Linda har undervist barna hjemme i fem år

– Å være lærer for barna er krevende. Hjemmeundervisning er ikke noe vi har valgt for å kunne sove lenge om morgenen. Man må være tålmodig, og det kommer godt med å være kreativ.

Linda Cathrine Hagen (42) fra Moss har åtte barn.

Hun hadde allerede fått de tre eldste gjennom grunnskolen på vanlig måte da familien ble oppmerksom på alternativet.

I samråd med de to neste, Mia (15) og Lilli (13), valgte hun for fem år siden å prøve hjemmeundervisning for dem.

I årene etterpå har jentene vekslet mellom å gå på skolen noen måneder, og bli undervist hjemme av mor i andre perioder.

Hjemme har jentene ofte hatt selskap av sine yngre brødre ved bordet hvor undervisningen skjer.

– De føler at hjemmeundervisning har passet dem best. De får mer ut av det fordi vi kan ta individuelle hensyn, sier Hagen.

– Kan ta det i mitt tempo

Jentene sier de ikke vil tilbake i klasserommet før de skal over på videregående.

– Det er digg å ha den friheten hjemme, mener Mia.

– Jeg trivdes ikke på skolen og klarte ikke å konsentrere meg, sier Lilli.

– Før var det slik at jeg var dårlig i matte, og så hoppet jeg over oppgaver fordi jeg syntes det var flaut å henge etter klassen hele tiden. Hjemme har vi tid til å ta det i mitt tempo, legger hun til.

• Les også: Får bedre resultater av å jobbe hjemme

Hagen sier hun har fått bedre kontakt med jentene sine.

– De har senket skuldrene, og de lærer bedre nå som de ikke så lett blir distrahert av andre. Dessuten har dette gjort dem mer disiplinerte siden de nå må styre tiden sin mer selv. Og kanskje viktigst av alt: De er mer opplagte og harmoniske.

Mange barn er hjemme permanent

For 226 grunnskoleelever i Norge, og deres familier, har dette vært en del av hverdagen – lenge før koronapandemien sendte resten av barna hjem fra skolene.

Antallet er stigende, fra 151 i 2017 og 184 i 2018, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Økningen de siste to årene har dermed vært 50 prosent.

Selv om det har vært noen svingninger de siste ti årene, er den langsiktige trenden at stadig flere foreldre velger å ha klasserom ved stuebordet.

I disse dager er det mange foreldre som ikke er like lystne på å sende barna tilbake på skolebenken, men har fått øynene opp for å kunne undervise hjemme.

Norsk hjemmeundervisningsforbund tror økningen vil fortsette, siden hundretusenvis av foreldre har fått et visst kjennskap til fenomenet de siste ukene.

Forbundet der Hagen er leder, merker økt pågang og nysgjerrighet.

– Flere vil ta spranget

– Flere kontaktet oss for å få råd om hvordan de skulle legge opp undervisningen mens skolene var stengt. Andre vil høre om muligheten for å ha hjemmeundervisning fram til koronaen er under kontroll.

Forbundet har også fått flere henvendelser fra familier som vurderer dette på permanent basis.

– Noen har tenkt på det lenge, og vil ta spranget nå som de allerede er godt i gang, sier hun.

Linda Cathrine Hagen presiserer at hun ikke er kritisk til læreplanen i skolen eller fagene. Hun understreker også at barnas lærere aldri har vært grunnen til valget av hjemmeundervisning.

– Vi ser at skolesystemet ikke er det beste for alle barn. Barn er forskjellige.

Full rett til å ha barna hjemme

Prinsippet om opplæringsplikt, men ikke skoleplikt, står sterkt i Norge, og har lange tradisjoner tilbake til de første skolelovene i 1739.

Lovverket i dag er tydelig: Det er slett ikke forbudt å holde barnet sitt hjemme fra skolen. Man trenger heller ikke å søke om å få drive hjemmeundervisning.

Det er tilstrekkelig å melde fra til kommunen og så til skolen. Og man kan begynne den datoen man har satt selv.

Linda Cathrine Hagens barn skal, som andre elever, jobbe etter fastsatte kompetansemål for de ulike trinnene.

– Min erfaring er at de ligger lengst framme faglig i periodene med hjemmeundervisning, sier hun.

– Hjemme går vi videre først når jeg er sikker på at de har skjønt det vi holder på med, legger hun til.

Hos familien Hagen starter skoledagen noen ganger 07.30, andre dager i 12-tiden. Er det fint vær, tar de kanskje undervisningen om kvelden.

Barnas sosiale liv blir ivaretatt gjennom fritidsaktiviteter og besøk hos venner.

– De har jo også mange søsken å leke og henge med, sier Hagen.

Utdanningsforbundet: «Skolen tilfører noe viktig»

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, ser ikke bort fra at noen elever kan ha fordel av hjemmeundervisning.

