– Vi prøver å være treffsikre på jobb. Vi kikker, vi plasserer oss der vi tror det er ruskjørere. Vi ser på kjøreadferden og prøver å luke ut dem som er avvikende.
Det sier UP-sjefen i Agder og Rogaland Øystein Krogstad om strategien bak promillekontrollene. Han innrømmer at UP gjør dette «med blandet hell».
– Vi synes vi er gode, men vi kan bli mye, mye bedre, sier Krogstad.
NRK fortalte mandag at
for å supplere politiets virksomhet.Det kan gå mange år mellom hver gang du blir stanset i promillekontroll.
– Politiet jakter heller gjengangere og promillekjørere vi blir tipset om, forteller Øystein Krogstad.
Mange bilførere har aldri blitt promillekontrollerte
Bilførere NRK snakket med i Stavanger tirsdag morgen bekrefter at de ikke ofte opplever å bli stanset i promillekontroller. NRK Rogaland gjennomførte og en uformell spørrerunde på Facebook. Her kom det inn rundt 700 svar i løpet av noen får timer.
Les også:
En rask gjennomlesing av svarene viser at de langt fleste svært sjelden opplever å blåse i politiets promillemålere.
Dette er et lite knippe av svarene vi fikk da vi spurte hvor lenge folk hadde hatt sertifikat og hvor mange promillekontroller de hadde opplevd:
- Har hatt lappen i 30 år. Stoppet ca en gang hvert annet år. Altså ca 15 ganger.
- Kjørt siden 1963 - stoppet 2 ganger - fikk kjøre videre begge ganger
- Hatt lappen i 30 år. Vært i promillekontroll 1 gang. Da kjørte jeg tilbake igjen for å prøve en gang til
- 63 år, aldri stoppet
- 20år 10-15 ganger, hilsen yrkessjåfør
- 38 år, blåst 2 ganger - siste gangen på slutten av 80-tallet.
- Lappen siden 1981...aldri stoppa i promillekontroll..
- Lappen siden 1989, stoppet tre ganger i promillekontroll. To av gangene på samme dag - utrolig nok!
– Det betyr at de kjører veldig lovlig. De kjører skikkelig på alle vis, og stikker seg ikke ut slik at politiet tar dem. Men selvfølgelig, vi skulle sikkert ha stanset mange flere, sier Krogstad.
Håper å ta 100 rusede bilførere
Mer vitenskapelige undersøkelser tyder på at det er tusenvis av rusede bilførere på norske veier. En undersøkelse NRK omtalte i forrige uke viser at
. De fleste av dem er menn– Flere kontroller hadde vært kjempeflott. Det betyr at vi må har flere politifolk i Utrykningspolitiet og i trafikktjenesten. Jeg pleier si at det ikke er noen andre politietater som har 200 drap hvert år, altså trafikkdrap, sier Krogstad.
Krogstad håper hans betjenter tar minst 100 rusede bilførere på rogalandsveiene i år.
Les også:
– Alkohol kan du påvise med apparat, men alle andre medikamenter må vi ta med noe som kalles for tegn og symptomer. Det er en liten øvelse mellom politimannen og den som kjører. Når vi mener de er påvirket, tar vi dem med til blod eller urinprøve. Vi har vel opp mot hundre prosent treff på den måten å jobbe på, sier Krogstad.
– Forebyggende virkning
– Det er veldig bra at de som er ute på veien kan risikere å bli stanset for å blåse for å sjekke om de er ruset. Det er et veldig effektiv virkemiddel. Vi synes egentlig det er veldig synd at det er satt av så lite midler til promillekontroller.
Det sier Ingrid Lea Mæland som er distriktsleder i Trygg Trafikk i Rogaland. Hun liker ikke at folk opplever oppdagelsesrisikoen som svært liten.
– Jeg tror fortsatt det er en jobb å gjøre når det folks holdninger. Mange driver og beregner hvor mye de kan drikke før de kjører. Det å være på veien og kontrollere folk der, har en forbyggende effekt når folk vet at de kan bli tatt, sier Mæland.
Trygg Trafikk ser gjerne at alkolåser tas i bruk mer i kampen mot rattfyll. Det gjelder særlig for personer som transporterer barn.