Skulle avhøre Schumann-vitne samme dag Nokas-ranet skjedde

– Fredag 2. april kom en etterforsker til meg i lunsjen og sa at vedkommende hadde hatt ei kvinne inne til avhør en uke før. Kvinna hadde muligens gjenkjent Schumann som leietaker, sier Arne Hammersmark.

Han var visepolitimester i Rogaland da norgeshistoriens største ran skjedde i Stavanger 5. april 2004. Nå er Hammersmark politimester i Gudbrandsdal politidistrikt.

Under ranet mista Hammersmark og de andre på politihuset i Lagårdsveien kollegaen Arne Sigve Klungland. Klungland, som satt i politiets kommandobil i Kongsgata 17 minutter etter klokka 08, blei truffet av et dødelig skudd fra våpenet til Kjell Alrich Schumann.

Hadde avtalt avhør klokka 10

– Kvinnas observasjon var den første opplysningen vi hadde om at noen faktisk kunne være her i Stavanger, erindrer Hammersmark.

Artikkelen fortsetter under kartet.

Siden kvinna ikke var helt sikker, var hun den 2. april allerede kalt inn til et nytt avhør. Politiet håpte på en sikker identifikasjon.

– Det avhøret skulle skje mandag 5. april klokka 10. Det betyr to timer etter at ranet skjedde, sier han.

Han tror kvinnas opplysninger kunne bidratt til å avverget ranet.

– Vi var veldig nært, mener i alle fall jeg. Hadde det gått noen dager til, kan det være at vi ved hjelp av den opplysningen der hadde klart å nøste dette opp. Men vi kom altså ikke i mål før det smalt, sier Hammersmark i dag.

Tror pengene er der ute et sted

Fortsatt er 51 millioner kroner av Nokas-utbyttet på avveie. I løpet av litt mer enn ett kvarter greide elleve ransmenn å komme unna med over 57 millioner kroner.

• LES OGSÅ: – Noen har nok noe å glede seg til når de kommer ut

– Det er vel mange som mener at disse pengene ikke er brukt opp. Noe er brukt opp på dårlige investeringer i andre straffbare forhold. Men at det ligger noen penger der ute et sted, er det mange som mener, sier Arne Hammersmark.

NRK treffer den tidligere visepolitimesteren der dødsranet skjedde for ti år siden. Han var sjøl en av dem som fortalte de frammøtte fra pressen at Arnme Sigve Klungland var blitt drept av ranerne 5. april.

– Nå i ettertid skulle mange av oss ønske at bevæpnet politi holdt vakt rundt Norges Bank. Det hadde aldri skjedd et ran da. Det er klart vi skulle ønske at Arne Sigve Klungland var i live, sier han.

Hadde fått varsel om et stort ran

Hammersmark var sjøl på Domkirkeplassen i Stavanger noen få dager før ranet. Siden månedsskiftet februar/mars 2004 hadde politiet hatt opplysninger som tyda på at et stort ran var i gjære et eller annet sted i Norge. Stavanger var en av mulighetene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Alle mulige ransobjekter blei kartlagt, og Hammersmark og rogalandspolitiet var spesielt bekymra for Norges Bank-bygget og tellesentralen Norsk Kontantservice AS (Nokas).

– Tre dager før ranet sto jeg på Domkirkeplassen, og ringte til Norges Bank. Jeg sa at vi var bekymra for sikkerheten. Jeg sa også vi håpte at de ikke kom til å ha særlig mye penger tilgjengelig gjennom påskehøytida.

– Kunne være opp mot 200 millioner

Banken svarte visepolitimesteren at de ikke kom til å ha store pengesummer i lokalene, og at de heller ikke skulle ha penger i noen skap politiet var spesielt bekymra for. Alle kontanter skulle gå rett ned i et hvelv via en sluse, og dermed være utilgjengelige.

• LES OGSÅ: Professor: – Vi får aldri noe nytt Nokas-ran

Politiet var også informert om at det tidvis kunne være mye penger i en avdeling som kunne nås ved å kjøre gjennom en port i Norges Bank-bygningskomplekset. Politiet så på denne porten som den store akilleshælen.

Dersom de nye rutinene i forbindelse med påska ikke hadde blitt innført, kunne ransutbyttet blitt mye større, mener Hammersmark.

– Der kunne det, den gang, være opp mot 200 millioner kroner, sier han.