Han mener likevel at opplæring i skole tilfører elevene noe viktig som det er vanskelig å kompensere fullt ut ved hjemmeundervisning.

– Det er lettere å ivareta samspillet mellom overordnede mål for opplæringen i læreplanen, og læreplanmålene i de ulike fagene, mener han.

Utdanningsforbundet er også opptatt av at elevene skal lære sosiale ferdigheter.

– Forholdene for å få til dette ligger mye bedre til rette ved undervisning på skolen, sier Handal.

Han peker også på at elevene lærer mye av hverandre.

– Det er viktig at de kan samarbeide med barn på egen alder og med ulik bakgrunn. Ikke minst er dette viktig når barn skal frigjøre seg, utvikle egen identitet og opparbeide seg evnen til å vurdere kritisk.

Forbundet bemerker at det ikke stilles kompetansekrav til foreldre som tar ansvar for hjemmeundervisning, mens de på skolen møter lærere med kompetanse i fag og pedagogikk.

– I et lærerteam og et lærerkollegium vil lærernes kompetanse utfylle hverandre og komme barna til gode, sier Steffen Handal.

«Barn er for mye på skolen»

Christian Beck er den eneste i Norge som har tatt doktorgraden på hjemmeundervisning.

Beck var førsteamanuensis i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt på UiO. Han døde for to år siden.

Kort tid før han gikk bort ble Beck dybdeintervjuet i podkasten Lars & Pål (ekstern lenke).

Her uttrykte Beck stor forståelse for at noen velger hjemmeundervisning så lenge det ikke handler om religiøs konservatisme, men derimot foreldres ønske om bedre rammer for læringen.

«Den gode læreren vet hva barna må kunne. Mye av dette kan de like gjerne lære seg hjemme av foreldrene», var Becks budskap.

Han oppfatning var at hjemmeskole gir mer intensiv og effektiv læring, en mindre organisert hverdag, mer fritid og mindre stress for barna.

Norsk lovendring?

I desember i fjor ble det lagt fram en NOU (2019:23) om ny opplæringslov.

Utvalgets innstilling er at foreldre i framtiden skal måtte søke om å få ha hjemmeundervisning.

I søknaden må foreldrene gi en oversikt over sin egen kompetanse, en plan for opplæringen og hvilke læremidler man har tenkt å bruke.

Norsk hjemmeundervisningsforbund mener det offentlige ikke bør rokke ved dagens opplegg.

Muligheten for å ta barna raskt ut av skolen, for eksempel ved mobbing, er viktig å beholde, mener Linda Cathrine Hagen.

– I slike tilfeller er det ikke tid å vente på at en søknad skal behandles, sier hun.

Hun frykter også at en søknadsprosess kan være et problem i mindre kommuner, spesielt hvis foreldre og kommune er uenige.

– Da risikerer man at de skal søke om lov til å hjemmeundervise hos den samme instansen de er i konflikt med.

Komitéleder på Stortinget: – Mangfold er viktig

Roy Steffensen (Frp) er leder av utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget:

Han er tilhenger av et mangfoldig skoletilbud – også retten til å ha hjemmeundervisning.

– For Frp er det et viktig prinsipp at foreldrene i utgangspunktet har ansvaret for barnas oppvekst. De aller fleste foreldre tar gode og informerte valg for sine barn, og man bør derfor ha muligheten til å velge hjemmeundervisning.

Og selv om flere skulle velge en slik løsning framover, mener Steffensen at dette i seg selv ikke gir grunnlag for innstramminger.

– Men det kan jo få konsekvenser for den offentlige ressursbruken i skolen og antall klasser og skoler, sier han.

Selv sier Roy Steffensen at han vil nok vil velge å ha sine barn i skolen.

– Det er mitt valg, men jeg har stor respekt for at andre velger annerledes enn meg.

Sønnen ville tilbake på skolen

Linda Cathrine Hagen er tydelig på at privat hjemmeundervisning ikke passer for alle barn.

I foreningen er målet absolutt ikke å rekruttere flest mulig, men å gi god informasjon til de som er interesserte.

Nummer seks i barneflokken, Eskil på 10 år, hadde hjemmeundervisning i fjerde klasse. Men nå er han tilbake i klassen.

– Jeg savnet vennene mine, og syntes det ble ensomt å være hjemme, sier Eskil, som tror han kommer til å bli værende på skolen.

Og det var helt greit for foreldrene.

– Vi støttet ham fullt ut. Søsken kan ha helt ulike behov.

Eskils tre år yngre bror, andreklassingen Mika, gikk åtte uker på skolen etter skolestart for snart to år siden. Deretter tok foreldrene ham hjem.

Hvordan det blir for yngstemann Levi som blir førsteklassing i 2021, vet ikke Linda Cathrine Hagen.

– Det kan godt være at alle guttene skal på skolen når jentene har begynt på videregående, sier åttebarnsmoren.