Politiet prioriterer hatkriminalitet, og det kommer stadig flere dommer for hets mot kjente personer.
NRK var med da politiet i høst aksjonerte mot mannen, som i dag må møte i Jæren tingrett. Noen dager før hadde 52-åringen kommet med såkalt hatefulle ytringer på Facebook.
Under en avisartikkel med overskriften "Norsk lov gjelder ikke for muslimer" skrev han følgende:
52-åringen har nektet å vedta en bot på 15.000 kroner eller 30 dagers fengselsstraff for brudd på straffelovens paragraf 185.
NOVEMBER 2015: Her blir mannen pågrepet hjemme i sitt eget hus. Se TV-reportasjen her.
Mannen innrømmer handlingen
52-åringen innrømmer å ha skrevet teksten, men nekter straffskyld, sier forsvarer Trine Vabø. Nå må han møte i retten for en kombinasjon av ulovlig våpenbesittelse og hatefulle ytringer.
POLITIET FØLGER MED: – Dette er et område som får oppmerksomhet av oss, sier politiinspektør Bjørn Andersen.
Foto: Arild Eskeland / NRK– Lovgiver har vært klar på at dette er et område som skal vies oppmerksomhet, sier politiinspektør Bjørn Andersen i Sør-Vest politidistrikt.
Straffelovens paragraf 185 gjelder altså ikke bare trusler mot enkeltpersoner.
– Men også når uttalelsene representerer en grov nedvurdering av gruppers menneskerett, sier Andersen.
Langt flere anmeldelser
I Oslo ble tallet på hatkrim-anmeldelser doblet i fjor, og politi og rettsvesen landet rundt må i større grad enn før håndtere spørsmål om hvor grensen for ytringsfriheten går.
Ap-politiker Sahfana Mubarak Ali i Stavanger politianmeldte denne uka Facebook-hets.
– Jeg kan være med på å ta en diskusjon om hijab og bunad, men det skal være nulltoleranse for hatefulle ytringer, sier hun.
BUNAD-HIJAB: Folk har latt seg provosere av Sahfana Mubarak Ali sin hijab med bunadsmønster, og uttrykt frustrasjonen sin i kommentarfelt på nettet.
Foto: Erik Waage/NRKOg hets mot kjente personer har også endt med dom denne våren. Oslo tingrett dømte en 34 år gammel mann til 30 dagers betinga fengsel for å ha hetset NRK-profilen Haddy N`jie på Facebook.
Salten tingrett dømte nylig en mann i 60-årene til å betale 15.000 kroner i bot for trusler og sjikane i en e-post til Dagbladets kommentator Marie Simonsen.
Simonsen tror det kan bli en utfordring for politiet å følge opp alle kommentarene i sosiale medier.
– Etter hva jeg har lest, er dette ytringer som man leser relativt ofte i kommentarfelt. Det blir spennende å se hvor retten legger seg. Vi har jo lovene for å vise at det går en grense, sier Simonsen.
SKEPTISK TIL STRAFF: Lars Gauden-Kolbeinsveit i tankesmien Civita.
Foto: unknown / CivitaKritisk til straffeforfølgelse
– Når er det oppfordringer til vold? Når er det ikke? Hva er hatefullt – og ikke? Vi snører oss inn i en problematikk som er vanskelig å løse, mener filosof i tankesmien Civita, Lars Gauden-Kolbeinstveit.
Han ser behovet for å slå ned på konkrete trusler, men tror ikke straffeforfølgelse er noe godt virkemiddel for å få flere til slutte med hatefulle ytringer.
– Det et forsøk på å regulere hva sinte mennesker foran en PC skriver. Det er mer preventivt å møte ytringene åpent, mener han.
- Torsdag ettermiddag opplyser Jæren tingrett at kjennelsen kommer om noen dager.