Politiet prioriterer hatkriminalitet, og det kommer stadig flere dommer for hets mot kjente personer.
NRK var med da politiet i høst aksjonerte mot mannen, som i dag må møte i Jæren tingrett. Noen dager før hadde 52-åringen kommet med såkalt hatefulle ytringer på Facebook.
Under en avisartikkel med overskriften "Norsk lov gjelder ikke for muslimer" skrev han følgende:
52-åringen har nektet å vedta en bot på 15.000 kroner eller 30 dagers fengselsstraff for brudd på straffelovens paragraf 185.
Mannen innrømmer handlingen
52-åringen innrømmer å ha skrevet teksten, men nekter straffskyld, sier forsvarer Trine Vabø. Nå må han møte i retten for en kombinasjon av ulovlig våpenbesittelse og hatefulle ytringer.
– Lovgiver har vært klar på at dette er et område som skal vies oppmerksomhet, sier politiinspektør Bjørn Andersen i Sør-Vest politidistrikt.
Straffelovens paragraf 185 gjelder altså ikke bare trusler mot enkeltpersoner.
– Men også når uttalelsene representerer en grov nedvurdering av gruppers menneskerett, sier Andersen.
Langt flere anmeldelser
I Oslo ble tallet på hatkrim-anmeldelser doblet i fjor, og politi og rettsvesen landet rundt må i større grad enn før håndtere spørsmål om hvor grensen for ytringsfriheten går.
Ap-politiker Sahfana Mubarak Ali i Stavanger politianmeldte denne uka Facebook-hets.
– Jeg kan være med på å ta en diskusjon om hijab og bunad, men det skal være nulltoleranse for hatefulle ytringer, sier hun.
Og hets mot kjente personer har også endt med dom denne våren. Oslo tingrett dømte en 34 år gammel mann til 30 dagers betinga fengsel for å ha hetset NRK-profilen Haddy N`jie på Facebook.
Salten tingrett dømte nylig en mann i 60-årene til å betale 15.000 kroner i bot for trusler og sjikane i en e-post til Dagbladets kommentator Marie Simonsen.
Simonsen tror det kan bli en utfordring for politiet å følge opp alle kommentarene i sosiale medier.
– Etter hva jeg har lest, er dette ytringer som man leser relativt ofte i kommentarfelt. Det blir spennende å se hvor retten legger seg. Vi har jo lovene for å vise at det går en grense, sier Simonsen.
Kritisk til straffeforfølgelse
– Når er det oppfordringer til vold? Når er det ikke? Hva er hatefullt – og ikke? Vi snører oss inn i en problematikk som er vanskelig å løse, mener filosof i tankesmien Civita, Lars Gauden-Kolbeinstveit.
Han ser behovet for å slå ned på konkrete trusler, men tror ikke straffeforfølgelse er noe godt virkemiddel for å få flere til slutte med hatefulle ytringer.
– Det et forsøk på å regulere hva sinte mennesker foran en PC skriver. Det er mer preventivt å møte ytringene åpent, mener han.
- Torsdag ettermiddag opplyser Jæren tingrett at kjennelsen kommer om noen dager.