Bare i sju av disse selskapene ble det alene utbetalt et samlet styrehonorar på over 2,5 millioner kroner i fjor. Det viser årsberetningen for selskapene i 2005.
Det meste av pengene gikk rett inn på konto til lokale politikere, også til dem som allerede hever full lønn i kommunen.
Bare siden forrige fylke- og kommunevalg har trolig et titalls millioner kroner samlet blitt utbetalt i honorar til fylkes- og kommunepolitikere i Rogaland.
NRK Rogaland har tatt for seg en rekke selskap som eies av kommuner eller fylkeskommune – alene eller i felleskap.
Enkelte politikere kan motta flere hundre tusen årlig i styrehonorar i selskap som eies av kommunen alene eller i felleskap med andre kommuner i Rogaland.
En rekke av disse politikerne har selv vært med på å opprette selskapene. De har også vært med på å fordele styrevervene gjennom vedtak i bystyret eller fylkestinget.
Stavangers ordfører, Leif Johan sSvland – mottok i fjor alene mellom 350 000 og 400 000 i styrehonorar i slike selskap.
Ingen kontroll
Ingen har i dag kontroll med hvor mange selskap den enkelte politiker sitter i og hvor mye han eller hun tjener på alle sine styreverv.
Bare noen få politikere har lagt ut sine styreverv for offentlig innsyn, men oversiktene kan være mangelfulle.
Det finnes heller ingen regler og ingen begrensninger for hvor mange styreverv man kan ha som folkevalgt og hvor mye man kan motta i honorar. Det omfatter også politikere som allerede hever full lønn fra kommunen som ordfører, varaordfører eller gruppeleder.
Også i de kommunale kontrollorganene i den enkelte kommune og i det interkommunale revisjonsselskapet Rogaland Revisjon IKS er noen av de samme politikerne representert i styrer og representantskap.
Noen selskap utbetaler ikke honorar, andre bevilger årlige styrehonorar mellom en halv og en million kroner. Ingen kan i dag gi noe svar på hvorfor det er slik og hva som ligger til grunn for størrelsen på beløpet.
Forsvinner
Kommunalminister Aslaug Haga satt tidligere i høst ned et eget utvalg som skal se på rolleblandingen og har allerede varslet at det kan bli aktuelt med et forbud mot at politikere innehar to roller. Flere kommuner i Norge har allerede vedtatt regler mot at politikere kan oppnevnes til slike verv.
Kontrollutvalget i Akershus fylkeskommune vedtok i august enstemmig at ordførere og lokale topp-politikere skal holde seg unna styreverv der fylkeskommunen har eierinteresser.
Lederen av kontrollutvalget, André Oktay Dahl (H), har gått et skritt videre og ønsker seg et nasjonalt forbud.
Bakgrunnen er at disse selskapene årlig forvalter milliarder av kommunenes og fellesskapets midler, penger kommunene disponerer i all hovedsak som følge av at folk betaler skatt og avgifter – både i form av rene kommunale avgifter og indirekte i form av strømregninger, bompenger og bussbilletter.
Personlig ansvar
Det finnes flere måter å organisere bedrifter i kommunal sektor:
Kommunale foretak (KF) er ikke egne rettssubjekter, men underlagt kommunestyrets/bystyrets bestemmelser.
Selvstendige kommuneforetak kan organiseres både som Aksjeselskaper (AS), Interkommunale selskap (IKS) etc. Felles for dem er at de er egne rettssubjekter og har egne styrer. Styremedlemmene står personlig og rettslig ansvarlig for driften.
Uten kontroll
Noen selskap er også organisert som offentlige stiftelser som i utgangspunktet er finansiert av kommuner alene eller i felleskap. Stiftelsen kjennetegnes ved at formuen den disponerer er eierløs. Slike selskap kan dele ut midler til personer eller institusjoner som etter vedtektene er tilgodesett.
Stiftelsen kan imidlertid stå som eier av andre aksjeselskap – alene eller sammen med andre. Det finnes flere eksempler på slike selskap i Stavanger-regionen, hvor kommunen(e) som opprinnelig opprettet selskapet og gikk inn med kapital, ikke lenger bestemmer hvem som sitter i styrene. Kommunene har heller ikke innflytelse og kontroll over selskapene.
Dette er styrelønna:
Forus Næringspark AS, 503 000 kroner
Universitetsfondet AS, 265 000 kroner
Nord-Jæren Bompengeselskap AS, 150 000 kroner
Stavanger Interkommunale Havnevesen IKS, 508 000 kroner
IVAR (Interkommunalt vann og avløp), 175 000 kroner
Rogaland Kollektivtrafikk AS, 223 000 kroner
Lyse Energi AS, 700 000 kroner
Total sum 2 521 000
(Tallene er basert på årsregnskapet for 2005)
