Mannen skal fortsatt fri: – Tydelig inspirert av Hollywood

– Hver dag er en god dag for kvinner å fri, mener dialogprest Silje Trym Mathiassen ved Kirkelig dialogsenter i Stavanger.

Likevel har det siden 400-tallet vært én spesiell dag hvor kvinnene kan ta fram ringen for å spørre om evig troskap.

«Mennene er for treige til å fri», skal St. Bridget ha klaga til St. Patrick for 1600 år siden. Da åpna han for at kvinnene skulle få lov – en gang hvert fjerde år.

Lørdag er dagen her igjen. Møt to av dem som benytta sjansen ved forrige anledning.

Tok saka i egne hender

Jeanette Mikkelsen var lei av å vente. 29. februar 2016 la hun en listig plan.

Hun bestilte blomster til døra og klistra opp rosa post-it-hjerter med «jeg elsker deg» på alle språka hun kunne google seg til.

– Så lagde jeg ferdig middag og skreiv et brev hvor jeg fridde. Deretter dro jeg på kveldsvakt.

Svaret var heldigvis positivt, sjøl om hun ikke var til stede.

– Han jeg fridde til tok rett og slett ikke et hint. Valget falt på skuddårsdagen fordi jeg syntes det var en artig tradisjon.

Også Susann Freitags frieri tok ei utradisjonell form.

Hun liker ikke å bli overraska – og unngikk det ved å kapre drømmemannen på egne premisser.

Han blei tatt med på kjøretur av noen venner, som slapp ham av ved en sti av plakater og lykter. Den leda ham til brygga hvor Susann sto og venta.

– På plakatene var det bilder av oss og små tekster om hvorfor jeg elsker ham, sier Susann Freitag.

– Og min favoritt: «Du er litt morsom – av og til».

Da han kom fram, gikk hun ned på kne og stilte det store spørsmålet.

Mannens reaksjon var ikke helt som forventa. Han blei stum. Lenge.

– Omsider sa han ja. Men jeg lova å vente med giftermålet til sjokket hadde gitt seg.

Likevel er hun glad for at hun turte.

– Skal du ha noe gjort, må du gjøre det sjøl. Det er en helt sprø tradisjon at damer bare kan fri på skuddårsdagen, seier Susann Freitag.

– Men dette er helt i tråd med hvordan vi er: Litt utradisjonelle, og liker å gjøre ting på vår måte.

Det viste også bryllupet. Paret blei via på standplass hos skytterlaget de er medlemmer av – med kanonsalutt.

Påvirka av amerikanske filmer

Men mange mener fremdeles at mannen skal gå ned på kne. Den romantiske popkulturen i Hollywood får noe av skylda.

– Romantiske filmer er basert på kjønnstradisjonelle script. De skaper forventninger og normer om hva som er riktig, sier Anne Lise Ellingsæter.

Hun er professor ved Universitetet i Oslo, og har forska på bryllup og tradisjoner.

Ellingsæter mener likevel at frieriet har blitt mer likestilt.

– Sjøl om frieriet er en gammel patriarkalsk tradisjon, betyr det noe annet for unge kvinner og menn i dag. Nå er para ganske like i utdanningsnivå, og ekteskapet er ikke lenger en «forsørgerinstitusjon» for kvinner.

Forskeren har sett at flere kvinner har lyst til å fri. Men ofte er mannen er skeptisk til å si fra seg rolla.

– Før frieriet er de fleste para blitt enige om å gifte seg. Flere kvinner legger til rette for frieriet, mennene skal bare ta det siste vesle, formelle steget, seier Ellingsæter.

Redd for å være sårbar?

Sjøl om færre forlover seg, har tradisjonen overlevd. Det trass i samboerskapet har blitt naturlig i utviklinga til et par.

– Det vitner om en tilpasningsdyktig tradisjon, seier Ellingsæter.

Dialogpresten i Stavanger tror at sjølve handlinga gjør at flere kvinner kvier seg for å fri. At det er litt skummelt å gå ned på kne.

– Du viser en sårbarhet. Du veit ikke hva den andre svarer, og du legger hjertet ditt i den andres hender, sier Silje Trym Mathiassen.

At den eldgamle skikken om at mannen skal fri står sterkt i 2020, syntes dialogpresten er merkelig.

– Det er ganske rart når en tenker på hvor langt tilbake den tradisjonen går, sier hun.