt meiner at fleire argument talar for at Noreg kan fortsetja med forbodet dei innførte for over 30 år sidan, i 1989.
– Me ønskjer ikkje at folk skal røyke vasspiper her i landet. Me ønskjer å stramme til tobakkspolitikken. Ikkje liberalisere den, seier Bjørkholt.
Departementet vil sende forslaget om å fortsetje forbodet mot vasspipetobakk til ESA til hausten.»