– De plukker opp hundebæsjen, og setter fra seg posen på en stein

– Jeg syns det er leit å se at folk bare hiver disse hundeposene ifra seg slik. Har du hund, så har du også et ansvar, og da må du plukke opp den dritten den produserer, sier forvalter for idrett- og friluftsliv i Sandnes kommune, Odd Andersen.

Ved turstien opp mot Dalsnuten i Sandnes ligger det et drøss av svarte bæsjeposer etter turgåere med hund. Bæsjeposene ligger i grøfta, de blir hengt opp i trærne eller satt oppå store steiner.

– Vi så de når vi gikk oppover og snakket om hvor lite vits det er i å ta bæsjen oppi posen for så å la den ligge igjen, sier Anders Maloney.

Dyrt med tømming

– Da er det bedre at den får ligge og regne vekk, enn at den ligger i en plastpose, skyter Birgitte Maloney inn.

I Friluftsloven står det at det skal legges til rette for søppelhåndtering i turområdene. Derfor har kommunene satt ut nedgravde avfallsbrønner på parkeringsplassene ved de største turstiene. Det finner vi også på parkeringsplassen ved Dalsnuten.

Men hvorfor kan det ikke settes opp mindre bossdunker rundt i turstiene?

– Fordi det koster å tømme dem. Vi har gjort det slik for å spare penger ved å få mest mulig samlet på en plass slik at det blir færrest mulig tømminger, sier Andersen.

– Også har vi dårlig erfaring med det fordi som regel blir de stående en stund, og da kommer det fugler og rev og roter i søpla, også flyter dette utover, legger han til.

Latskap

Andersen tror grunnen til at hundeeierne legger igjen bæsjeposene er at de tenker de skal ta den med seg på tilbaketuren, men på tilbaketuren går de allikevel bare rett forbi den. Og det ser ikke bra ut for andre folk på tur.

– Jeg ser de som har plukket opp bæsjen også lagt igjen posen, og det må være fullstendig misforstått. Posene forvitrer ikke, de ligger så lenge at du mange ganger kan se de samme posene om igjen, sier Gaute Auestad.

Han er på tur til Dalsnuten med datteren sin og hunden hennes.

Tar datteren din med seg bæsjeposen etter hunden sin?

– Ja, hun er flink til det, men ikke hvis vi går langt ut i naturen. Da er det mye bedre at det ligger for det gjødsler naturen bra.

– Vanlig skikk og bruk

– Vi vil svært gjerne at folk tar med seg det bosset som de produserer. Ting de har tatt med seg kan de godt ta med seg hjem igjen, sier Andersen.

Og Ole Kristian Aunhaug er enig.

– Her går jo folk kun korte turer, så den lille posen der må det jo gå an å få med seg. Også er det jo vanlig skikk og bruk som vi har ellers i samfunnet, at du tar bosset ditt med deg, sier han.