Sol ute – sol inne blir ikke lenger et statlig krav

– Jeg synes det er veldig alvorlig, sier Lene Schmidt.

Hun er sosiolog og sivilarkitekt, og tok initiativ til underskriftskampanjen «Vi krever sol til nye boliger». Så langt har over 1800 signert oppropet.

De vil beholde paragraf 8.10 i Teknisk byggeforskrift, andre ledd:

«Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold.»

Videre står det i veiledningen at alle boenheter og felles utearealer bør ha sol minst fem timer hver dag ved vår- og høstjevndøgn.

Nå forsvinner paragrafen fra 1. juli, 2021. «Snipp, snapp snute, så var sola ute», som Schmidt skrev i et avisinnlegg i Klassekampen.

– Bare tenk i disse korona-tider hvor viktig det er med sol. Dette handler om folkehelse. Vi må ha boliger med et minimum av solinnfall, sier Schmidt.

• LES OGSÅ: Huset i skyggen av blokka

Sol er helse

Oppropet kommer fra fagnettverket «Bullby – byutviklingens lange linjer».

De protesterer, selv om forskriften fortsatt sier at det skal være «tilfredsstillende tilgang på dagslys i rom for varig opphold».

– Dagslys og sol er to ulike ting. Solstråler har en egen betydning for helse og trivsel. Poenget er at du skal kunne ha en mulighet til å velge å slippe solen inn, sier Schmidt.

Også Per Th. Grimnes har undertegnet oppropet. Han er pensjonert sivilarkitekt og har fulgt byplanleggingen i Stavanger i mange år.

– Solen er en viktig trivselsfaktor. Ikke minst her på vestlandet hvor vi ikke har så mye sol. Da er det fantastisk å kunne dra nytte av den når den er der.

Kommunene skal bestemme

Dagens byggeforskrift kom i 2017, men fjerningen av sol-paragrafen ble utsatt i fire år. Det var for at kommunene skulle få tid til å tilpasse seg.

Angående solforhold skal de nå kun forholde seg til plan- og bygningsloven, som sier:

«Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.» (§ 29.2)

Det holder ikke for kritikerne.

– Det står ikke et ord om sol her. Vedtaket er fattet på feil grunnlag. All forskning tilsier at kommunene må ha statlig regelverk i ryggen for at det skal ha noen effekt, sier Schmidt.

Overlater til kommunene

Kommunal- og moderniseringsdepartementet stoler på kommunene.

– Sollys er viktig. Men det er ingen vits i å regulere dette både i loven og byggteknisk forskrift, sier statssekretær Heidi Karin Nakken (H).

– Men det står ikke noe om sollys i plan- og bygningsloven?

– Nei, men kommunene skal stille konkrete krav om lysforhold i sine reguleringsplaner. De kjenner sine lokale forhold best, og må veie ulike hensyn opp mot hverandre. Hver kommune er unik og hver byggesak er unik.

Stoler ikke på politikerne

Bygging av høyhus og blokker sentralt i byene, og langs kollektivaksene, har skutt fart de siste årene.

Klimaeffekten og behovet for sentrumsnære arbeidsplasser er begrunnelsen. Men denne politikken har også en skyggeside – bokstavelig talt.

– Bare se på det omstridte høyhuset K8 i Stavanger. Både naboer, kommunedirektøren og Riksantikvaren hadde sterke innvendinger. Kommunestyret sa likevel ja til å rive Misjonskirken og sette opp et bygg på 16 etasjer, sier Grimnes.

Norske arkitekters landsforbund (NAL), er også kritiske til endringen.

– Plan- og bygningsloven burde vært revidert og tydeliggjort først. Nå tas et viktig kvalitetskrav bort, uten at det er presisert hva det erstattes av, sier president i NAL, Gisle Løkken.

NAL etterlyser tydeligere krav til sollys.

– Dette har selvsagt med livskvalitet å gjøre, og når krav ikke lenger står spesielt i lovverket, vet vi av erfaring at det lett blir borte når utbyggere skal maksimere tomteutnyttelse og fortjeneste.

Lene Schmidt innser at de er seint ute, men håper staten vil reversere endringen.

– Det er lov å håpe. Det er ingen skam å snu.